Afrikansk sovesyke forekommer i de fleste land mellomSahara ogSør-Afrika, og 70 millioner mennesker ansees å leve i risikoområder, det såkalte «tsetsebeltet». Infeksjonen utgjør en trussel i 36 land i Afrika.

IfølgeWHO var 97 % av rapporterte tilfeller av afrikansk sovesyke forårsaket av infeksjon medT. brucei gambiense i 2023, og det ble rapportert at 675 mennesker fikk påvist infeksjonssykdommen. Det ble rapportert 24 nye tilfeller av den østafrikanske varianten av sovesyke, som skyldes protozoenT. brusei rhodesiense i 2023.

Antallet nye tilfeller er redusert betydelig de siste 20 årene, og er i dag på et historisk lavt nivå. Dette skyldes innføring av overvåkningsprogram og forebyggende tiltak, inkludert blant annet vektorkontroll.

Det finnes ingenvaksine mot sykdommen, og ingenlegemidler man kan bruke som forebyggende medisin. For å unngå å bli smittet, er det derfor viktig å unngå stikk avtsetsefluer i områder hvor det er kjent at sovesyke forekommer.

Risikoen for å bli smittet ved opphold eller reiser i Afrika er erfaringsmessig liten.

På stikkstedet dannes ofte, særlig ved den østafrikanske formen, en hevelse og eventuelt et sår. Fra såret kan protozoene spre seg iblod oglymfe, og giallmennsymptomer somfeber,hodepine og lignende. Det kan også komme symptomer fra en rekke andre organer, men etter hvert spesielt frahjernen oghjernehinnene. Hvis hjernen og hjernehinnene rammes (meningoencefalitt), blir pasienten økende trett og får andrenevrologiske symptomer, og etter hvert bevissthetstap, derav navnetsovesyke.

Det kliniske bildet ved den østafrikanske formen er mer akutt og generelt mer alvorlig enn ved den vestafrikanske, hvor forløpet er langtrukkent og kan vare i månedsvis.

Ubehandlet har sykdommen 100 prosentdødelighet.T. b. rhodesiense gir en akutt infeksjon som kan ende med døden i løpet av få uker, mensT. b. gambiense gir en kronisk infeksjon som pasienten kan gå med i måneder og år før alvorlige symptomer opptrer.

Diagnose stilles vanligvis ved å påvise parasitter i blod ellerspinalvæske. VedT. b. gambiense kan det være vanskelig å påvise parasitter i blod, særlig i sent stadium. VedT. b. gambiensekan parasitter ofte påvises iaspirat fralymfeknuter i nakken. Aspirat frabeinmarg kan også noen ganger være en nyttig diagnostisk metode. Ogsåserologiske undersøkelser kan også gi sterke holdepunkter for diagnosen.

Medikamentene som brukes i behandlingen av sovesyke har betydelige mangler eller har vært beheftet med betydeligebivirkninger.

Når man skal velge medikamentell behandling, er det svært viktig å avgjøre om infeksjonen har gått over fra blod tilsentralnervesystemet. Ubehandlet vil pasienter med sovesyke dø av infeksjonen og ledsagende betennelse i hjernen og hjernehinnene (meningoencefalitt).

Suramin brukes vanligvis til behandling av tidlig stadium avT. b. rhodesiense. Tidlig stadium avT.b. gambiense behandles oftest med pentamidin. Sent stadium av begge typene kan behandles med melarsoprol, men ved T. b. gambiense brukes også eflornitin.

Selv om sovesyke er et betydelig helseproblem i deler av Afrika, er risikoen for å bli smittet av sovesyke under opphold i Afrika erfaringsmessig liten. Man må derfor tilstrebe å redusere mengden tsetsefluer og unngå å bli stukket av fluene. Det finnes ingen vaksine.

• tropesykdommer
• sovesyke
• Chagas' sykdom

• WHO, 2023: Trypanosomiasis, human African sleeping sickness