Zevs ellerZeus (gammelgresk: Ζεύς,Zeús;moderne gresk: Δίας,Días) er i henhold tilgresk mytologi gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε,patḕr andrōn te theōn te)[1] Zevs er hersker avde olympiske gudene på fjelletOlympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruenHeras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med gudenJupiter iromersk mytologi.
SomWalter Burkert påpeker i sin bokGreek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.»[4] For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. SomPausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.»[5] I HesiodsTheogonien fastsatte Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. IDe homeriske hymner er han referert til gudenes høvding.
Hans kjennetegn er tordenkilen,ørnen,oksen ogeiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske "skysamleren" (gresk: Νεφεληγερέτα,Nefelēgereta)[6] er det i hansmytologiske figur også avledet bestemteikonografiske trekk fra kulturene iMidtøsten, slikt somsepteret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.
Zevs er den greske videreføringen av*Di̯ēus, navnet på denurindoeuropeiske guden for himmelen i dagslys, også kalt forDyeus ph2tēr («Himmelfaderen»).[8][9] Guden er kjent under dette navnet i denindiske diktsamlingenRigveda (vedisksanskritDyaus/Dyaus Pita),latin (sammenlignJupier, fraIuppiter, avledet fra urindoeuropeiske vokativ*dyeu-ph2tēr),[10] avledet fra rotordet*dyeu- («å skinne», og i dets mange avledninger, «himmel, gud»).[8] Beslektet er også det nordiske gudenavnetTy (Týr) fragermanskeZiu,Tiw,Tiwaz, urindoeuropeiske*Tīwa-, og som likeledes er det enestenorrøne gudenavn som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «dag» eller «himmel». Ty er derfor sannsynligvis en yngre variant avindoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble ijernalderen overtatt avTor (Þórr), som tordengud, ogOdin, som fryktinngytende krigsgud.
Zevs er den eneste guddom iden olympiske gudeverden med et navn som har en slik gjennomsiktig indoeuropeisk etymologi.[11]
Zevs hadde en stor betydning i den greske olympiske gudeverden. Han er far til mange avheroene og heroinnene (se liste lengre nede) og opptrådte i mange av deres fortellinger. Selv om han var guden for himmel ogtorden var han også den helligste kulturfiguren, og som sådan var han personifiseringen av den greske religiøse tro og arketypiske greske hellighet. Hans bolig var på fjelletOlympos.
De titler som er tillagt Zevs understreker og betoner ulike aspekter av hans vidtrekkende autoritet:
Olympios betoner Zevs’ kongedømme over både guder og den panhellenistiske festival iOlympia.
En beslektet tittel avPanhellenios, i betydningen «Zevs for alle hellenere» til hvem Aiakos’ berømte tempel påAegina var dedisert.
SomXenios var Zevs beskytter av gjester og gjestfrihet, og klar til å hevne enhver urett som ble begått mot en fremmed gjest.
SomHorkios var han overvåkeren av alle gitte løfter og eder. Løgnere som ble avslørt måtte reise en statue for Zevs, ofte ved helligdommen i Olympia.
SomAgoraios overvåket Zevs over all forretningsdrift vedagora (markedsplassen i det gamleHellas), og straffet uhederlige handelsmenn.
Statue av Zevs Feidias skapte den 12 meter høyeZevsstatuen i Olympia ca. 435 f.Kr. Dette var kanskje den mest berømte skulpturen i antikke Hellas, her i en tenkt utgave på en gravering fra 1500-tallet.
Olympia var hovedsenteret hvor alle grekere møttes for å vise ære og respekt for sin øverste gud. I Olympia fantesZevstempelet i Olympia og den storeZevsstatuen i Olympia. Feiringen foregikk på samme sted påPeloponneshalvøya hvert fjerde år, og under festivalen ble også de berømte atletiske lekene arrangert, forlenget til våre dagersOlympiske leker. Der var det også etalter for Zevs som var laget av asketre, ikke stein – og her samlet det seg rester fra ofrede dyr gjennom mange århundrer.
Alle større byer i den hellenistiske verden hadde helligdommer ved utkanten. Titlene nevnt over kunne bli funnet i et hvilket som helst tempel fraLilleasia tilSicilia. Bestemte ritualer ble holdt i dagliglivet, eksempelvis som å ofre et hvitt dyr over et opphøyd alter. Samtidig kunne ulike byer ha Zevs-kulter som ble håndtert på ulikt vis.
I tillegg til de panhellenistiske titler og konsepter listet ovenfor, kunne lokale kulter ha sine egne oppfatninger om gudenes konge.
PåKreta ble Zevs dyrket i et antall grotter vedKnossos,Idafjellet ogPalaikastro. Fortellingene omMinos ogEpimenides antyder at disse grottene en gang ble benyttet av konger og prester for å spå og tolke spådommer. På Kreta ble Zevs representert i billedkunsten som en langhåret ungdom heller enn som en moden voksen, og det ble sunget hymner tilho megas kouros (den store ungdom). Med kouretene, en ansamling av ekstatiske og bevæpnede dansere, voktet han over den omfattende militær-atletiske treningen og de hemmelige ritualene ved de kretiskepaideia (lærested, et ord som har gått inn våre dagers Encyclopaedia).
Den hellenistiske skribentenEuhemeros skal ha kommet med en teori om at Zevs opprinnelig hadde vært en enekonge på Kreta og etter hans levetid hadde hans storhet langsomt blitt gjort om til en hellighet. Tekstene til Euhemeros er ikke bevart, men de første kristne skribentene omfavnet denne tankegangen med entusiasme.
I henhold til lokale kulter hadde Zevs sete på fjelletLykaion («det skinnende fjellet»), den høyeste toppen påArcadia, og samtidig er han forbundet medLycaon («ulvemannen»), en merkelig kult med bisarre,kannibalistiske ritualer. IfølgePlatonsRepublikken kunne en bestemt klan samles på fjellet for ofre tilZevs Lykaios hvert åttende år, der innvollene fra en dødelig ble blandet sammen med innvollene fra et dyr. Den som spiste det menneskelige kjøttet skulle etter sigende bli forvandlet til en ulv og den eneste måten å bli menneske igjen på var å avholde seg fra å spise menneskekjøtt inntil den åtteårige syklusen hadde endt.
Selv ometymologien vitner om at Zevs opprinnelig var en himmelgud, har mange greske byer æret en Zevs som hadde tilholdssted under jorden.Athenerne og grekere påSicilia æretZevs Meilikhios («vennlig» eller «behagelig»), mens andre byer haddeZevs Khthonios («jordlig»),Katakhthonios («under jorda»), ogPlousios («rikdom-bringer»). Disse guddommene kunne bli visualisert på ulikt vis somslanger eller menneske. De kunne også motta offer av svarte dyr som ble nedsenket i dype grøfter eller hull i bakken, som guddommer somPersefone ogDemeter, og som heroene i dereskatakomber. Olympiske guder, derimot, mottok vanligvis hvite offerdyr på opphevet alter.
I noen tilfeller var ikke byene helt sikre på om den «daimon» som de ofret til var en hero eller en underjordisk Zevs. Helligdom vedLebadaea iBoeotia kunne tilhøre heroenTrofonios eller til Zevs.
Selv om de fleste orakler vanligvis var dedisert tilApollon, heroene, eller gudinner somThemis, var noen orakler dedisert til Zevs.
Ruiner av Zevstempelet i Olympia.
Zevs-kulten vedDodona iEpirus, hvor det er gjort funn som viser religiøs aktivitet fra det 2. årtusen og framover, var sentrert rundt et hellig eiketre. Da det litterære verketOdysseen ble satt sammen ca. år750 f.Kr. ble ritualene utført av barfotede prester kaltSelloi som lå på marken og observerte raslingen i løvet og greinene. På den tiden daHerodotos skrev om Dodona hadde kvinnelige prester kaltpeleiadene («duer») erstattet de mannlige prestene. Zevs' hustru ved Dodona var ikke Hera, men gudinnenDione, hvis navn er en hunkjønnsutgave av «Zevs». Hennes status som entitaninne antyder at hun kan ha vært en mektig før-gresk guddom og kanskje den opprinnelige beboer av orakelet.
