Zurna (også kaltsurnay,zurla, latvisk horn, surla, sornai, zournas, zurma eller armensk Զուրնա) er en typetreblåseinstrument med dobbeltrørblad og konisk boring som forekommer påBalkan. Instrumentet er til utendørs bruk og spilles vanligvis sammen meddavul (basstromme) ianatolisk folkemusikk. Navnet kommer fratyrkiskezurna, som igjen kommer fra detpersiske ordet سرنایsurnāy[1][2], bestående av سورsūr («bankett, festmåltid») og نایnāy («siv, rør»). Zurna går også under navnetsopile iMidtøsten ogItalia. I Europa kjenner man zurnaen først og fremst under navnetskalmeie. ITyrkia spilles instrumentet tradisjonelt i bryllup.
Zurnaen stammer trolig fraPersia i tiden rundt 700 e.Kr. I perioden 900-1000 e.Kr. kom instrumentet til Europa og ble veldig populær helt frem til 1700-tallet. Utformingen forandret seg noe i løpet av disse 700 årene, men ikke mye. Zurnaen ble i hovedsak forlenget slik at den kunne gi fra seg mørkere lyd, rørbladene av takrør ble skiftet og etter hvert utviklet man et deksel rundt rørbladene slik at de ikke trengte å være inne i munnen.
Instrumentet brukes mye ikurdisk folkemusikk i Nord-Kurdistan i det østlige Tyrkia og iArmenia. Det brukes for det meste utendørs da det er veldig høylytt og kombineres ofte med en stor tromme. I en større gruppe har man en mindre (20-35 cm) zurna som spiller melodien og en større (40-60 cm) som fungerer som enbordun. Å spille med de større bordunpipene er spesielt vanlig på Balkan. Instrumentet er ofte laget av tre frakirsebær- ellerplommetre og er formet som en trakt ved utblåset og en holder for rørbladene ved munnstykket. Med åtte hull (ett på undersiden) kan man spille ulike toner.
Andre nært beslektede instrumenter omfattersorna,rhaita,suona,sopila,skalmeie,birbynė,tuiduk ogsurma-horn.
