Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Store norske leksikon
Storemedisinskeleksikon

akonitin

Skrevet av

Akonitin
Akonitin er et meget giftig plantestoff som kan isoleres fra storhjelm (Aconitum napellus) og andre arter i hjelmslekta.
Akonitin
Lisens:CC BY SA 3.0

Akonitin er et meget giftig plantestoff som finnes i planter somstorhjelm og andre arter ihjelmslekta (Aconitum). Det er kjemisk sett etalkaloid og virker ved å lamme muskel- og nerveceller. Inntak av stoffet kan forårsake puste- oghjertestans.

Faktaboks

Uttale

akonitin

Også kjent som

aconitin

Forekomst i naturen

Storhjelm
Akonitin forekommer i planter ihjelmslekta, blant annet istorhjelm,prakthjelm og oktoberhjelm.

Akonitin forekommer i planter ihjelmslekta, blant annet istorhjelm,prakthjelm og oktoberhjelm (Aconitum carmichaelii). Ityrihjelm finnes mest av lappakonitin, et beslekta alkaloid som er noe mindre giftig enn akonitin. Innhold av akonitin varierer avhengig av voksested, tidspunkt på året og miljøforhold. Stoffet finnes i alle plantedeler, høyest innhold finnes i røttene. Storhjelm er rapportert å inneholde mellom 0,2 og 2 prosent akonitin; innholdet er høyest under blomstring i juni og juli.

Beslekta stoffer er mesakonitin og hypakonitin. Mesakonitin har tilsvarende giftighet som akonitin, mens hypakonitin anslås å være mer giftig.

Virkninger på nerve- og muskelceller

Akonitin forstyrrer nerveimpulser inerveceller og signalene tilmuskelceller. Slike nervesignaler er avhengig av at spenningsstyrte natriumkanaler som finnes icellemembranen både åpnes og lukkes kontrollert. Aktivering av natriumkanalene er nødvendig for å sende nerveimpulser. Da går det en strøm av natriumioner gjennom kanalen og inn i cellen. Vanligvis lukkes kanalen raskt etter aktivering. Når akonitin binder seg til natriumkanalene, fører det til at kanalene holder seg åpne lengre, dette forstyrrer spenningen mellom innsiden og utsiden av cellen (membranpotensial), som igjen påvirker signaloverføringen mellom nerveceller eller nervecelle og muskelcelle.

Forgiftningssymptomer

Inntak av akonitin påvirker bådemage-tarmkanalen,nervesystemet og hjerte-karsystemet. Symptomer kan inntre etter få minutter og inkluderer nummenhet i ansikt og munn, kribling på huden (parestesi),kvalme,diaré,oppkast og magesmerter. Videre kan symptomer som svette eller frysninger,kramper oghyperventilasjon inntreffe.

Symptomer vil avhenge av hvor mye stoff som er inntatt og i hvilken form. Akonitin kan absorberes gjennomhud ogslimhinner, og forgiftningssymptomer kan også oppstå etter direkte hudkontakt. Dødelig dose for en voksen person er anslått å være om lag to milligram (inntatt gjennom munnen) og skyldes puste- eller hjertestans.

Kjemiske egenskaper

Strukturformel akonitin
Akonitin er et diterpenoidalkaloid. Molekylet inneholder en acetylgruppe og en benzoylgruppe og disse gruppene er essensielle for at akonitin skal utøve en toksisk effekt. Akonitin er et relativt ustabilt molekyl og esterbindingene til acetyl- og benzoylgruppene kan brytes og det dannes da mindre giftige molekyler.
Strukturformel akonitin
Lisens:CC BY SA 3.0

Akonitin klassifiseres som et C19-diterpenoidalkaloid og består av et komplekst heksa-syklisk karbonskjelett hvor ettnitrogenatom inngår i en av ringene. Nitrogenatomet har basiske egenskaper. Stoffet omtales også som acetylbenzoylakonin. Molekylet inneholder enesterbundetacetylgruppe i posisjon 8 og en benzoylgruppe esterbundet i posisjon 14. Disseesterne er essensielle for at stoffet skal utøve entoksisk effekt. Stoffet er relativt ustabilt og kan brytes ned gjennomhydrolyse til benzoylakonin (mindre giftig) og akonin (ikke giftig). Akonitin løses lett i alkohol og andre organiskeløsemidler, men har dårlig løselighet i vann.

  • Kjemisk formel: C34H47NO11
  • Molekylvekt: 645,74 g/mol
  • Smeltepunkt: 204 °C

Historie og tradisjonell bruk

Akonitin ble første gang beskrevet i røttene fra storhjelm i 1833 av tyskerne Philipp Lorenz Geiger (1785–1836) og Ludwig Hesse, men den kjemiske strukturen ble først bestemt i 1959.

Planter som inneholder akonitin har vært brukt som middel for å dreperovdyr, og pressaft som pile- eller spydgift.Aconitum-planter er brukt som middel for å ta livet av mennesker, og også brukt som mordvåpen iAgatha Christies novelle «4:50 fra Paddington» og i boka «Lek med speil».

Aconitum-arter har lang tradisjon sommedisinplanter. I tradisjonell kinesisk medisin inngår de i mer enn 600 ulike sammensetninger, blant annet somsmertestillende middel,betennelsesdempende middel, og motkreft. I Europa ble storhjelm benyttet som medisin og brukt mot blant annet nervesmerter oggikt. Før Aconitum-røtter kan brukes som medisin, er riktig tilberedning viktig og inkluderer blant annet bløtlegging og koking av røttene. Dette gjøres for å bryte ned alkaloidene til mindre giftige molekyler, og kan redusere akonitin-innholdet med opptil 90 prosent. Likevel er det stor risiko forbundet med inntak, og en rekke forgiftningstilfeller og dødsfall er rapportert som følge av tradisjonell medisinsk bruk av Aconitum.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Wangensteen, Helle:akonitin iStore medisinske leksikon på snl.no. Hentet fra https://sml.snl.no/akonitin

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forFarmakognosi

Helle Wangensteen
Professor i farmakognosi, Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp