SI-enheter &STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.
Yttrium er etgrunnstoff med kjemisk symbolY ogatomnummer 39. Grunnstoffet er et sølvaktigtransisjonsmetall, med kjemiske fellestrekk medlantanoidene, og blir ofte klassifisert som ensjelden jordart.[1] Nesten alle funn av yttrium er gjort i kombinasjon med funn av mineraler som inneholder sjeldne jordarter, og yttrium er aldri funnet naturlig i fri tilstand. Yttriums eneste stabileisotop,89Y, er også den eneste av grunnstoffets isotoper som eksisterer i naturlig tilstand.
Yttriums viktigste bruksområde er til framstilling avlysstoff, som benyttes ikatodestrålerør (CRT) og iLED-lys.[4] Yttrium benyttes også i framstilling avelektroder,elektrolytter,elektroniske filter,lasere ogsuperledere, samt i ulike medisinske instrumenter, og som sporstoff i enkelte materialer for å endre deres egenskaper. Yttrium har ingen kjente biologiske funksjoner. Yttriumsforbindelser kan imidlertid føre til lungelidelser hos mennesker.[5]
I 1843 viste svenske kjemikerenCarl Gustaf Mosander at yttria kunne deles ioksider fra tre forskjellige grunnstoff. Yttria ble beholdt som navn på det opprinnelige oksidet, mens de to nye fikk navnet erbia og terbia.
Yttrium er et sølvfarget, metallisk skinnendetransisjonsmetall som er relativt stabilt i luft. Av utseende ligner det på scandium, og kjemisk minner det omlantanoidene. Det kan få et rosa skjær når det belyses, og spon av yttrium kan selvantenne i luft når temperaturen overstiger 400°C. Iromtemperert luft dannes det raskt et passiviserende oksidsjikt som hindrer videreoksidasjon. Oppdelt i små biter er stoffet relativt ustabilt i luft. Yttriumreagerer med vann ogsyrer under dannelse avhydrogen.
Naturlig forekommende yttrium består utelukkende av den stabileisotopen89Y. I tillegg er 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermedradioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse isotopene er88Y medhalveringstid 106,65 døgn,91Y med halveringstid 58,51 døgn,87Y med halveringstid 3,322 døgn, og90Y med halveringstid 2,66 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[6]
Yttrium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i nesten alle sjeldne jordmineraler og iuranmalm. Andelen av yttrium i jordskorpen er omkring 30ppm. Eksempler på sjeldne jordmineraler erfosfatetmonazitt som inneholder opptil 3% yttrium, ogxenotim som inneholder opptil 50% yttriumfosfat (YPO4). Kommersiell fremstilling foregår vedkjemisk reduksjon av yttriumfluorid (Y3F) medkalsium.
Steinprøver fra månen inneholder relativt høye konsentrasjoner av yttrium.
I 2007 ble det fremstilt 8 900tonn yttriumoksid på verdensbasis.Kina sto alene for 8 800 tonn. Andre land somIndia,Malaysia ogBrasil produserte tilsammen 100 tonn. Kun små mengder yttrium blir gjenvunnet. Verdens yttriumoksid-reserver er anslått til 540 000 tonn.[7]
Yttrium anvendes som en av komponentene i lysstoffet som gir rødfargen ibilledrør. Videre brukes yttrium i forskjelligelegeringer. Yttrium-aluminium-granat (YAG) er et kunstigkrystall som brukes i lasere. Det brukes også ilambdasonder.Yttrium blir brukt i YBCO (YttriumBariumCopperOxide) som er en keramisk superleder ved temperaturer overnitrogens kokepunkt på 77K.
^CRC contributors (2007–2008). «Yttrium». I Lide, David R.CRC Handbook of Chemistry and Physics. 4. New York:CRC Press. s. 41.ISBN978-0-8493-0488-0.(en)
^Cotton, Simon A. (15. mars 2006). «Encyclopedia of Inorganic Chemistry».doi:10.1002/0470862106.ia211.|kapittel= ignorert (hjelp)(en)
