BCG-vaksine
BCG-vaksine er et forebyggende tiltak mottuberkulose. Vaksinen består av svekkede levende tuberkelbasiller.
Faktaboks
- Etymologi
BCG er en forkortelse forBacillus Calmette Guerin.Bacillus er en type bakterie. De franske forskereneAlbert Calmette og Camille Guérin utviklet rundt 1910 bakteriestammen som brukes i vaksinen.
Vaksinen sprøytes inn i den øverste delen av huden. Det blir et lite sår som raskt gror. Det kan komme ufarlig hevelse i lymfeknuter i drenasjeområdet for vaksinasjonsstedet. Vaksinen beskytter mot den første tuberkulose-infeksjonen man kan få (primær tuberkulose), men hjelper ikke mot såkalt reaktivering av hvilende tuberkulose hvis man allerede er infisert med tuberkulosebakterien, ofte uten å merke det.
Tuberkulinprøven (Mantoux-prøven, tidligere Pirquet-prøven) kan slå om til positiv reaksjon ved tuberkuløs sykdom og etter vellykket vaksinasjon. Positiv reaksjon betyr altså at man har gjennomgått tuberkulose eller har blitt vaksinert. Negativ reaksjon betyr at man ikke har blitt utsatt for tuberkulosebakterien – verken som sykdom eller gjennom vaksine.
Lovregulering
I Norge ble BCG-vaksinasjon påbudt ved lov fra 1947 hos grupper av ikke-infiserte personer. Tuberkulin-prøven ble også påbudt ifølge samme lov. Påbudet om tuberkulinprøving gjaldt skoleelever i første og åttende klasse, med vaksinasjon av ikke-infiserte (tuberkulin-negative) i åttende klasse.
BCG-vaksinasjon av tuberkulin-negative personer gir positiv tuberkulinprøve hos mer enn ni av ti av individene, men gir varierende grad av beskyttelse, og eventuell beskyttelse varer bare i noen år.
Vaksinasjonsunntak
Pasienter medeksem skal ikke BCG-vaksineres. En er også tilbakeholdende med slik vaksinasjon ved visse svekkende sykdommer. BCG-vaksine har også kommet i bakgrunnen fordi det er kommet mer effektive medikamenter til å behandle tuberkulose. Setuberkulosemidler.
Tilleggseffekter
Innsprøyting av BCG-vaksine kan også øke motstanden motmikroorganismer uspesifikt, sannsynligvis fordi BCG aktiverermakrofager og virker som et hjelpestoff (enadjuvant). Dette prinsippet kan også brukes i behandling avblærekreft. Se ogsåtuberkulose og vaksine.
Historikk
De franske forskereneAlbert Calmette og Camille Guérin utviklet rundt 1910 bakteriestammen som brukes i vaksinen.
Vaksinen ble introdusert i Norge av legeneOlaf Scheel (1875–1942) ogJohannes Heimbeck (1892–1976), som var pionerer i det forebyggende tuberkulosearbeidet her til lands.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.