
EKG

EKG er en hjerteundersøkelse som brukes til å registrere deelektriske spenningsforskjellene som oppstår i hjertemuskulaturen (myokard) nårhjertet arbeider.
Faktaboks
- Etymologi
forkortelse forelektrokardiografi; avelektro-, 'elektrisk',kardia-, 'hjerte' oggraphein, 'tegne, skrive'
- Også kjent som
- engelsk:electrocardiography, ECG
EKG brukes blant annet i diagnostikk avhjerterytmeforstyrrelser oghjerteinfarkt. Undersøkelsen er rask, ufarlig og krever lite utstyr. EKG kan utføres på sykehus, legevakt og ofte i ambulanse og på en del fastlegekontorer. Selve undersøkelsen kan ta så lite som noen få sekunder.
Noen ganger kan EKG være lett å tolke, og da får man diagnosen raskt. Andre ganger er forandringene i EKG-et vanskeligere å tolke og må gjøres av hjertespesialister.
Bruk
EKG brukes i diagnostikk av
- Hjerterytmeforstyrrelser (arytmier): for raske eller for langsomme hjerteslag, uregelmessige hjerteslag eller hjerteslag som startes unormalt
- Ledningsforstyrrelser i hjertet (hjerteblokk)
- Betennelse i hjertemuskulatur (myokarditt) eller hjertepose (perikarditt)
- Oksygenmangel (iskemi) i hjertemuskelen (angina pectoris,hjerteinfarkt)
Bakgrunn

Et lite, elektrisk signal fra enhjertemuskelcelle kan utløse etaksjonspotensial i en nabocelle, og den trekker seg så sammen og sender videre en elektrisk strømpuls som aktiverer nabocellene. Slik blir det dannet en bølge av strøm som aktiverer hele hjertemuskelen til et hjerteslag. Den samlede elektriske aktiviteten kan registreres med et EKG-apparat.
- Les mer omhjertets elektrofysiologi.
Hjertets ledningssystem
Hjertet har et spesialisert ledningssystem som lager impulser som overføres fra forkamrene til hovedkamrene. Normalt starter impulsene isinusknuten høyt ihøyre forkammer. Herfra sprer de seg utover forkamrene, forsinkes gjennom den såkalteAV-knuten nede mot hovedkamrene, og aktiverer dem gjennom raskt ledendemuskelfibre.
- Les mer omhjertets ledningssystem.
Utstyr
Strømmen som oppstår ihjertemuskelcellene kan registreres medelektroder på huden. Elektrodene sitter festet på klebelapper. De svake strømmene som fanges opp, sendes til EKG-apparatet. Ved standard hvile-EKG festes 10 klebelapper på armer, bein og brystkasse. Apparatet kobler dem opp slik at man kan vurdere hjertets elektriske aktivitet fra 12 vinkler (avledninger).
EKG-apparatet er i prinsippet enforsterker. Siden all muskulatur danner strøm under aktivitet og kan gi forstyrrende muskelstøy, må personen slappe av under registreringen. Fordi det er litt forskjell mellom signalfrekvensen fra vanligetverrstripede muskler (skjelettmuskler) og hjertemuskelen, har apparatet filtre som fjerner mye av de uønskede signalene fra tverrstripete muskler, og fra vekselstrøm fra nettet og elektriske apparater i nærheten.
Signalene går så til en skjerm og/eller skriver, og registreringen er klar for tolkning. Mange apparater har innebygd måle- og tolkningsprogrammer, men disse er ennå ikke gode nok til at man kan stole fullt på dem.
De 12 avledningene

EKG-signaler bygger i utgangspunktet på spenningsforskjell mellom to elektroder. Spenningen mellom to elektroder kalles enavledning. Basert på de 10 elektrodene lager EKG-apparatet som regel 12 avledninger. Disse viser hjertets elektriske aktivitet fra forskjellige vinkler.
Det er tre standardavledninger som stammer fra armer og ben. De måler følgende spenninger:
- mellom armene (I)
- mellom høyre arm og venstre ben (II)
- mellom venstre arm og bena (III)
Senere kom tre nye standardavledninger til, som viser spenningsforskjellen mellom én arm-og benelektrode og de andre sammenkoblet til en motpol. De betegnes som aVR, aVL og aVF. «a» står foraugmented (forsterket), «V» forspenning (volt), og R (right), L (left) og F (foot) for posisjonen signalene registreres fra. Disse kalles for unipolare avledninger.
