En person som er 170 centimeter høy og veier 65 kilogram vil dermed ha følgende BMI:

\[\frac{\textrm{65 kilogram}}{\textrm{1,7 meter} \times \textrm{1,7 meter}}=\textrm{22,5 kg/m}^2\]

BMI kan gi enindikasjon på om vekten er innenfor normalen. En BMI-verdi

• under 18,5 regnes somundervekt
• mellom 18,5 og 24,9 regnes som normal
• mellom 25 og 29,9 omtales ofte somovervekt
• over 30 omtales somfedme

BMI ikke tar høyde for sammensetning av kroppen. Overvekt og fedme er knyttet spesifikt til en for stor mengde fett på kroppen. Derfor kan BMI være misvisende som indikasjon på overvekt og fedme for enkeltpersoner. Dette gjelder spesielt personer med en kraftig beinbygning og/eller høymuskelmasse som følge av mye hard fysisk aktivitet (for eksempelstyrketrening). Hos dem kan den høye vekten skyldesmuskelvev ellerbeinvev heller ennfettvev. Problemet forsterkes av at muskler og bein har en høyere egenvekt enn fett.

Det finnes mange mer nøyaktige metoder som kan brukes for å måle kroppssammensetning, og dermed på en mer nøyaktig måte angi om man har et fedmeproblem eller ei. De fleste er imidlertid mye mer kompliserte og arbeidskrevende.

Den kanskje lettest tilgjengelige metoden er den som kallesbioelektrisk impedansemåling. Apparater som bruker denne teknikken finnes på mange treningssentre. Små mengder elektriske impulser sendes gjennom armer og bein, og beregner kroppssammensetningen gjennom å måle elektrisk motstand.

Enklere metoder som kan gi en indikasjon om fettmengde på kroppen er hudfoldtykkelse og livviddemåling (midjemåling).

• kosthold
• overvekt