Orakelet vedAmmon vedSiwa-oasen iEgypt lå utenfor den greske verden fram tilAleksander den stores dager, men den dukket allerede opp i den greske bevissthet i den arkaiske tidsalder.Herodotus nevner konsultasjoner medZevs Ammon i sine opptegnelser avden persiske krig. Zevs Ammon ble spesielt favorisert avSparta, hvor et tempel til ære for ham eksisterte daden peloponnesiske krig ble utkjempet.
Dektoniske utgavene av Zevs, eller heroer,Trofonios ogAmfiaraos har etter sigende begge gitt orakler ved kultsteder.
Zevs var ekvivalent til den romerske gudJupiter og assosiert i sammensatte klassiske forestillinger med ulike guddommer som den egyptiskeAmmon og denetruskiskeTinia. Sammen medDionysus, absorberte han rollen som den øverstefrygiske gudSabazios i den sammensmeltede guddom kjent iRoma som Sabazius.
Faren til Zevs het Kronos og var hersker over universet. Han var redd at en av sønnene skulle ta makten fra ham. Derfor svelget han alle barna etter hvert som de ble født. Da Zevs ble født, ville moren redde sønnen sin. Derfor pakket hun en stein inn i barneklærne og gav pakken til Kronos. Han trodde at det var det nyfødte barnet og slukte steinen. Barnet ble skjult i en grotte på Kreta. Da Zevs ble voksen, tvang han faren til å gulpe opp alle søknene sine. Disse hevnet seg ved å forvise faren, og Zevs ble himmelens hersker.
Han ble oppdratt av engeit ved navn Amalthea i selskap med koureter, soldater, eller småguder som danset, ropte, sang og klappet i hendene for å lage så mye støy at Kronos ikke ville høre barnegråten.
Han ble oppdratt av en nymfe ved navn Adamanthea. Siden Kronos styrte over jorda, himmelen og havet, måtte hun skjule ham ved å la ham henge i et tau fra et tre, slik at han var mellom jorda, himmelen og havet og derfor usynlig for sin far.
Han ble oppdratt av en nymfe ved navnKynosura. I takknemlighet plasserte Zevs henne i etstjernebilde etter hennes død.
Han ble oppdratt avMelissa som lot ham amme geitemelk.
Da Zevs ble voksen, tvang han Kronos til å gulpe opp sine brødre og søstre, i motsatt rekkefølge av svelgingen: først steinen, som ble plassert påPytho under dalførene ved Parnassus som et tegn for de dødelige, deretter de øvrige barna. I noen versjoner gaMetis Kronos et brekkmiddel som tvang ham til å kaste opp barna, eller Zevs skar opp sin fars buk.
Da Zevs hadde frigjort sine brødre og søstre, gikk han til kamp mot den eldre gudegenerasjonentitanene og drepte deres vokterKampe. I takknemlighet gakyklopene ham torden og tordenslaget eller lynet, som Gaia hittil hadde holdt skjult. Sammen med sine brødre og søstre, og alliert medgigantene,hekatoncheirerne og kyklopene, overmannet de Kronos og de andre titanene. De beseirede titanene ble kastet ned i den mørke underverden kjent somTartaros.
Man kan se på denne striden mellom far og sønn om den guddommelige makt som enallegori for kampen mellom de etablerte før-grekiske folkene og de invaderende grekerne, og som grekerne gikk Zevs av med seieren. Deretter delte han makten med sin to brødre: Zevs hersket i himmelen, Poseidon i havet og Hades i underverdenen (de dødes sted). Jorden, Gaia, ble overlatt til dem i henhold til deres evner, noe som forklarer hvorfor Poseidon var «Jord-rysteren» (gud forjordskjelv) og Hades krevde menneskene når de døde.
Gaia var opprørt over hvordan Zevs hadde behandlet titanene, ettersom de var hennes barn. Etter at han hadde erobret tronen som gudenes konge, måtte han gå i kamp med noen av Gaias andre barn, monstreneTyfon ogEkhidna. Han beseiret Tyfon og fanget ham under et fjell, men lot Ekhidna og hennes barn beholde livet for å være en utfordring for framtidige heroer.
Zevs var Heras bror og ektefelle og den eneste grunnen til deres fellesskap var sønnenAres, krigsguden, deres eneste barn sammen. Hera fødte imidlertid barn med andre menn,Hefaistos,Eileithyia ogHebe. Zevs' erobringer av nymfer og mytiske dødelige kvinner som ble stammødre til hellenistiske dynastier, er berømte. Olympisk mytografi har til og med kreditert ham for forbindelser medDemeter,Leto,Dione ogMaia. Og med dødelige:Semele,Io,Europa ogLeda. Se fullstendig liste på høyre side.