- høyre arm mot venstre arm og ben: aVR eller omkoblet: −aVR
- venstre arm mot høyre arm og venstre ben
- venstre ben mot begge armene
Til slutt kommer de seks avledningene fra brystveggen (V1–V6), som registrerer spenningsforskjellene fra forsiden av hjertet fra høyre (V1) til venstre (V6).
Andre EKG-apparater
I ambulanser, på overvåkings- og intensivavdelinger og ofte på operasjonsstuer registreres noen EKG-avledninger som vises på en skjerm. Det fins også opptakere som sender signaler trådløst til en base (telemetri-EKG). Vi har langtidsopptakere som samler opp signaler fra klebeelektroder på brystet gjennom 24 timer eller flere dager (Holter-opptak). Signalene analyseres i en avspiller, som regel på sykehus.
Det fins også håndholdte små apparater som kan registrere signalene mellom høyre og venstre hånds fingre, ogsmartklokker som gjør enkle registreringer. Innoperert utstyr kan fange opp og lagre signaler som kan leses av trådløst, for eksempel rytmeovervåkere som kan legges inn under huden på brystveggen (ILR), ogpacemakere og innopererte hjertestartere (ICD) som alle kan fange opp forstyrrelser i hjerterytmen.
Gjennomføring
Standard 12-kanals hvile-EKG

Indikasjoner: Hvile-EKG er nyttig ved mistanke om hjerterytmeforstyrrelser, ved alle former for hjertesykdom, ved vurdering etter besvimelser og som rutinekontroll veddiabetes ogblodtrykksykdom.
EKG tas mens pasienten ligger avslappet i et rom med komfortabel temperatur, så skjelving og annen muskeluro minimeres og hjertet ligger i «hvileleie» (det synker ned ved oppreist stilling).
Seks elektroder festes på definerte plasser på brystkassen, og det festes en elektrode på hvert håndledd og på hver ankel. Alle elektrodene kobles til EKG-apparatet med en kabel. Så gjøres en 5–10 sekunders registrering. Hvis kvaliteten på opptaket er god, er det hele over, og klebelappene fjernes. EKG-signalene vises på en skjerm eller papirutskrift som vanligvis viser hastighet på 25 eller 50 millimeter per sekund. Man må kjenne til hastigheten på utskriften for å kunne regne ut tid mellom ulike kjennemerker i EKG-signalet.
Arbeids-EKG
Før ble såkaltarbeids-EKG brukt som hovedverktøy ved mistanke om kranspulsåresykdom (koronarsykdom), som for eksempelhjertekrampe (angina pectoris), for å avklare om pasienten skulle utredes videre. Ettersom arbeids-EKG kan gi falske svar, vektlegges i dag sykehistorie og risikofaktorer mer, og enklere bildediagnostikk somCT angiografi er mer brukt nå. Noen arytmier kan utløses ved arbeidstest, som da er nyttig diagnostisk. Hjertets yteevne kan også måles ved arbeids-EKG, særlig ved samtidig måling av lungefunksjonen (ergo-spirometri). Det brukes mye av toppidrettsfolk og for å vurdere pasienter med hjertesvikt.
Ved arbeids-EKG blir det mye støysignaler fra armer og bein. Derfor festes elektrodene på skuldre og magen istedenfor håndledd og ankler. Det brukes også et kraftigere støyfilter mot muskeluro. Det samme gjelder for overvåking,telemetri og langtidsopptak.
Langtids EKG-registrering (Holter-EKG)
Ved mistenkt arytmi, som ved symptomer som urolig puls, hjertebank, svimmelhetsanfall eller besvimelse, er langtids EKG-registrering nyttig. Ikke alle merker sine arytmier, og dersom de ikke stadig er tilstede, vil de sjelden fanges i et hvile-EKG. For forskningsformål kan undersøkelsen gi informasjon om balansen i detautonome nervesystemet.
