Jeg er bekymret, men mest for at vi skal bli aktivistiske i vår form og "beskytte" Wikipedia fra Musk og folk som saksøker BBC slik at vi provoseres til å bli så partiske vi anklages for å være. Vi må være ekstra nøye og etterrettelige når vi skriver om angrepene på Wikipedia og på sannhet generelt, samtidig som økte krav ikke må skremme oss til å bidra mindre. Det kommer en tid etter Musk og Trump, men det vil dessverre komme nye ledere som ønsker kontroll over hva folk sier og hører. Ytringsfrihet må vi kjempe for, men vi må ikke miste vår integritet ved å tro at målet helliger middelet.Markuswestermoen (diskusjon)12. nov. 2025 kl. 15:54 (CET)Svar
Siste innlegg:for 7 døgn siden3 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
Det skulle vel ikke være noen som føler seg kallet til å løse et problem jeg mener å ha diagnostisert: jeg havnet inn på pekersidenDepartement, og der forklares ordet bl.a. som et synonym tilministerium. Det ordet la jeg blålenke på:Ministerium. Så gikk jeg dit blålenken pekte - oglo and behold: der var det en lenke tilbake tilDepartement igjen, gitt. Jeg ser ikke umiddelbart hvordan man best kan hjelpe de to sidene (og andre som lenker til den ene eller den andre) ut av sirkelen, men jeg mener jo at en slik sirkelargumentasjon bør unngås. Jeg la inn en kort notis om det pådiskusjonssiden tilministerium, men tenker at det er større sjanse for at et lyst hode kan fange det opp, om jeg poster problemstillingen også på Torget. Herved sagt og gjort!Annelingua (diskusjon)7. nov. 2025 kl. 18:20 (CET)Svar
Jeg har vært så frimodig at jeg har oppdatert og gjort om departement til en "ordentlig side" og ikke bare en peker. Jeg har også omprioritert, da fordi på norsk er departement en del av statsforvaltningen, mens den franske inndelingen kommer som nummer to. Film, tv og butikker har jeg ikke tatt med siden de ikke er så relevante på norsk som på engelsk. (Jeg vil tippe at de fleste som slår opp på departement er på jakt etter et norsk departement, ikke et i f.eks. Benin.) Jeg la også inn lenke tilTidligere norske departementer som er noe jeg tipper folk ønsker å finne, og dersom det finnes en liste over nåværende departementer burde den være med.Markuswestermoen (diskusjon)12. nov. 2025 kl. 15:29 (CET)Svar
Dette er en utfordring, for en er aldri upartisk om seg selv, men dersom noe er helt feil eller misforstått, så er det frustrerende for den artikkelen handler om dersom en ikke kan redigere den. Hvem som helst kan lage falske konti for å redigere egne artikler - så når noen redigerer i eget navn er det en ærlig ting. SomEdoAug skriver erWP:Selvbiografi noe vi bør henvise til - og min holdning er at man bør være upartisk og aldri skrive om seg selv, men dersom det likevel er nødvendig må man kildebelegge nesten alt som skrives.Markuswestermoen (diskusjon)21. nov. 2025 kl. 16:11 (CET)Svar
Siste innlegg:for 6 døgn siden4 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen
Hei hei! I 2019 ser jeg at noen har stiltet spørsmål om åendre hovedbetegnelsen forvideospill tildataspill på underprosjektet for videospill. Dette var «før min tid», men jeg svarte i juli i år, med utgangspunkt i kategorisystemene og hovedartikkelene. Jeg mener det er noe grunnlag for å bytte fra å hovedsakelig benyttevideospill til å heller benyttedataspill, men ønsker ikke å gjøre dette med mindre andre er tydelig enige. Jeg bruker selvvideospill (eller barespill) mest i dagligtale, men er nok blitt påvirka av en engelskdominert hverdag. Jeg la inn noen argumenter på den tillenkede tråden. (Jeg antardataspell ogvideospell er generelt uaktuelle her, og har derfor ikke vurdert dem.)
I hodet mitt er videospill, og TV-spill, spill fra tiden da man koblet datamaskinen til TV'en, mens dataspill ble spilt på en monitor med 16 farger eller mer, men med mye mer regnekraft. Selv om konsollspill fremdeles spilles på en TV er video-spilleren fullstendig borte, og videospill føles bare korrekt når en snakker om historien da maskinen en spilte på nesten ikke kunne noe annet enn det ene spillet. I enwiki brukes "video game" og ikke "computer game", mens jeg tenker at alle nye spill nå i praksis er dataspill, og at arkadespill og DVD-spill rett på TV'en tilhører historien. Jeg ville aldri kaltBaldur's Gate 3 ellerJust Dance (spillserie) for videospill, selv om sistnevnte heller ikke er et klassisk dataspill. Jeg støtter altså at et bytte er naturlig. Likevel, hvis det er mye arbeid å bytte, så er videospill det eldste begrepet og enwiki bruker det.Markuswestermoen (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 16:14 (CET)Svar
Det er nok et par gode tak med arbeid å flytte diverse kategorier, men jeg er veldig villig til å gjøre det om folk ønsker. Du og Ezzex (på prosjektsida) har i midlertid talt for. Ingen motstillinger så langt.EdoAug (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 16:46 (CET)Svar
Siste innlegg:for 4 døgn siden9 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen
Jeg så påOSI-modellen, der er det en liten "mal" på høyre side som viser de nettverkslagene 7-1. Så tenkte jeg å lage noe lignende bare med nivåer som Sentrum, Venstresiden, Høyresiden og eventuelt videre opp eller ned i rekken. Fikk inspirasjon fra en-wiki. Men jeg senere tenkte hvor relevant dette egentlig er når sidene har "Se også" hvor det står noe lignende (mulig man kan rydde opp der??). Jeg ser for meg at en slik mal kunne være nyttig for brukervennlighet og oversikt, og tanken er ikke å erstatte "Se også"-delen, men å supplere den. Jeg bare lurer på om jeg kan få en tilbakemelding om dette er relevant eller om vi bare skal droppe det?NexoraLux (diskusjon)13. nov. 2025 kl. 01:34 (CET)Svar
Tenker du politiske partier langs en høyre/venstre-akse nå?
