Enkelt søk|Begge ordbøkene
2 treff.Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Bokmålsordboka1 oppslagsord
personifisere
verb
Opphav
gjennomtysk,frafransk;fralatin , avpersona ‘person’ og-ficere ‘gjøre’Betydning og bruk
- la noe livløst, upersonligeller abstrakt få menneskelige trekk
Eksempel
- naturkreftene var personifisert i fortellingen
- brukt somadjektiv:
- han er den personifiserte ondskap
Nynorskordboka1 oppslagsord
personifisere
personifisera
verb
Opphav
gjennomtysk,fråfransk;frålatin , avpersona ‘person’ og-ficere ‘gjere’Tyding og bruk
- la noko livlaust, upersonlegeller abstrakt få menneskelege drag
Døme
- i åsatrua er naturkreftene personifiserte
- brukt som adjektiv:
- den personifiserte vondskapen