Pasienten får elektrodene festet på brystet, koblet til en bærbar opptaker, og skal være i normal aktivitet. Opptakeren leveres tilbake for avspilling til avtalt tid, og en analyseenhet gir rapport der hvert eneste hjerteslag er vurdert.
Normalt EKG
Et normalt EKG består av avrundete bølger og skarpe takker som avviker fra en rett grunnlinje. Utslagene har fått navn alfabetisk fra P til T. Man måler utslagenes vertikale høyde eller dybde (amplitude) i millimeter, og dessuten deres horisontale lengde (i tid). Det er også verdifull informasjon i intervallene mellom utslagene, for eksempel PQ-intervallet.
P-bølgen og PQ- eller PR-intervallet
QRS-komplekset viser starten på hovedkamrenes aktivering. Impulsene spres raskt gjennom ledningssystemet, nesten samtidig til begge hovedkamrene, så QRS-komplekset får sine skarpe takker.
Q-takken er det første negative utslaget i QRS-komplekset. Den blir ofte varig dypere og bredere etter ethjerteinfarkt.
R-takken er første positive utslag i QRS-komplekset. Den er høy over venstre hovedkammer, fordi muskelveggen her er tykk.
S-takken er negativ og avslutter aktiveringen av hovedkamrene i J-punktet, som er knekken der grunnlinjen starter.
ST-segmentet
ST-segmentet ligger mellom QRS-komplekset og T-bølgen. Det er her hjertemuskelen trekker seg sammen (systolen). Normalt følger ST-segmentet grunnlinjen, men det kan være løftet eller senket hvis membranpotensialet i deler av hjertet ikke er i presis samme fase, for eksempel hvis hjertemuskelcellene ikke får nok oksygen. Dette ligger til grunn for inndeling av hjerteinfarkt i STEMI og non-STEMI (ST-elevation myocardial infarction).
T-bølgen og QT-intervallet
T-bølgen viser avslutningen av hjerteslaget (systolen). Her skjer gjenoppbyggingen (repolarisering) av muskelcellenes hvilemembranpotensial. Den er avrundet fordi systolen har ulik varighet i de forskjellige delene av kamrene. Den peker som regel samme vei som QRS-komplekset.
QT-intervallet ligger mellom Q-takken og T-bølgens start. QT-tiden viser systolens varighet. For lang (og sjelden, for kort) QT-tid disponerer for farlige hjertebankanfall (lang QT-tid-syndrom).
U-bølge
Det hender en liten U-bølge kommer rett etter T-bølgen. Det er som regel en normalvariant.
Grunnlinjen
Grunnlinjen sees normalt mellom P-bølgen og starten av QRS-komplekset, i ST-segmentet og i diastolen mellom T-bølgens slutt og neste QRS-kompleks (diastolen). Her slapper hjertemuskelen av (diastolen) mens muskelcellene arbeider intenst med å gjenopprette den opprinnelige ionefordelingen (repolarisering) slik at cellene igjen blir klare for det neste slaget.
Tolkning av EKG
Alle leger læres opp i EKG-tolkning i studiet og somLIS1-leger. Tolkning av EKG kan imidlertid være krevende, og mange trenger iblant hjelp fra mer erfarne kolleger (indremedisinere, hjertespesialister).
Korrekt tolkning krever at man vurderer EKG ut fra personens alder, kjønn og fysisk treningsgrad, i tillegg til den kliniske problemstillingen. Det som er normalvariasjon hos en veltrent ung mann, kan for eksempel være sykdomstegn hos en gammel dame.
Mange EKG-apparater utfører målinger og foreslår diagnoser, men de gir ofte feil svar og «helgarderer» med alvorlige diagnoser der det egentlig er normale forhold.
Eksempler på funn





En SVES (supraventrikulær ekstrasystole) skyldes at forkamrene aktiveres for tidlig og hovedkamrene følger etter. Det blir et ekstraslag. Dette kan merkes som om hjertet gjør et hopp i brystet, men er ufarlig.
Forkammerflimmer (atrieflimmer) vises ved at det ikke er P-bølger, og hjertet slår uregelmessig, vanligvis raskt. Ved uregelmessig puls hos syke og eldre bør det tas EKG fordi mange med atrieflimmer bør få behandling medantikoagulasjonsmedisin («blodfortynnende») for å forebyggeblodpropp.