TL;DR: Hvis nei, så gjelder ikke resten av min kommentar, menhva eksakt «venstre–sentrum–høyre» er det du da sikter til? Hvis ja, det kan bli vanskelig, les resten.
Det kan bli utfordrende å plassere en del partier langs en slik akse tror jeg, greit man er enig i at eksempelvis partiene X, Y og Z alle tilhører den ene siden, men innbyrdes plassering er ikke nødvendigvis like enkelt.
Relativt kurant med de fleste av de ni på Stortinget etter årets valg, selv om det omkring sentrum kan skape noe debatt om rekkefølge. Blander man inn alle iListe over norske politiske partier blir det langt fra like enkelt, selv ikke om man tar sikte på å plassere bare de nasjonale, og dropper «Bergenslisten» og andre regionale og lokale lister, samt felleslister.
Har du eksempel på en artikkel på en-Wiki hvor en slik mal er i bruk? Det er ikke en slik mal i artiklene om norske partier på en-Wiki, hvilket land snakker vi om her? ///Mvh.1000mm (diskusjon)13. nov. 2025 kl. 03:51 (CET)Svar
Nei, tenker ikke politiske partier, hvis du ser på den engleske versjonenher så har den en liten "boks / mal" over politiske idelogier. Egentlig er det for å enkelt "navigere" som i OSI-modellen.NexoraLux (diskusjon)13. nov. 2025 kl. 12:11 (CET)Svar
Ah, politiske ideologier ja, det blir noe annet, og er litt lettere å klassifisere, uten kontroverser. :-) Jo, du må gjerne lage en lignende mal! Husk:WP:BOLD :-)
Vi har allerede en lignende ordinær navigasjonsmal, av typen som ligger nederst i artikler –{{politiske ideologier}} – som er i bruk i 13 artikler, men den dekker bare seksjonen «Major ideologies» fra den engelske malen. ///Mvh.1000mm (diskusjon)13. nov. 2025 kl. 17:19 (CET)Svar
Nå spør jeg før andre endringer trer i kraft. Men jeg har endrether, kan dette gå? Ønsker du/dere endring i formatet? Skal jeg ta inspirasjon fra {{politiske ideologier}} og heller legge den nederst på siden? Takk for en fin tilbakemelding :-)NexoraLux (diskusjon)14. nov. 2025 kl. 00:49 (CET)Svar
Jeg synes det er helt greit med to ulike maler, også når det gjelder utseende og plassering på sida. Det kan være flere ideologier som passer inn i én av de du har benevnt som «posisjoner», og motsatt så kan flere av «posisjonene» passe inn i én ideologi.
Personlig ville jeg valgt noe annet enn «Politiske posisjoner» som overskrift (og som en følge av det, også navn på mal), men jeg er ikke helt sikker påhva… «Det politiske spektrum» kanskje?
En interessant teori er at denne politiske aksen ikke er formet som en rett strek (linjal), men som en hestesko, og om man skulle lagt inn lenke tilHesteskoteorien også? Selvsagt adskilt fra de andre med en horisontal linje. ///Mvh.1000mm (diskusjon)14. nov. 2025 kl. 01:04 (CET)Svar
Kan legge til flere ideologier, men skal undersøke grunding. Jeg kan forstå at «Politiske posisjoner» kan være litt usikkert, mulig som du sa "Det politiske spektrum" eller "Politisk orientering", "Politiske retninger" kanskje? Mulighetene er mange og jeg ønsker å avklare dette mens jeg undersøker flere ideologier. Mulig flytte siden?
Hesteskoteorien har jeg sett før, og den er et relativt godt utgangspunkt, ser ikke bort ifra at den teorien kan være neste endring. Skal se mer på det :-)NexoraLux (diskusjon)14. nov. 2025 kl. 13:11 (CET)Svar
Politiske partier og ideologier står ikke helt i ro, så å rangere den høyre-venstre er en forenkling, og "politiske posisjoner" endrer seg avhengig av forhandlinger og makt. (Hvor er Senterpartiet nå, og hvor er de etter budsjettet er vedtatt/falt). Jeg er vant til å se på politikk langs minst to akser, med økonomi kapitalisme/sosialisme horisontalt, og enten sentralstyring/lokaldemokrati vertikalt eller kollektivisme/individualisme. Hvis sentrum er libertarianere og ytterfløyene sentralister/autoritære får man nesten en hestesko - men i Norge er det ikke helt slik. Det manglet mange viktige ideologier i malen, somkristendemokrati,nazisme,libertarianisme ogpopulisme - og mange mindre viktige som er med f.eks. i den engelske malen[1] eller den danske skabelonen.[2] Så, boks med politiske ideologier er jeg for og ideologier kan klassifiseres i forhold til hverandre. Å plassere politiske partier er noe helt annet, og jeg er for å knytte partier som har en uttalt ideologi til denne, men mange norske politikere er pragmatiske og brenner oftere for enkeltsaker og ikke ideologier.Markuswestermoen (diskusjon)20. nov. 2025 kl. 12:29 (CET)Svar
Poenget med malen var ikke å plassere partier eller å antyde hvor de ligger ideologisk. Hovedmålet jeg skulle fram til, var å forenkle navigasjonen mellom et begrenset sett posisjoner. Posisjonene som er med i malen er derfor svært generelle og har ingen tilknytning til noe bestemt parti.(enkelte ideologiartikler på wikipedia nevner hvilke partier som tradisjonelt forbindes med en gitt ideologi for eksempelHøyresiden ellerSentrum)
Tanken bak malen er akkurant det samme som på OSI-medellen. Jeg ønsket bare en ryddig oversikt som lar brukeren bevege seg mellom de ideologiene, Målet er altså ikke å lage et høyre–venstre-kart, eller å forsøke å fastslå hvor partier befinner seg til enhver tid, noe som uansett endrer seg basert på hva som skjer i verden og som det du sa med Senterpartiet.
