Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Yttrium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yttrium
Basisdata
NavnYttrium
SymbolY
Atomnummer39
UtseendeSølvhvit
Plass iperiodesystemet
Gruppe3
Periode5
Blokkd
Kjemisk serietransisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt88,90585u
Empiriskatomradius180  pm
Kalkulertatomradius212  pm
Kovalent atomradius162 pm
Elektronkonfigurasjon[Kr] 4d1 5s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 9, 2
Oksidasjonstilstander3
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 526 °C
Kokepunkt3 336 °C
Molart volum19,88 · 10-6/mol
Tetthet4 472kg/m³
Hardhet2,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme363 kJ/mol
Smeltevarme11,4 kJ/mol
Damptrykk5,31Pa ved 1 799 K
Lydfart3 300m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,22
Spesifikk varmekapasitet300J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne1,66 · 106S/m
Termisk konduktivitet17,2W/(m · K)

SI-enheter &STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Yttrium er etgrunnstoff med kjemisk symbolY ogatomnummer 39. Grunnstoffet er et sølvaktigtransisjonsmetall, med kjemiske fellestrekk medlantanoidene, og blir ofte klassifisert som ensjelden jordart.[1] Nesten alle funn av yttrium er gjort i kombinasjon med funn av mineraler som inneholder sjeldne jordarter, og yttrium er aldri funnet naturlig i fri tilstand. Yttriums eneste stabileisotop,89Y, er også den eneste av grunnstoffets isotoper som eksisterer i naturlig tilstand.

Carl Axel Arrhenius oppdaget i 1787 et nytt mineral i nærheten avYtterby iSverige, og kalte mineraletytterbitt, etter funnstedet. Johan Gadolin oppdaget yttriumoksid i Arrhenius prøve i 1789,[2] ogAnders Gustaf Ekeberg gav det nye oksidet navnetyttria. Yttrium i fri tilstand ble første gang framstilt i 1828 avFriedrich Wöhler.[3]

Yttriums viktigste bruksområde er til framstilling avlysstoff, som benyttes ikatodestrålerør (CRT) og iLED-lys.[4] Yttrium benyttes også i framstilling avelektroder,elektrolytter,elektroniske filter,lasere ogsuperledere, samt i ulike medisinske instrumenter, og som sporstoff i enkelte materialer for å endre deres egenskaper. Yttrium har ingen kjente biologiske funksjoner. Yttriumsforbindelser kan imidlertid føre til lungelidelser hos mennesker.[5]

Historie

[rediger |rediger kilde]

Yttrium ble oppdaget av den finske kjemikeren og fysikerenJohan Gadolin i 1794. Han fant yttriumoksidetyttria (Y2O3) i en prøve medgadolinitt. Rent yttrium ble isolert avFriedrich Wöhler i 1828 vedkjemisk reduksjon av yttriumklorid (YCl3) medkalium.

I 1843 viste svenske kjemikerenCarl Gustaf Mosander at yttria kunne deles ioksider fra tre forskjellige grunnstoff. Yttria ble beholdt som navn på det opprinnelige oksidet, mens de to nye fikk navnet erbia og terbia.

Yttrium har navnet sitt fra stedet hvormineralet yttria først ble funnet, iYtterby gruve iStockholms skjærgård,Sverige. Hele 4 grunnstoff er oppkalt etter Ytterby; yttrium,erbium,terbium ogytterbium.

Yttriumatometselektronskall

Egenskaper

[rediger |rediger kilde]

Yttrium er et sølvfarget, metallisk skinnendetransisjonsmetall som er relativt stabilt i luft. Av utseende ligner det på scandium, og kjemisk minner det omlantanoidene. Det kan få et rosa skjær når det belyses, og spon av yttrium kan selvantenne i luft når temperaturen overstiger 400°C. Iromtemperert luft dannes det raskt et passiviserende oksidsjikt som hindrer videreoksidasjon. Oppdelt i små biter er stoffet relativt ustabilt i luft. Yttriumreagerer med vann ogsyrer under dannelse avhydrogen.

Yttrium tilhørerperiodesystemets gruppe 3 (sjeldne jordmetall) sammen medscandium,lantan og de 14lantanoidene. Den vanligste oksidasjonstilstanden er +3. Yttrium regnes for å være giftig.

Isotoper

[rediger |rediger kilde]

Naturlig forekommende yttrium består utelukkende av den stabileisotopen89Y. I tillegg er 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermedradioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse isotopene er88Y medhalveringstid 106,65 døgn,91Y med halveringstid 58,51 døgn,87Y med halveringstid 3,322 døgn, og90Y med halveringstid 2,66 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[6]

CAS-nummer: 7440-65-5

Forekomst

[rediger |rediger kilde]
Rent yttrium

Yttrium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i nesten alle sjeldne jordmineraler og iuranmalm. Andelen av yttrium i jordskorpen er omkring 30ppm. Eksempler på sjeldne jordmineraler erfosfatetmonazitt som inneholder opptil 3% yttrium, ogxenotim som inneholder opptil 50% yttriumfosfat (YPO4). Kommersiell fremstilling foregår vedkjemisk reduksjon av yttriumfluorid (Y3F) medkalsium.

Steinprøver fra månen inneholder relativt høye konsentrasjoner av yttrium.

I 2007 ble det fremstilt 8 900tonn yttriumoksid på verdensbasis.Kina sto alene for 8 800 tonn. Andre land somIndia,Malaysia ogBrasil produserte tilsammen 100 tonn. Kun små mengder yttrium blir gjenvunnet. Verdens yttriumoksid-reserver er anslått til 540 000 tonn.[7]

Rent yttrium koster omkring 220USD for 100 gram.

Anvendelse

[rediger |rediger kilde]

Yttrium anvendes som en av komponentene i lysstoffet som gir rødfargen ibilledrør. Videre brukes yttrium i forskjelligelegeringer. Yttrium-aluminium-granat (YAG) er et kunstigkrystall som brukes i lasere. Det brukes også ilambdasonder.Yttrium blir brukt i YBCO (YttriumBariumCopperOxide) som er en keramisk superleder ved temperaturer overnitrogens kokepunkt på 77K.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^IUPAC contributors (2005). Edited by N G Connelly and T Damhus (with R M Hartshorn and A T Hutton), red.Nomenclature of Inorganic Chemistry: IUPAC Recommendations 2005(PDF). RSC Publishing. s. 51.ISBN 0-85404-438-8. Besøkt 17. desember 2007. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste (link)(en)
  2. ^Van der Krogt 2005
  3. ^CRC contributors (2007–2008). «Yttrium». I Lide, David R.CRC Handbook of Chemistry and Physics. 4. New York:CRC Press. s. 41.ISBN 978-0-8493-0488-0. (en)
  4. ^Cotton, Simon A. (15. mars 2006). «Encyclopedia of Inorganic Chemistry».doi:10.1002/0470862106.ia211. |kapittel= ignorert (hjelp)(en)
  5. ^OSHA contributors (11. januar 2007).«Occupational Safety and Health Guideline for Yttrium and Compounds». United States Occupational Safety and Health Administration. Arkivert fraoriginalen 2. mars 2013. Besøkt 3. august 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 2. mars 2013. Besøkt 9. oktober 2012.  (public domain text)(en)
  6. ^Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for yttriumArkivert 13. mai 2008 hosWayback Machine.
  7. ^US Geological Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Yttrium&oldid=25160493»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp