Wye-avtalen var en politisk avtale for å innføre en interimsavtale fra 28. september 1995, kjent somOslo 2-avtalen, som var satt sammen avUSA og gjaldtIsrael ogden palestinske selvstyremyndigheten. Den tidligere interimsavtalen omhandletVestbreddens ogGazastripens fremtid med hensyn til å styrke og utvide det palestinske selvstyret på Vestbredden, uttrekking av israelske styrker og innføring av demokratiske valg blant palestinerne. Wye-avtalen ble sluttført den23. oktober1998, og ble forhandlet frem vedWye River iMaryland.[1] Avtalen ble til slutt underskrevet av Netanyahu ogPLOs formannYasir Arafat påDet hvite hus. President Clinton hadde en nøkkelrolle som offisielt vitne.
Den17. november1998 ble Wye-avtalen godkjent av Israels nasjonalsamlingKnesset, med totalt 120 representanter, med 75 stemmer for og 19 imot.
Den 18. desember 1998 erklærte Clinton-administrasjonen og EU seg fornøyd med begge siders gjennomføring av første fase av avtalen.[2] Den 7. februar 1999 døde kongHussein av Jordan, Likud-regjeringen hadde falt i januar, og statsminister Netanyahu besluttet å fryse implementeringen inntil nyvalg kunne holdes. Dermed stoppet implementeringen opp etter at Israel bare hadde trukket seg tilbake fra 2 % av de 13 % av de såkalte C-områdene som avtalen forutsatte. Samtidig ga fortsatt utbygging av bosetninger en tiltakendeBantustanisering som svekket de økonomiske utsiktene for en palestinsk stat. På palestinsk side fortsatte menneskerettsbrudd mens demokratiseringsarbeidet stanset opp.[3] Året etter ble forhandlingene tatt opp igjen iCamp David. Etter at forhandlingene feilet, ledet palestinske aksjoner og israelske mottiltak, inkludert senere statsministerAriel Sharons besøk tilAl-Aqsa-moskeen, til utbruddet av denandre intifada. Siden har Wye-avtalens betingelser og mål ligget døde.
Avtalen holdt på å falle i grus på den siste forhandlingsdagen. Israels statsministerBenjamin Netanyahu hadde bedt USAs presidentBill Clinton om å løslateJonathan Pollard, en amerikansk etterretningsoffiser i marinen, som hadde vært i fengsel med livstidsdom siden 1985 for å ha gitt klassifisert informasjon til Israel. Store uenigheter fulgte, hvor Netanyahu hevdet at Clinton hadde lovet å frigi Pollard, mens Clinton forsvarte seg med at han bare hadde lovet å «undersøke» saken. Det ble også rapportert om at daværende direktør forCIA,George Tenet, hadde truet med å trekke seg fra jobben dersom Pollard ikke ble sluppet fri.
|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 27. april 2024. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link) Joel Beinin, MERIP, 26. mars 1999.