Den historiske logoen til «World Wide Web», formgitt av Robert Cailliau
Verdensveven eller bareveven (engelsk:World Wide Web, forkortetWWW ellerW3; forenkletWeb) er et globaltinformasjonssystem som gjørhypertekstdokumenter, bilder,multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelige overInternett. Forvev/veven kan man på norsk også skriveweb/weben ellervebb/vebben.[1][2]
Informasjonen på vebben betegnes somressurser, som refereres til ved hjelp avuniforme ressursidentifikatorer eller URI-er; dette gjør at en kan la ressurser referere til hverandre på en enkel måte – noe som gjør det mulig å indeksere, søke etter og kryssreferere all informasjonen som utgjør verdensveven.
I dagligtale blandes vebben av og til sammen medinternettet (eller barenettet), men WWW er bare én av de mange tjenestene som Internett tilbyr, ved siden av for eksempele-post ogvideospill.
Denne NeXTcuben ble brukt av Berners-Lee vedCERN som verdens første vevtjener («web server»). Den er nå utstilt i CERN sitt computer center
Verdensveven ble utviklet i1989 avTim Berners-Lee vedfysikkinstituttetCERN iSveits for bruk til intern informasjonsfremvisning. Den første vevtjeneren (nxoc01.cern.ch, senere omdøpt tilinfo.cern.ch) kom på lufta en gang i november 1990.[3] Den30. april1993 bestemte styret i CERN at World Wide Web-teknologien skulle være fri, det vil si at det ikke skal betales avgift for bruken.[4] CERN og andre utviklet flere tekstbaserte nettlesere, men det var først da den grafiskenettleseren (ellervevleseren)Mosaic ble tilgjengelig i 1993 at bruken av World Wide Web spredte seg utenfor forskningsmiljøet. Etter at Mosaic ble tilgjengelig ble verdensveven raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse.
Informasjon på veven presenteres i form avnettsider («web pages»). En slik side kan bestå av tekst og andre former for informasjon. Den kan lokaliseres, hentes inn og presenteres av endatamaskin med et program kaltnettleser (engelsk«web browser»). Siden kan være lagret i en datamaskin hvor som helst på nettet, og lokaliseres ved en adresse kaltUniform Resource Locator (URL). Nettleseren betjenes typisk ved hjelp av enmus. Teksten i nettsiden kan også inneholde URL-adresser til andre sider. Ved å «peke og klikke» med musen på en slik adresse på dataskjermen kan brukeren hente en inn en annen side og så videre. På kort tid kan brukeren hente inn informasjon fra «hvor som helst i verden», en aktivitet som gjerne omtales som å «surfe på Internett».
Populære nettleserprogrammer for tiden (2022) erGoogle Chrome,Mozilla Firefox,Opera ogSafari. Det finnes flere mer eller mindre avanserte programmer for å lette utvikling og redigering av vevsider. En vevside benytter en rekke spesialiserte tegn og koder for å gi siden den ønskede form med plassering av bilder, URL-pekere og så videre Man kan få et inntrykk av disse kodene for en nettside ved å klikke påview source (se kilde) i nettleseren.
MensWorld Wide Web har trestavelser, har forkortelsen WWW (dobbel-V, dobbel-V, dobbel-V) hele ni stavelser. Det samme gjelderengelsk: (double-U, double-U, double-U) har også ni stavelser. Både på norsk og engelsk er det derfor vanlig å uttale «www» som «vvv».[trenger referanse]