Ved oksygenmangel i deler av hjertemuskelen kan en ofte se horisontal eller hellende senkning av ST-segmentet. Det kan være vedhjertekrampe (angina pectoris) eller ledd i utviklingen av ethjerteinfarkt. Ved mistanke om sykdom ikoronararteriene kan undersøkelsen suppleres med et EKG som tas mens pasienten anstrenger seg fysisk, for eksempel på en ergometersykkel (arbeids-EKG). Ved å belaste hjertet kan man i noen tilfeller påvise sykelige forandringer som ikke gir seg til kjenne så lenge pasienten er i ro.
Ved et akutthjerteinfarkt kan oksygenmangel ramme hjerteveggen fra ytterst til innerst. Over skaden vil vi kunne se løft av ST-segmentet, et STEMI (ST Elevation Myocardial Infarction). Ved forbigående blodmangel (angina pectoris) og infarkt hvor skaden ikke går gjennom hele veggen, kan man se senkning av ST-segmentet. Et hjerteinfarkt ødelegger en del av hjertemuskelen, og det forandrer ofte QRS-komplekset: Q-takken blir dyp og bred og R-takken reduseres eller forsvinner. Ut fra disse forandringene kan man lokalisere hvor i hjertet skaden er inntruffet.
Historikk

Midt på 1800-tallet fant man ut at en muskel som ble stimulert med elektrisk strøm, trakk seg sammen, og etter hvert også at muskelarbeid genererte strøm. Den nederlandskefysiologenWillem Einthoven var den første som fikk gode målinger av dette med oppfinnelsen strenggalvanometeret (1901) som målte små strømmengder langt mer presist enn før. For å få målinger, måtte Einthoven få strukket en 1½ km lang kabel fra laboratoriet sitt og bort til sykehuset for å få pasienters EKG.
Einthoven beskrev P- og T-bølgene, samt QRS-komplekset. Han viste også forandringene ved de vanligste rytmeforstyrrelsene og hjertemuskelsykdommene. Hans første viktige publikasjon om EKG kom i 1903, og i 1924 fikk hanNobelprisen for oppfinnelsen av EKG-apparatet og den kliniske utnyttelsen av det. Det første apparatet veide 270 kg, og et EKG-opptak krevde innsats fra fem personer.
Einthoven brukte bare «standardavledningene» I, II og III, men den amerikanske hjertelegen Frank Norman Wilson (1890–1952) koblet polene sammen slik at man også fikk «unipolare avledninger» i 1934. Etter forbedringer av Emanuel Goldberger (1913–1994) i 1942 ble de 12 avledningene som i dag brukes i hvile-EKG utviklet. I 1961 oppfant norskamerikaneren Norman Jeff Holter (1914–1983) en avspiller som analyserte langtids EKG-opptak («Holter-EKG»).
I Norge var overlege Nils B. Koppang trolig først ute, og han brukte EKG på Menighetssøsterhjemmets klinikk fra rundt 1916.Anton Jervell tok doktorgraden i 1936 på EKG-forandringer ved hjerteinfarkt. Han ble internasjonalt kjent for sine studier av arvelig lang QT-tid meddøvhet, en sjelden, men ofte dødelig hjerterytmeforstyrrelse. Selang QT-tid-syndrom.
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer (2)
skrevArvid Johansen
Finner uttrykket "Vivid E 90, god akustisk tilgang alle plan" i et mottatt Hjerte Ekkokardiografi Notat uten å skjønne hva det siktes til. Kanskje det kunne tas inni artikkelen?
svarteLine Marie Berteussen
Hei og tusen takk for kommentar. Her lurer jeg på om flere undersøkelser kan ha vært rapportert i samme notat? Vivid E 90 er et ultralydapparat for hjerteundersøkelse og meldingen synes å være en bekreftelse på at undersøkelsesforholdene er gode. og apparaturen fungerer som den skal. Les for øvrig gjerne vår artikkel om ultralydundersøkelse, ekkokardiografi og om hjertet.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forRytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet
