Akonitin forekommer i planter ihjelmslekta, blant annet istorhjelm,prakthjelm og oktoberhjelm (Aconitum carmichaelii). Ityrihjelm finnes mest av lappakonitin, et beslekta alkaloid som er noe mindre giftig enn akonitin. Innhold av akonitin varierer avhengig av voksested, tidspunkt på året og miljøforhold. Stoffet finnes i alle plantedeler, høyest innhold finnes i røttene. Storhjelm er rapportert å inneholde mellom 0,2 og 2 prosent akonitin; innholdet er høyest under blomstring i juni og juli.

Beslekta stoffer er mesakonitin og hypakonitin. Mesakonitin har tilsvarende giftighet som akonitin, mens hypakonitin anslås å være mer giftig.

Akonitin forstyrrer nerveimpulser inerveceller og signalene tilmuskelceller. Slike nervesignaler er avhengig av at spenningsstyrte natriumkanaler som finnes icellemembranen både åpnes og lukkes kontrollert. Aktivering av natriumkanalene er nødvendig for å sende nerveimpulser. Da går det en strøm av natriumioner gjennom kanalen og inn i cellen. Vanligvis lukkes kanalen raskt etter aktivering. Når akonitin binder seg til natriumkanalene, fører det til at kanalene holder seg åpne lengre, dette forstyrrer spenningen mellom innsiden og utsiden av cellen (membranpotensial), som igjen påvirker signaloverføringen mellom nerveceller eller nervecelle og muskelcelle.

Inntak av akonitin påvirker bådemage-tarmkanalen,nervesystemet og hjerte-karsystemet. Symptomer kan inntre etter få minutter og inkluderer nummenhet i ansikt og munn, kribling på huden (parestesi),kvalme,diaré,oppkast og magesmerter. Videre kan symptomer som svette eller frysninger,kramper oghyperventilasjon inntreffe.

Symptomer vil avhenge av hvor mye stoff som er inntatt og i hvilken form. Akonitin kan absorberes gjennomhud ogslimhinner, og forgiftningssymptomer kan også oppstå etter direkte hudkontakt. Dødelig dose for en voksen person er anslått å være om lag to milligram (inntatt gjennom munnen) og skyldes puste- eller hjertestans.

Akonitin klassifiseres som et C19-diterpenoidalkaloid og består av et komplekst heksa-syklisk karbonskjelett hvor ettnitrogenatom inngår i en av ringene. Nitrogenatomet har basiske egenskaper. Stoffet omtales også som acetylbenzoylakonin. Molekylet inneholder enesterbundetacetylgruppe i posisjon 8 og en benzoylgruppe esterbundet i posisjon 14. Disseesterne er essensielle for at stoffet skal utøve entoksisk effekt. Stoffet er relativt ustabilt og kan brytes ned gjennomhydrolyse til benzoylakonin (mindre giftig) og akonin (ikke giftig). Akonitin løses lett i alkohol og andre organiskeløsemidler, men har dårlig løselighet i vann.

• Kjemisk formel: C₃₄H₄₇NO₁₁
• Molekylvekt: 645,74 g/mol
• Smeltepunkt: 204 °C

Akonitin ble første gang beskrevet i røttene fra storhjelm i 1833 av tyskerne Philipp Lorenz Geiger (1785–1836) og Ludwig Hesse, men den kjemiske strukturen ble først bestemt i 1959.

Planter som inneholder akonitin har vært brukt som middel for å dreperovdyr, og pressaft som pile- eller spydgift.Aconitum-planter er brukt som middel for å ta livet av mennesker, og også brukt som mordvåpen iAgatha Christies novelle «4:50 fra Paddington» og i boka «Lek med speil».

Aconitum-arter har lang tradisjon sommedisinplanter. I tradisjonell kinesisk medisin inngår de i mer enn 600 ulike sammensetninger, blant annet somsmertestillende middel,betennelsesdempende middel, og motkreft. I Europa ble storhjelm benyttet som medisin og brukt mot blant annet nervesmerter oggikt. Før Aconitum-røtter kan brukes som medisin, er riktig tilberedning viktig og inkluderer blant annet bløtlegging og koking av røttene. Dette gjøres for å bryte ned alkaloidene til mindre giftige molekyler, og kan redusere akonitin-innholdet med opptil 90 prosent. Likevel er det stor risiko forbundet med inntak, og en rekke forgiftningstilfeller og dødsfall er rapportert som følge av tradisjonell medisinsk bruk av Aconitum.

• alkaloider
• storhjelm
• giftige planter

• Tidsskriftet for Den norske legeforening: Planter – det perfekte mordvåpen?

• Helsebiblioteket: Storhjelm, tyrihjelm og andre akonitinholdige planter – behandlingsanbefaling ved forgiftning