Mytiske anekdoter har beskrevet Hera som voldsomt sjalu over Zevs' amorøse erobringer og en uforsonlig fiende av Zevs’ elskerinner og deres barn med ham. En periode hadde ennymfe ved navnEkko jobben med distrahere Hera med utrettelig kakling og snakking for å skjule hans sidesprang, og da Hera likevel oppdaget forbindelsen forbannet hun Ekko til å gjenta ordene for andre.
En fortelling beskriver hvordan Zevs lå medMete, og deretter ble grepet av frykt for hva Hera kunne finne på når hun oppdaget dette. Zevs forvandlet Mete til en flue og slukte henne. Mete var allerede blitt gravid. Da tiden for fødselen kom, begynte Zevs å få voldsomme smerter i hodet, og tilkalteHefaistos, som ble bedt av Zevs om å kløyve hodet hans. Ut av hodet hans komAthene – fullt utvokst, i rustning og med våpen. Mete ble værende i magen hans, og det sies at hver gang Hera hørte at magen hans rumlet forlot hun rommet i raseri.
Zevs' forhold til menneskene var både ambivalent og komplekst. I noen gjengivelser av mytologien sies det at han skapte menneskene av myrene på øyaEgina, som selskap for sin sønnAiakos. En annen variant forteller at menneskene ble skapt samtidig som dyrene avPrometevs ogEpimethevs. Den minst begavede av de to, Epimethevs, lyktes å gi alle gode attributter til dyrene, hvilket tvang Prometevs til å ta ilden fra gudene og gi den til menneskene. Under alle omstendigheter mislikte Zevs både Prometevs og menneskene for tapet av ilden, og han skapte til sluttkvinnen for å plage menneskene, se myten omPandora.
Selv om Zevs kunne være både smålig og ondskapsfull, hadde han også sine rettferdige øyeblikk. Det beste eksempelet er kanskje hans hjelp tilAtrevs og hans mord påKapaneus på grunn av ukontrollert arroganse. Han var også beskytter for fremmede reisende mot de som ønsket å utnytte dem.
Zevs forvandletPandareos til stein for å ha stjålet en bronsehund fra et av hans templer på Kreta.
Zevs drepteSalmoneus med et lyn, for å ha forsøkt å likestille seg med ham ved å ri rundt med en bronsevogn og høylytt imitere torden.
Som barn hadde Zevs en kamerat ved navnKelmis. Mange år senere da Rhea ble fornærmet av hans oppførsel, ba hun Zevs forvandle ham til en metallklump, hvilket han gjorde.
Under bryllupet til Zevs og Hera var en nymfe ved navnKhelone uhøflig (eller nektet å være til stede), og Zevs dømte henne til uendelig taushet.
DaMemnon døde, fattet Zevs sympati for hans mor,Eos, gudinnen for solnedgangen, og belønnet henne med å gi sønnen udødelighet.
Zevs tok beslutningen å gifte bortAfrodite, gudinnen for skjønnhet, tilHefaistos for å hindre strid mellom de mange guder som begjærte henne.
Sammen med Hera forvandlet Zevs kong Haemus og dronning Rhodope til fjell på grunn av deres forfengelighet (respektive Balkan-fjellene ellerStara Planina, ogRhodope-fjellene).
Zevs byttet gaver medHermes;kērukeion (en bevinget stav med to slanger tvinnet rundt) for den førstefløyten.
^ Det er to betydelige og selvmotsigende fortellinger om Afrodites opphav: Hesiod iTheogonien hevder at hun ble «født» fra havets skum etter at Kronos kastrerte sin farUranos og kastet hans testikler i havet, og således gjøre Uranos til hennes far. MenHomer iIliaden, femte sang, er Afrodite datter av Zevs og Dione. I henhold tilPlaton iSymposion, 180e, var de to helt adskilte enheter:Afrodite Ourania ogAfrodite Pandemos.
^Hamilton, Edith ([1942] 1998):Mythology. New York: Back Bay Books.ISBN 978-0-316-34114-1. s. 467
.jpg)