Siste innlegg:for 9 døgn siden7 kommentarer7 personer deltar i diskusjonen
Hei hei! Jeg har, i likhet medherr Larsen i 2012, tenkt at en bør ha en slags jevnlig oppsummering av ting av interesse for fellesskapet på dette prosjektet, også (kanskje til og med noe inkludering av nynorsk, norske Wikidata-beslutninger og innspill fra hvemenn som bidrar til nordsamisk). De har en ganske omfattende en på engelsk kaltThe Signpost, og diverse andre språkprosjekter har forsøkt å drive sine tilsvarende «magasiner». Navnet er ikke så viktig, om det erMånedsrapporten,Signeringsinnlegget ellerWikisyslernes bidragsyterblad (vi kan nok finne på noe mer fengende).
Med inspirasjon fraThe Signpost, tenker jeg det er greit å informere om mest besøkte artikler i intervallene mellom utgaver, hvordan vårt prosjekt stiger fram, oppsummering av diverse beslutninger som er blitt gjort og informasjon om nye funksjoner som kan være av interesse.The Signpost har også åpent for leserinnlegg, opplysning om når Wikipedia er nevnt i medier, diverse humor og meninger. De har også en ganske tydelig prosess, inkludert en ansvarlig redaktør, redaktører,copywriters og andre spesifikke roller. Jeg tenker vi kan prøve å være litt mer uformelle i starten, men jeg kan godt ta på rollen som konstituert ansvarlig redaktør i første omgang (spesielt om jeg gjør dette alene til å begynne eller slutte med). Det er også åpent for «freelancing» (å sende inn en tekst?), eventuelt gi en pitch og høre hva en tenker. Jeg kan også forsøke å sette opp grunnsteinene for formatering, utseende og lignende, men det kan hende jeg må ta en titt på eventuelle formidlingsmetoder.
Er det noen som tenker de hadde hatt nytte av en slik månedlig oppsummering og leseinnhold? Eventuelt andre intervaller? Eller er det bare bråk i bakgrunnen? Tenker du at du kunne ha bidratt en tekst i ny og ne til den? Jeg kommer nok til å forsøke å i alle fall skape én utgave, om jeg så må gjøre det alene, selv om jeg har ganske begrensa journalistiske evner (god mulighet til å lære?). Så får en se hva en tenker. 😅EdoAug (diskusjon)13. nov. 2025 kl. 19:24 (CET)Svar
Jeg tenker det kan være interessant med et slikt nyhetsbrev. Om månedlig blir for høy utgivelsesfrekvens – no-Wiki er mindre enn en-Wiki, med færre bidragsytere, lesere, artikler og redigeringer – kan kanskje kvartalsrapporter vurderes. Man kan likevel presentere månedsstatistikk, eksempelvis for jan., feb. og mars i en utgivelse som kommer primo/medio april. ///Mvh.1000mm (diskusjon)13. nov. 2025 kl. 19:46 (CET)Svar
Verdt å prøve. Jeg tror det bør være månedlig, for å gjøre utgivelsen aktuell. Så får vi heller akseptere at det blir skrevet mindre noen måneder. Kanskje er det lurt å satse på 10 utgaver i året?Trygve Nodeland (diskusjon)14. nov. 2025 kl. 11:38 (CET)Svar
I utgangspunktet ikke negativ, særlig siden det var jeg som opprinnelig foreslo dette for 13 år siden. Men. Norsk er et lite språksamfunn, og vi er en liten seksjon av det norske språksamfunn. Bruker vi tid på dette, så tar vi tid fra noe annet. Er det verdt det, er det tilstrekkelig kost/nytte?
At forslaget ikke fikk noe løft i 2012 kan tyde på at flertallet av bidragsytere vurderte kost/nytte som lav. En annen side ved dette er at det er svært vanskelig å vurdere kost/nytte, kanskje tilnærmet umulig. Jeg har lest The Signpost jevnlig, og har funnet den nyttig, men hvorvidt det blir registrert, eller om det kan måles, er en annen sak.
Uansett, om EdoAug vil stå ansvarlig for å dra et slikt initiativ så vil jeg forsøke å gjøre mitt, ved å bidra ved en månedlig kommentar om "dette og hint".Ulflarsen (diskusjon)14. nov. 2025 kl. 22:30 (CET)Svar
Siste innlegg:for 6 døgn siden15 kommentarer6 personer deltar i diskusjonen
"Pikenavn" brukes tradisjonelt (i hovedsak) i betydningen en kvinnes etternavn før ekteskap og skifte til ektemakens etternavn. For meg forekommer imidlertid ordet som foreldet og unngår å bruke, istedet har jeg forsøkt "fødenavn" eller "tidligere etternavn". Synspunkter? HilsenErik d.y.14. nov. 2025 kl. 13:21 (CET)Svar
"Pikenavn" er konvensjonelt, men arkaisk. "Fødenavn" og "tidligere etternavn" er begge for lange. I lokalhistorisk litteratur er det vanlig å skrive på forma "Anna Andersen gift Andorsen" dersom tyngdepunktet i omtalen gjelder før hun ble gift og "Anna Andorsen født Andersen" dersom omtalen gjelder etter. Det passer greit for vår tid, hvor begge er tilbøyelige til å skifte navn. Det er også vanlig å ta tilbake tidligere navn når man skiller seg, og særlig folk født før navnelova 1923 kan ha skifta etternavn flere ganger, slik at vi ikke kan være sikre på at det faktisk er "fødenavn". Da kan vi skrive "Anna Andersen, før Andorsen". For å ta et reelt eksempel: Framfor "Maria Haukaas Mittet (pikenavn Storeng; født 1979)", kan man fint skrive "Maria Haukaas Mittet (født Storeng 1979)" eller "Maria Haukaas Mittet, før Storeng (født 1979)".Havre2020 (diskusjon)14. nov. 2025 kl. 17:15 (CET)Svar
Enig i dette, tekst, tegnsetting og formatering blir:Maria Haukaas Mittet (fødtStoreng; 1979) er …
Det er strengt tatt ikke nødvendig med semikolon eller komma ettersom både Storeng og 1979 viser tilbake på 'født', tilsvarende «liten gul bil». Dette er heller ikke en sammensatt oppregning.Havre2020 (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 12:30 (CET)Svar
@Erik den yngre: «Fødenavn» fungerer fint. «Tidligere etternavn» behøver ikke å vise til pikenavn.Brigitte Macron har fødenavnetTrogneux, men var tidligere giftAuzière fra 1974 til 2006, før hun i 2007 giftet seg tilMacron. Fødenavn kan også omfatte navneendringer som ikke er relatert til ekteskap, f.eks. mindre justeringer av fornavn, som fraMaya tilMaia, eller det å legge til eller fjerne et mellomnavn, eller totalt endre fornavn, som fraBruce tilCaitlyn Jenner.12u (diskusjon)14. nov. 2025 kl. 17:24 (CET)Svar
Jeg antar at bakgrunnen for "pikenavn" er at "pike" også har betydning "ugift kvinne". Hushjelper var ofte ugift/unge kvinner, og ble omtalt som pike. "Gammel pike" er en ugift kvinne litt som "gammel ungkar". Så "pikenavn" viser til navn før ekteskap, med formodning at kvinnen tar mannens navn. HilsenErik d.y.14. nov. 2025 kl. 18:20 (CET)Svar
Elizabeth Taylor var gift åtte ganger med sju menn, skilt sju ganger og enke én gang. Heldigvis for leksikonskrivere hadde hun (meg bekjent) fødenavnet som etternavn hele tiden. 😅 ///Mvh.1000mm (diskusjon)14. nov. 2025 kl. 23:17 (CET)Svar
Det er da ingenting –Jennifer O'Neill var gift hele ni ganger med åtte menn 🙃. Jeg aner ikke om hun beholdt etternavnet gjennom alle ekteskapene. Noen ganger skjer det vel at mannen tar kvinnens etternavn, f.eks. hvis kvinnen har et flott navn mens mannen har et vanlig/kjedelig navn. Hva er den mannlige versjonen avpikenavn?Gluntnavn?Dugnad15. nov. 2025 kl. 00:11 (CET)Svar
Da begynner man å slite med tilgjengelige tegn i pass, på førerkort osv. Dvs., man sliter vel egentlig lenge før det. Siden denne greina allerde er så avsporet:VG skrev for flere år siden om Julius Andreas Gimli Arn MacGyver Chewbacka Highlander Elessar-Jankov, som ikke fikk plass til «Highlander» i passet. ///Mvh.1000mm (diskusjon)15. nov. 2025 kl. 00:23 (CET)Svar
Marilyn Monroe fikk fødenavnet Mortenson, og noen måneder senere pikenavnet Baker. I mange artikler står det for øvrig «fødselsnavn» i stedet for «fødenavn»; det bør vel endres?Dugnad15. nov. 2025 kl. 05:50 (CET)Svar
@Dugnad: Jeg har hørt mange benytte ordet «fødselsnavn» i muntlig språk. Det kan muligens være dialektalt, men ettersom ordet ikke gjenfinnes i ordbøkene, anser jeg det som uproblematisk å endre det til «fødenavn» der det forekommer.12u (diskusjon)17. nov. 2025 kl. 23:17 (CET)Svar
For å utdype litt, så kan man fange AI på flere måter.
AI bruker<hr> for å lage en linje for at lesestoffet skal se "fint ut". Det kan du teste selv også :-) Teksten brukerBold på tekst som ikke skal være i bold. Ser også amerikanske anførselstegn, noe vi ikke skal ha her. Ser ut som reklame basert på det jeg kan se. Det er også for lite kildehenvisninger i forhold til tekstmengden.NexoraLux (diskusjon)15. nov. 2025 kl. 22:02 (CET)Svar
Når jeg spør, er det fordi det jo er opprettet en egen informasjonssideWikipedia:Kunstig intelligens for å samle informasjon, praksis og synspunkter med sikte på å lage regler. Men dersom slike regler eller praksis allerede finnes, bør også de spres til hele nettsamfunnet.NexoraLux må gjerne også gi innspill til denne siden. --Trygve Nodeland (diskusjon)15. nov. 2025 kl. 22:37 (CET)Svar
Vi har vel ikke grundig utredninger og vedtak, men for min det ser det ut som umulig å forhindre at noen bruker AI som hjelpemiddel. Det kan være til språkvask, formulieringer og lignende. Det er vel ikke egentlig værre enn om man bruker stavekontroll. Det kan også være brukt til å søke opp informasjon, og det kan være til å sjekke det man har skrevet for å finne om det er noe man har misset som bør komme med.
Men det vi må være strikte på er at en AI-skrevet artikkel på ALLE punkter har vært sjekket av "forfatteren". Det er sikkert mulig å lage et wikipediatype leksikon med kun AI-genererte artikler, men det ville nok på kort tid være utdatert sammenlignet med AI direkte, og dermed uten verdi. Vår verdi er at Wikipedia er laget av mennesker.Haros (diskusjon)16. nov. 2025 kl. 00:06 (CET)Svar
Det er noe grunnlag i 12us begrunnelse. Jeg er, som alltid, ganske enig med å være tilbakeholden og relativt strenge med KI-greier på Wikipedia. (Sidespor, for de som er KI-interesserte: sjekk ut Grokipedia –Musks KI-genererende tilsvar til Wikipedia.)EdoAug (diskusjon)16. nov. 2025 kl. 00:11 (CET)Svar
Som admin har jeg muligheten til å se slettede artikler, og jeg er helt enig med @NexoraLux når det gjelder KI-kjennetegn. Dette var etter mitt skjønn en åpenbar copy/paste av KI-generert tekst, og jeg er derfor enig i @12u sin vurdering.
Min utgangsposisjon er at KI-produserte artikler må slettes, straks, og jeg har innledet flere slettesaker med dette som begrunnelse. Wikipedia må være et leksikon laget for mennesker av mennesker. Bare da kan man ta menneskelige hensyn. Jeg er derfor (temmelig sikkert) også enig i @12us beslutning.
Ulempen med sletting at vi glemmer hvorfor vi gjorde det. Særlig gjelder det hurtigsletting. Men vi hadde lært litt om omfanget, dersom administrator hadde oppført sakene i kategorienSlettediskusjoner der kunstig intelligens nevnes.
