Non-HDL-kolesterol omfatter alle fettholdige partikler (lipoproteiner) som bidrar til åreforkalkning (aterosklerose) i blodbanen. Disse lipoproteinene er:

• LDL-kolesterol (low-density lipoprotein)
• VLDL (very low-density lipoprotein)
• IDL (intermediate density lipoprotein)
• lp(a) (lipoprotein lille a)
• kylomikron-rester

Non-HDL-kolesterol kan beregnes ut ifra totalkolesterol og HDL-kolesterol, og det er også egnet for ikke-fastende prøvetakning. Internasjonale retningslinjer anbefaler evaluering av non-HDL-kolesterol som en del av risikovurderingen for hjertesykdom forårsaket avaterosklerose, spesielt hos pasienter med høyetriglyserider,diabetes type 2,overvekt og andremetabolske risikofaktorer.

Beregning av non-HDL-kolesterol kan gjøres vedsykehus eller på legekontorer hvorlipidprofiler tilbys. Non-HDL-kolesterol beregnes samtidig med måling av totalkolesterol og HDL-kolesterol etter formelen:

non-HDL-kolesterol = totalkolesterol – HDL-kolesterol

Hvis totalkolesterol er 5 mmol/L og HDL er 1 mmol/L, blir non-HDL-kolesterol 4 mmol/L (5 – 1 = 4).

Resultatet oppgis imillimol per liter (mmol/L) i Norge. En del internasjonal litteratur bruker mg/dL, noe som gir helt andre tall. En tilleggsanalyse av apoB-lipoprotein kan bekrefte antall non-HDL-kolesterolpartikler iblodbanen.

Referanseområder for non-HDL-kolesterol er ikke entydig etablert. Likevel er det generelt akseptert at verdier over 3,8 mmol/L er uheldig. Det kan gi en høyere risiko for aterosklerose og hjerte- og karsykdommer.

I vurdering av non-HDL-kolesterol er det også viktig å ta hensyn til andre faktorer som gir risiko for aterosklerotisk hjertesykdom. Dette inkluderer overvekt,bukfedme, høytblodsukker, høyt blodtrykk, medisiner, usuntkosthold og lavtfysisk aktivitetsnivå,røyking, samt skadelig bruk avalkohol og andre rusmidler. Tidligere hjertesykdom, familiehistorie oggenetikk påvirker også det totale risikobildet.

Ifølge europeiske retningslinjer (ESC Guidelines 2021) anbefales det at non-HDL-nivået holdes under 3,4 mmol/L ved moderat risiko, under 2,6 mmol/L ved høy risiko og under 2,2 mmol/L ved meget høy risiko for hjerte- og karsykdommer, samt alle som allerede har hatt eller har slik sykdom. Non-HDL-kolesterolet kan reduseres avkolesterolsenkende midler somstatiner samt av fysisk aktivitet,sunnere kosthold ogvektreduksjon. Et kosthold med mindremettet fett og merkostfiber,flerumettet fett og sunneplantestoffer har kolesterolsenkende effekter. Ved overvekt og fedme vil vektreduksjon ha en gunstig effekt på kolesterolnivåer og øvrige risikofaktorer for aterosklerotisk hjertesykdom.

Non-HDL-kolesterol spiller en viktig rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Høye nivåer fører til kolesteroloppbygging i arteriene (aterosklerose eller åreforkalking), noe som kan resultere i redusert blodgjennomstrømning og dannelse av arterielleblodpropper som blant annet kan gihjerteinfarkt oghjerneslag.

Partikler som er bygget opp av apolipoprotein B slik somLDL er nødvendig for å drive prosessen åreforkalkning/aterosklerose. Reduksjon av LDL-kolesterol senker risiko for hjerte- og karsykdommer, og bruk av kolesterolsenkende statiner er mye brukt, enten alene eller i kombinasjon med andrepreparater. Ved intensivert kolesterolsenkende terapi kan det oppstå svært lave nivåer av LDL-kolesterol (under 0,5 mmol/L), uten at det har blitt vist å føre til noen uheldige konsekvenser.

Lipoprotein lille a (forkortet Lp(a)) har trolig hatt en rolle i sårtilheling ogforebygging av blødninger ved skade hosurmennesket, og nivåene er genetisk bestemte. 75 prosent av den norske befolkning har medfødte lave nivåer av Lp(a), som ikke gir økt risiko for åreforkalkning. 25 prosent har forhøyede nivåer, men i de fleste tilfeller har dette liten effekt på åreforkalkningsprosessen. Imidlertid kan de med de høyeste verdiene av Lp(a) ha en betydelig økt risiko som følge av dette lipoproteinet.

VLDL, IDL og kylomikroner spiller en rolle i transporten av fettstoffer, inkluderttriglyserider og kolesterol til kroppensvev. Høye nivåer av disse lipoproteinene er også knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom samt metabolske forstyrrelser, sominsulinresistens, type 2-diabetes ogfedme.

Samlet gir analysen av non-HDL-kolesterol en omfattende vurdering av alle disse partiklene, og gir dermed viktig informasjon for risikovurdering og behandling av pasienter med risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er grunnen til at non-HDL-kolesterolmåling som regel inngår i rutinemessighelsekontroll og undersøkelse av risikofaktorer for hjertesykdom.

• aterosklerose
• kolesterol
• hjerte- og karsykdommer

• ESC Guidelines 2021
• Fürst Medisinsk Laboraturium