ringe (bokmål/riksmål)

1. (alderdommelig) Som ikke er verd mye.
   • Da du varringe i dine egne øyne ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel. 
     – 1. Sam 15, 17, Bibelen
2. (alderdommelig)Fattig

Uttale

[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noenuttale. Hvis du er fortrolig medIPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler enlydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan duspille inn uttalen oglaste den opp.

ringe (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Lage lyd ved enklokke.
   • De vakreste blomster, som kunneringe så vakkert, var stilt opp i gangene. Det var liv og røre, og det trakk slik i gangene at alle klokkene klang så man ikke fikk ørenslyd. 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen

   Han ringte i klokka for å fortelle at det var mat.

   Hun ringte på døra.

2. Bruke entelefon til å kalle opp noen til ensamtale.
   • Når det piper i telefonen som en sjøsyk fiolin
     er det noen somringer til meg. 
     – «Hallo! Hallo!», Knutsen og Ludvigsen

   Hun ringte til politiet.

Etymologi

[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noenetymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevether.

«ringe» inettutgaven avBokmålsordboka /Nynorskordboka.

ringe

1. ringe

Uttale

[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noenuttale. Hvis du er fortrolig medIPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler enlydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan duspille inn uttalen oglaste den opp.