Det sitter mye godt i administratorenes hoder, men det må ikke bli sittende bare der.
Noen av slettesakene jeg har reist, er under marsjen blitt reversert. Det har skjedd med både gode og ikke altfor gode resultater.Eyvind Larssen vil jeg si er et godt resultat. Det bør uansett være slik at sletting av et tema med begrunnelse KI-produksjon ikke bør føre til at temaet ikke kan gjenopptas når den postes på ny med en menneskelig forfatter. Kanskje selvsagt, men likevel verdt å nevne.
Et generelt problem med å skyve sakene til en brukerside er at de plutselig dukker opp igjen, før vi aner det, og drar med seg ubegripelige og ukontrollerte referanser.
Dette vil alltid være dilemmaer, men verdt å tenke igjennom.
Det jeg har lyst til, er at vi holder trykket oppe i forsøkene på å holde kontroll med Kunstig Intelligens på Wikipedia på norsk. Vi trenger noen anbefalinger og retningslinjer, men akkurat hvilke er det ikke så lett å si. Vi trenger policy både for tekst og bilder.
Bruk gjerne den infomrasjonssiden som Jon Harald har opprettet til å samle informasjonen:
Wikipedia:Kunstig intelligens. Den har også språklenker som viser hva de sliter med på andre språk. De er ikke kommet så langt der heller, så her har vi mulighet for å lede an.
Avslutningsvis går en konkret oppfordring fra meg til @NexoraLux: lag en liste overkjennetegnpå en KI-produsert artikkel, sett opp punkter i en liste i wp-rommet med lenke til informasjonssiden. Vi bør så langt det er mulig, kunne kjenne lusa på gangen.
Ja et viktig spørsmål er om KI-genererte artikler skal hurtigslettes eller om vi skal gi den en sjans. Eller kanskje: Hvor KI-preget må innholdet være for hurtigsletting. Dette gjelder forsåvidt også KI-generert tekst som er puttet inn i eksisterende og fine artikler. Noen ganger KI-generert innhold massert slik at detser OK ut og noen ganger er det kanskje OK. Ikke helt lett. HilsenErik d.y.16. nov. 2025 kl. 12:23 (CET)Svar
1. Diskussionssidor som enbart består av klotter, eller inte diskuterar artikelns innehåll och utformning. Tänk på att diskussionssidor till raderade artiklar normaltbehålls (där finns ju information om varför artikeln raderades).
Dette i motsetning til vår «7. Diskusjonssider for sider som ikke eksisterer (sjekk om de bør flyttes et annet sted)». Vi har riktignok en parentes der, men hvor ofte blir slike sider faktisk flyttet? Og hvor skal de i så fall flyttes?
Avhengig avhurtigletteårsak som ligger til grunn, såkan det faktisk være et poeng å skrive en merknad på diskusjonssiden, og beholde diskusjonen. Da går det an å legge inn i menyvalgene admin velger blant for å angi årsak til sletting, at det finnes informasjon på diskusjonssiden, med lenke dit. (Altså i den merknaden som vises bak «slettet [artikkelnavn]» i den røde advarselen man ser når man navigerer til en slettet artikkel.)
Dette ble en liten digresjon, derav underavsnitt, men det kan være noe å tenke på, at diskusjonssider til ikke-eksisterende sider ikkenødvendigvis skal slettes. Dette kan gjelde enten det er KI involvert eller ikke. Den direkte årsaken til at jeg ble oppmerksom på sv-Wikis praksis var atsv:Diskussion:Muhammad Qasim bin Abdul Karim ble beholdt. Et godt eksempel på tilfelle hvor det er relevant å beholde diskusjonssiden, og denne kan da lenkes til iWP:KI#Slettesaker med KI-aspekter. I tilfeller der ordinær slettediskusjon gjennomføres vil argumentasjonsen ligge i den diskusjonen, og det er ikke behov for å ta vare på artikkelens diskusjonsside.
Diskusjonssider som består bare av{{blp}}, meldinger fra InternetArchiveBot, innlegg som påpeker en feil eller mangel o.l. er det selvsagt ingen grunn til å beholde.
Et alternativ, der man ser behov for en mer begrunnet logg enn hva de korte tekstene som settes inn i det slettingen foretas forteller, er å legge inn ordinær slettediskusjon hvor man begrunner det og anmoder om HS. ///Mvh.1000mm (diskusjon)16. nov. 2025 kl. 17:31 (CET)Svar
Siste innlegg:for 8 døgn siden5 kommentarer4 personer deltar i diskusjonen
Når jeg skriver dato bruker jeg bare datoen "11. mai 1960" ikke "den 11. mai 1960", feks "....Eichmann til fange på åpen gate 11. mai 1960...". Hva er god skikk? HilsenErik d.y.16. nov. 2025 kl. 21:17 (CET)Svar
IfølgeKorrekturavdelingen så er det valgfritt om man vil bruke «den» når dato skrives med bokstaver. Så i ditt eksempel høres det greit ut å droppe «den».
