Revolusjonen begynte med det væpnedeWuchangopprøret. Det republikanske opprøret spredte seg først gjennom de sørkinesiske provinser, og kulminerte med atXuantong-keiseren (bedre kjent somPuyi) abdiserte etter langtrukne forhandlinger mellom rivaliserende keiserlige og republikanske regimer basert i henholdsvisBeijing ogNanjing.
Revolusjonen gikk over i en strid om Kinas fremtidige konstitusjon. Det fulgte to kortvarige restaurasjoner av monarkiet før det republikanske styre ble endelig etablert.
Sun Yat-Sen-statue iWuhan til minne om Wuchangopprøret.Sun Yat-sen
Revolusjonen begynte med Wuchangopprøret den 10. oktober 1911. Den lyktes overraskende raskt, og utløste oppstander i en rekke naboprovinser, også disse med stor fremgang. ITokyo, der det befant seg mange kinesiske studenter, og i konsesjonsområdene iShanghai og iHongkong hadde det i lang tid vokst frem en sterk opposisjon som bare ventet på en republikansk revolusjon, og den grep raskt sjansen.
Ved et telegram fraChen Qimei den 29. oktober 1911 bleChiang Kai-shek beveget til å desertere fraden keiserlige japanske hær; han vendte tilbake fra Japan og organiserte et opprør iHangzhou. Chen og flere hundre opprørere gikk den 3. november til angrep på Shanghais manufakturbyrå. Han ble tatt til fange av mandsjuene, men allerede dagen etter ble han befridd fra fengselet av sine revolusjonære. Etter en maktkamp med andre revolusjonære grupper i byen utropte han seg selv til militærguvernør. Også andre deler av Kina var på dette tidspunkt under lokale gruppers kontroll; Beijings overherredømme bestod bare på papiret.
Sun Yat-sen hørte om de vellykkede opprørene mot Qing-dynastiet, og hastet tilbake til Kina fra sitt eksil iUSA.
Den 6. desember avsatte enkekeiserinnenLongyuChun II som regent.
Den 29. desember ble Sun valgt til overgangspresident for Republikken Kina av en konferanse for provinsrepresentanter iNanjing. Enkekeiserinne Longyu undertegnet «Ediktet for Qing-keiserens fratreden» (清帝退位詔書) den 12. februar 1912, etter at generalYuan Shikai hadde inngått en avtale mellom keiserhoffet i Beijing og den repubiklanske regjering Nanjing. Ved «Artiklene om den preferensielle behandling av Qing-keiseren etter hans fratreden» (清帝退位優待條件) fikk Puyi lov til å beholde sin tittel og nyte en rekke protokollære privilegier og æresbevisninger.
ITaiwan feires Xinhairevolusjonen påDobbel-ti-dagen, etter datoen 10. oktober. Den feires også blant utenlandskinesere. Ettersom 1911 ifølgeden kinesiske kalenders sekstiårssyklus var metallets + grisens år (辛 + 亥), et år som på kinesisk heter Xinhai, så kalles revolusjonen også for Xinhai-revolusjonen.
Joseph Esherick:Reform and Revolution in China : The 1911 Revolution in Hunan and Hubei. Berkeley: University of California Press, 1976.ISBN 0-520-03084-2
Shinkichi Eto and Harold Z. Schiffrin:China's Republican Revolution. [Tokyo]: University of Tokyo Press, 1994.ISBN 4-13-027030-3.
Edmund S. K. Fung:The Military Dimension of the Chinese Revolution: The New Army and Its Role in the Revolution of 1911. Vancouver [B.C.]: University of British Columbia Press, 1980.ISBN 0-7748-0129-8.
Goldstein, Melvyn C. (1991).A History of Modern Tibet, 1913–1951:The Demise of the Lamaist state. University of California Prp.ISBN978-0-520-07590-0.
L. Eve Armentrout Ma:Revolutionaries, Monarchists, and Chinatowns : Chinese Politics in the Americas and the 1911 Revolution. Honolulu: University of Hawaii Press, 1990.ISBN 0-8248-1239-5 9780824812393.
Mary Backus Rankin:Elite Activism and Political Transformation in China: Zhejiang Province, 1865–1911. Stanford, Calif.: Stanford University Press, 1986.ISBN 0-8047-1321-9.
Mary Wright:China in Revolution: The First Phase, 1900–1913. New Haven, CT: Yale University Press, 1968. xiii, 505p.ISBN 0-300-01460-0 (paper).
Winston Hsieh (Wensun Xie):Chinese Historiography on the Revolution of 1911 : A Critical Survey and a Selected Bibliography. Stanford, Calif.: Hoover Institution Press, Stanford University, 1975.ISBN 0-8179-3341-7.
Ernest P. Young:The Presidency of Yuan Shih-K'ai : Liberalism and Dictatorship in Early Republican China. Ann Arbor: University of Michigan Press, Michigan Studies on China, 1977. ISBN.
Tang (唐), Degang (德剛) (1998).The Late 50 years of Qing: Yuan Shikai, Sun Yat-sen and Xinhai Revolution. Taipei: Yuanliu (遠流).ISBN957-32-3513 Sjekk|isbn=-verdien: length (hjelp).
Zhang (張), Yufa (玉法) (1998).The History of the Republic of China (中華民國史稿). Taipei: Lianjin (聯經).ISBN957-08-1826-3.
Lin (林), Yusheng (毓生) (1983).<The Anti-tradition Trends of May Forth Era and the Future of Libertarianism in China> included in "Personage and their thoughts" (<五四時代的激烈反傳統思想與中國自由主義的前途> 收入"思想與人物"). Taipei: Lianjin (聯經).ISBN957-08-0384-3.
Zhou (周), Weimin (伟民) (2002).The History of Cultural Interactions of China and Malaysia (中国和马来西亚文化交流史).Haikou: Hainan (海南).ISBN7-5443-0682-8.
Li (李), Zehou (澤厚) (1999).A Farewell to the Revolutions – Records of Discussions in 20th century China (告別革命－二十世紀中國對談錄). Taipei: Maitian (麥田).ISBN957-708-735-3.
