Xianbeifolket (forenklet kinesisk: 鲜卑,tradisjonell kinesisk: 鮮卑,pinyin:Xiānbēi,Wade-Giles:Sien-pi, ellerHsien-pei) var et stort nomadisk folk som holdt til i de områder som i dag erMandsjuria (nord iKina og det østligeMongolia, og som senere vandret inn i de kinesiske provinseneShanxi,Shaanxi,Gansu,Qinghai,Hebei,Indre Mongolia ogLiaoning. Noen stammer av xianbeifolket forble, eller havnet, i østdelen av det gamle Mandsjukeiserdømmet, i den mandsjuprovinsen som ble kjent som det østligeHeilungkiang (ellerHulun) og som nå svarer tilKhabarovsk- ellerAmur-områdene iRussland.
Xianbeifolket var en føderasjon av en rekke ikke-kinesiske stammegrupper. Den viktigste av dem vartuobastammen. De ble en viktig del av kinesisk kultur iHan-tiden, da de befolket de mongolske stepper og det som i dag er provinseneHebei ogLiaodong. Etter Han-dynastiets fall etablerte de en rekke egne riker, somYan-dynastiet,Det vestlige Qin-dynasti,Det sørlige Liang og fremfor altdet nordlige Wei. PåTang-dynastiets tid hadde de langt på vei blitt assimilert i den kinesiske han-kulturen både hva gjaldt, seddvaner og skikker, administrasjon og språk. Grunnleggerne av bådeSui-dynastiet (Yang Jian) og avTang-dynastiet (Li Yuan) var sønner avtuoba-prinsesser, og dermed halvblodsxianbei.
En kinesisk hersker av xianbei-bakgrunn skal ifølge kildene ha vært lyshåret, likesom en deltatarer fra samme området også var det. Det er mulig at de var beslektet med den moderne tidsturkotatarske folk.