Jamfør Korrekturavdelingen, har jeg også inntrykk av at det er valgfritt iht.Språkrådets normer, som skriver både med og uten «den» uten tydelige retningslinjer, også i setninger. Er usikker på hvorvidt man finner bestemmelser for dette hos Riksmålsforbundet. Jeg pleier med unntak å skrive det som jeg ville sagt det, uten «den», men jeg mener dette ikke er noe vi trenger å skape en formell norm om. 😅EdoAug (diskusjon)16. nov. 2025 kl. 22:30 (CET)Svar
Ja setninger bør ikke begynne med tall (siffer) feks "11. mai 1960 ble..." eller "15 soldater kom..." er ikke bra som start på setning. HilsenErik d.y.17. nov. 2025 kl. 00:22 (CET)Svar
Som andre har svart, valgfritt, unntatt i starten av setning. Jeg føler litt på «flyten» i teksten, som oftest trenger en ikke ordet «den» foran dato, men noen ganger følger jeg det er bedre med. ///Mvh.1000mm (diskusjon)17. nov. 2025 kl. 00:54 (CET)Svar
Jeg har også reagert på dette og tilbakestilte nylig en tilsvarenderedigering. Omdirigeringer har sin funksjon, men det er ingen hensikt i å sende leseren via en unødvendig omvei.12u (diskusjon)17. nov. 2025 kl. 23:11 (CET)Svar
Siste innlegg:for 3 døgn siden14 kommentarer6 personer deltar i diskusjonen
Burde vi hatt en vedlikeholdsmal vi kan legge inn ved mistanke om AI? Se f.eks.François Claude de Bouillé hvor jeg i mangel av spesifikk mal har brukt{{opprydning}} med en lengre forklarende tekst. Dersom vi har en slik «mistanke om AI»-mal er årsaken allerede etablert, og man trenger ikke å skrive så lang forklaring. I tillegg er det mulig å kategorisere i en egen [Kategori:Artikler som trolig er generert av AI]. ///Mvh.1000mm (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 14:33 (CET)Svar
Jeg reiste omtrent det samme spørsmålet for en tid tilbake, og ødela diskusjonen litt ved å melde motforestillinger til meg selv: blir det en sovepute? Jeg vil jo helst slette disse sidene med en gang, men kanskje er det ingen egentlig motsetning.Trygve Nodeland (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 15:32 (CET)Svar
Den artikkelen jeg brukte som eksempel siden det var «ferskt», har absolutt relevans, med et tosifret antall IW og en fyldig Wikidata-infoboks. Sånn sett er det jo i dette tilfellet en opprydning/gjennomgang av artikkelen som må til, men det er jo ikke alltid relevansen er så tydelig. Eksempelvis er det ingen referanser i brødtekst, det er en kulepunktliste med kilder (var kalt referanser før infoboks ble omgjort til å hente fra WD, og behov for et faktisk referanse-avsnitt dukket opp).
Med en slik mal, og dermed kategori, er det mulighet for bidragsytere å navigere seg dit, for at flere kan ta en titt på artikkelen. Vi kan sågar få til lignende «varsel» som ved subspire og hurtigslett (tilleggsfunksjon i innstillinger). Det er derfor ikke ment som noen sovepute, men både som en «OBS!-OBS!» til leseren som havner der før artikkelen er forbedret, og en måte at vi som faktisk leser kilder og skriver artikler manuelt har mulighet til å finne disse problemartiklene på en enkel måte. ///Mvh.1000mm (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 15:49 (CET)Svar
Det vi kan være enige om er at vedlikeholdsmaler har ulike formål og virkninger, om de virker i det hele tatt. Relevansmalene som var gjenstand for FiksDet!-kampanjen, ble i sin tid satt inn som uttrykk for et kulturskifte. Nå skulle artiklene få referanser, for å kunne vise veien videre for leseren. Det falt mange bidragsytere tung for brystet over natten å møte sin egen artikkel igjen som «mangelfull». De forsvant.
Men malene besto, og har stått uberørt siden 2015. Ettersom det var trauste folkeopplysere som hadde skrevet artiklene, ble leserne ikke lurt særlig ofte. Det som sto var i samsvar med en og annen kilde. Artiklene på norsk så ut som artiklene på tysk ser ut idag, kjemisk frie for tall etter hvert punktum. En positiv virkning har kanskje vært at leserne har sett malene og tenkt at her bryr de seg, i hvert fall! Men som advarsel har de neppe hatt noen nytt for leserne. Leserne vet om de finner referanser eller ikke! For FiksDet!kampanjen ble de forhatte malene en ressurs, vi kunne konkurrere om gavekort - og tilføre artiklene noe positivt.
En advarselsmal for KI er varsel om noe annet og mer enn en mangel. Det er et varsel om i beste fall den rene vilkårlighet og risikolek med leserne. I verste fall er det ren desinformasjon. I begge tilfeller er tilliten til Wikipedia i spill. Det var en som på radioen uttalte at Wikipedia er blitt en nødvendig del av det internasjonale demokratiets infrastruktur. Det er derfor ikke småtteri vi snakker om, dersom desinformantene skulle få overtaket.
Jeg er for å skyte fra hoften i tilfeller som dette. Det må være et ufravikelig krav at artikkelen er skrevet av biologisk intellingens, BI. (Må ikke forveksles med ...) Dersom artikkelen er skrevet av kunstig intelligens, må den slettes. Gjør kort prosess! Vi vil ikke overkomme å sile, for å få med oss det somkunne vært noe. Noter det heller ned, og skriv en artikkel senere.
Jeg er også sterkt imot å overføre KI-produserte artikler til kladdesider. De vil i nattens mulm og mørke smutte ut igjen, og inn i hovednavnerommet - for å bli der.
At titusenvis av artikler har levd med{{referanseløs}} i 10 år skyldes jo at en bruker kjørte i gang en bot som ukritisk klistret inn disse, uten noen tanke for at det burde være et planmessig oppfølgingsarbeid i etterkant…
Enig i at en ikke skal flytte en trolig AI-generert artikkel til brukerrommet tilhørende artikkeloppretter, da kan den som du sier snike seg ut i hovedrommet igjen, bare marginalt flikket på. (I dette konkrete tilfellet var det en midlertidig bruker, disse er det uansett bortimot meningsløst å ha brukersider for.) Det man imidlertidkan gjøre, i tilfeller hvor emnet helt klart er notabelt er å flytte det til egen brukerside, dersom man ønsker å påta seg en jobb med å forbedre den selv.
