Yangshaokulturen (kinesisk: 仰韶文化;pinyin:Yǎngsháo wénhuà) utbredte seg ved siden avPeiligangkulturen ogCishankulturen i tiden fra 5000 til 2000 f.Kr. i en del områder av det sentrale og det nordligeKina samt i kystområdene østenfor. Med over 1000 funn av gravsteder fraHebei overHenan,Shaanxi,Shanxi, og helt tilQinghai ogGansu langsHuang He er denne kulturen særlig godt dokumentert arkeologisk.
.jpg)
Kulturen er oppkalt etterYangshao i provinsenHenan, den først utgravde representative landsby av denne kultur, som ble oppdaget i1921 av densvenske arkeologenJohan Gunnar Andersson (1874–1960).
Det er en kultur franeolittisk tid, og karakteristisk for den er blant annet dens fargerike keramikk. Deres krukker ble laget til uten bruk av dreieskive (i motsetning til den senereLongshankulturen), og ble bemalt svart og rødt på en bunn med brun og teglfarget grunnfarge. Forsiringene var dels geometriske figurer, dels figurative.
Både funnstedene Banpo ogJiangzhai har gitt funn av omdiskuterte innrissede merker på keramikk, og noen har tolket dette som tall, og kanskje som forløpere tilkinesisk skrift.[1] Men slike konklusjoner er det kanskje for tidlig å trekke.[2]
Yangshaokulturen benyttet redskaper av polert stein eller av knokler. Det ble benyttet pil og bue, harpun, fiskekroker og spyd. Næringsgrunnlaget var dyrking avhirse, svine- og hundehold (og mer sjeldent kveg, geit og sau), og jakt og fiske. Man gikk på jakt etter hjort, hest, neshorn, antilope, leopard, harer og andre dyreslag. Kulturen var også kjent med silkeormen.
Som typisk Yangshaobosetting kan nevnes den som er blitt utgravd i landsbyenBanpo (eller Banpocun) vedXi'an i provinsen Shaanxi. Bosettingen var oval over et areal på 50 000 m². Bolighus, fellesskapshus, forrådssiloer og dyreskjul var omgitt av en seks meter bred og dyp grav. Begravelsesfeltene lå i nord, skjønt små barn ble bisatt i urner i boligdelen.
De døde ble begravd med næringsmidler og andre gaver, og av det kan man slutte av kulturen hadde forestillinger om et liv etter døden.
Husene kunne firkantede, helt kvadratiske eller runde, og var relativt stabile. Tak og delvis murer ble delvis holdt oppe av trebjelker.
Man kan på grunnlag av forskjeller mellom keramikktypene skjelne mellom en rekke undergrupper innen yangshaokulturen, med navn etter funnsteder:Banpo,Shijia,Miaodigou,Xiwangcun,Qinwangzhai,Hougang,Dasikongcun ogXiawanggang.
Det er på dette og andre grunnlag også mulig å dele inn kulturen i flere tildels overlappende faser:
Selve funnstedet ved landsbyenYangshao ble i 1961 oppført påFolkerepublikken Kinas liste over kulturminner.