Alternativt kunne vi lagt de på Wikipedia:Kunstig intelligens/Artikkelnavn (fortsatt forutsatt åpenbar notabilitet), og ført de opp i en kulepunktliste i eget avsnitt påWP:KI, for en dugnadsrettet tilnærming til forbedring. Om artikkelen ikke er forbedret av BI[a] innen to uker (man legger inn dato bak kulepunktoppføringen) er det bare å slette de. ///Mvh.1000mm (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 14:34 (CET)Svar
@1000mm, det var jeg som satte inn infoboks (og flyttet artikkelen fraBouillé i den artikkelen. Artikkelen "störde mig", så jeg sjekket noen andre språk for å se om jeg kunne finne opprinnelsen, og jeg konkluderte med at det trolig var et utdrag av enwiki-artikkelen. Nå innser jeg at jeg rett og slett var så naiv at jeg ikke tenkte på at dette kunne være en AI-generert artikkel ... Så bra at du er mer våken enn jeg var! Jeg tror det hadde vært nyttig med en AI-mistanke-mal. (Forutsetter så klart våkenhet o.s.v., ref. at jeg selv o.s.v.) Og når det gjelderFrançois Claude de Bouillé, så er det kanskje hensiktsmessig å slette alt uten (en nyformulert?) ingress og infoboks der, slik at artikkelen blir en ren spire?Annelingua (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 12:09 (CET)Svar
@Annelingua Kanskje ingressen er grei som den er? Alternativt oversett gjerne ingressen (evt. deler av den) fra et annet språk, og fjern resten.
En mulighet er å oversette den korte, svenske artikkelen. Svensk og dansk er som kjent lite jobb å oversette fra, siden grammatikk og ordstilling er svært likt norsk. ///Mvh.1000mm (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 14:03 (CET)Svar
Jeblad som satte igang referanseboten, hadde kanskje ikke noen plan for å legge inn referanser der boten dukket opp. Men det førte til noe, ti år etter. Det gjelder både FiksDet! og GA.
Mitt poeng idenne sammenheng, er at wikipedianere flest ikke synes det er så morsomt å drive med vedlikehold. Det viser jo kildeløs-malens lange liv altfor tydelig. De vil helst presentere «sitt eget». Det hadde jo bare vært å begynne å legge til referanser, men når man ikke blir sett, er det ikke så morsomt. Med FiksDet! og kanskje vels så mye GA blir det litt morsommere. Det vil imidlertid ta noe tid for å fjerne alle kildeløsmaler fra Wikipedia, for eksempel gjennom GA. Denne erkjennelse bidrar til min motstand mot å opprette nye kategorier med usikret tekst, særlig når den er produsert av en maskin. (Biologisk intelligens/BI har jeg hørt på Abels tårn, tror jeg). --Trygve Nodeland (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 15:51 (CET)Svar
En av de tingene som har gjort at Wikipedia har unngått å bli en søppelbøtte er at det har vært mye lettere å fjerne søppelet enn å produsere det. Administratorer flest har sikkert sett noe av søppelet, at de fleste ikke har det, skylles rengjøringspersonalet.
Med AI har produksjon av noe som utseendemessig ligner på det som er laget av MI blitt mye lettere enn å lage det samme ved MI. Derfor må vi ha strenge krav til hvordan AI kan brukes, og det må minst være at MI har vært brukt til å sjekke alt innholdet før det legges ut. Hvis vi ikke gjør det kunne vi ganske raskt like godt ha forkortet navnet på prosjektet med de to første bokstavene i navnet. Derfor mener jeg at det første kravet må være kvaliteten på MI-arbeidet med artikkelen, ikke om temaet er relevant eller ikke. Selvsagt vil en etablert bruker som ønsker redde en AI-artikkel kunne få gjøre det, men lysten til å la andre prioritere egen tid har aldri sett ut til å være stor her. Så slik jeg ser det, står det reelle alternativet vi har mellom å flytte AI-skapte artikler til Kipedia, eller å bytte navn selv til Kipedia.
Tross dette så mener jeg at vi ikke har noen mulighet til å forhindre at noen bruker AI til å generere et utgangspunkt som de så pusser opp til å komme over den listen vi må legge. AI brukt som hjelpemiddel til språk, kildesøk og annet underveis er vi nødt til å akseptere. Om vi grøsser eller jubler over det er uten betydning, vi kan ikke hindre det. Så malen jeg vil anbefale hvis noen oppdager at dette er AI-generert og ikke utbedret, er enten{{hs}} eller{{under arbeid}}. Det siste for stoff de prioriterer å gjøre ferdig selv.Haros (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 17:24 (CET)Svar
AI brukt som hjelpemiddel til språk, kildesøk og annet underveis er vi nødt til å akseptere.
Dette er også helt umulig å forhindre, og omtrent like umulig å oppdage, så lenge det ikke dreier seg om en ren maskinoversetting, noe som ofte avsløres på språk eller kildekode, eller ved at bidragsyteren pumper ut artikler annethvert minutt. Så ja, det må vi faktisk bare leve med.
Om jeg spør ChatGPT eller en av de andre generative språkmodellene om å gi meg en tekst om emne X, og jeg deretter går gjennom teksten og fjerner snål formatering, påfugler og blomsterspråk, etc. – samt at jeg med bakgrunn i teksten googler meg fram til kilder som støtter de ulike påstandene som ikke belegges med gode referanser av KI-tjenesten, så skal det argumenteres godt for at den skal slettes med kunstig intelligens som begrunnelse.
Ja, det er ikke minst fordi det er umulig å forhindre det, at vi vil være nødt til å godta det.
Hvis du bearbeider det som kommer ut fra et søk med AI på den måten du beskriver, så er det ikke lenger en ren AI-artikkel. Da blir det et spørsmål om du har vært grundig nok. Og et sted der må nok listen ligge.Haros (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 18:01 (CET)Svar
Før vedlikeholdsmal, mener jeg strengt tatt vi bør oppnå en tydeligere enighet om hva som skal gjøres med KI-greier. Skal det slettes (Hurtigsletting)? Må det dobbeltsjekkes mot opphavsrett (Opphavsrettsbrudd)? Må det fikses på (Språkvask ellerOpprydning)? I skrivende stund mener jeg det er riktig å heller ha en nulltoleranse for KI-greier, enn å være uklare.EdoAug (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 18:32 (CET)Svar
Jeg er enig med1000mm ogHaros i at man ikke kan forby artikler der forfatteren har brukt KI i sin research eller språklige utforming. Avisene bruker også KI, næringslivet gjør det, den offentlige forvaltning og jeg er ganske sikker på at man bruker den i forskningen også. Det avgjørende for om produktet er godt nok, er om det er kontrollert av mennesker. Når jeg sier at artikkelen må være skrevet av mennesker, er det det jeg sikter til. Tilblivelsen kan vi ikke kontrollere. Dersom du ulovlig har lånt boka på biblioteket noen dager ekstra, kan vi godt akseptere artikkelen likevel.
Så er jeg også enig medHaros ogEdoAug i at vi bør praktisere nulltoleranse for ubearbeidete og uferdige KI-produkter. Nulltoleranse er ikke nulltoleranse. Det er bare det at toleransen løper ut etter en tidsfrist. Det vil være et spørsmål om når reaksjonen settes inn.
Jeg er ikke så begeistret for Haros' ide om å bruke{{under arbeid}}. Det hender jeg selv bruker det, men dessverre viser min menneskelige svakhet seg også der, og taggen blir ikke sjelden stående - for lenge! Den som vil bearbeide giftig materiale må gjøre det under beskyttede omgivelser, helst på hjemme-pc'en!
Med hensyn til hvilken slettemetode som skal brukes, er jeg mer vankelmodig. En ordinær slettesak, vil kanskje ikke innebære noen stor risiko for at viruset sprer seg? Det jeg uansett er opptatt av er at dersom det skal foregå arbeid på et ubearbeidet KI-produkt må det skje under trussel om sletting. Artikkelen må ikke bli satt under ordinært arbeid.
Hva er så et ubearbeidet KI-artikkel? Hvor legges listen, slik Haros uttrykker det? Selv om man skulle velge HS som hovedregel vil noen artikler trenge igjennom. Vi må ha et svar på hva som da skal skje. Slettediskusjonen vil medføre at ansvarlige brukere luker ut KI-sporene og omformer en artikkel. Det vil kunne føre til et godt resultat, men ikke alltid. Lysten til å beholde en artikkel kan overstige evnen til å gjøre den god. Vil kriteriene forwp:gode artikler kunne gi en standard som man kan sikte etter. Altså slik at dersom man ikke klarer å finne det antatt viktigste om temaet eller ikke klarer å finne gode kilder til hvert avsnitt, osv: slett artikkelen!
At emnet er såkalt relevant for Wikipedia, bør være irrelevant for vår vurdering her. Det er her den egentlige nulltoleranse kommer inn. Dersom ikke alle spor av KI fjernes, må artikkelen slettes, selv om våre encyclopediske hjerter blør.
I Aftenposten idag, har SNLs redaktører en artikkel som trekker frem mange av de hensyn som er nevnt i denne tråden, for eksempel hensynet til demokratiet. I artikkelen står det blant annet:
«Falske helsesider og «forskningsnettsteder» masseproduseres ved hjelp av KI – ofte for å tjene annonsepenger eller spre propaganda. Heldigvis finnes redaktørstyrte nettsider som tilrettelegger for kildekritikk. Wikipedia skrives anonymt, men har kildehenvisninger. Lesere kan selv vurdere disse.
All tekst i SNL er gjennomgått av navngitte fagfolk og redaktører. Vi tillater ingen anonyme bidragsytere, og alle kan se endringene som er gjort, av hvem og når.»
Wikipedia har ganske riktig anonyme bidragsytere. Uten det hadde vi ikke kunnet utgjøre en nødvendig infrastruktur for det internasjonale demokrati. Det vi ikke skal ha, er «anonyme kilder». Det er det vår oppgave å unngå.
Jeg synes vi har begynt en fin diskusjon om dette på Wikipedia på norsk. Det skjer ikke altfor mye på de andre språkene heller, så her kan du bidra til en endring! Bidra gjerne til vår informasjonssidewikipedia:Kunstig intelligens. Vi bør drøfte dette skriftlig, men også muntlig. Jeg vet at WMNO er opptatt av dette, og det er veldig fint at de er. Uten WMNO som sekretær, vil nettsamfunnet ikke klare å utforme en KI-strategi, og det er det nok nødvendig at vi gjør. Jeg nyter for tiden servicen tilOUS, men når den perioden snart er over, vil jeg kunne delta mer aktivt mot WMNO. Jeg tror det er nødvendig, at WMNO deltar, altså. --Trygve Nodeland (diskusjon)20. nov. 2025 kl. 09:30 (CET)Svar
WMNO stiller med mannskap og/eller midler, sånn at dere bidragsytere kan finne gode løsninger. Det jobbes med workshop i Kristiansand, men allerede 15.-16. januar (Wikipedia-jubileet!) kan det bli mulighet for faglig påfyll og samtaler i Oslo, noe også hybrid. Ellers: WMF lager verktøy som skal hjelpe med å bevare Wikipedia som menneskeskapt leksikon, og det er lagt gode føringer:Artificial intelligence for editors. Jeg har f.eks. tro på at KI-verktøy som fanger opp vandalisme kan bli en god avlastning for overarbeida patruljører og andre. Men når det gjelder KI-generert artikkelinnhold, så er det jo dere som er "forsvarsverket". Det finnes flere verktøy for å undersøke om tekst er KI-generert, både gratis- og betalingstjenester. Jeg har god erfaring med ekte.ai. Hvis noen har lyst til å ta på seg en rolle hvor de bruker et slikt verktøy for å sjekke artikler, delta i slettediskusjoner etc., så ta kontakt med oss ved behov for å få dekket betalingstilgang i en periode hvor vi høster erfaringer. Takk for utrettelig arbeid med KI-utfordringer og GA, @Trygve W Nodeland! Pust godt ut, sånn at vi får deg tilbake i sedvanlig turbo-versjon!Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon)21. nov. 2025 kl. 12:23 (CET)Svar
Fotnoter
^Biologisk intelligens – or etfabeltastisk ord! Det burde få utbredelse langt utenfor WP:Torget. Potensiale for årets nyord, spør du meg.
Siste innlegg:for 3 døgn siden10 kommentarer6 personer deltar i diskusjonen
Hei hei!
Når det er plassmangel, har vi mulighet til å gjøre stilmessige endringer for å forkorte ting som tar plass. I forsidensavdøde-mal står det i skrivende stund «xx. november». Dette mener jeg i disse senere månedene egentlig tar litt mye plass som ellers kunne gått til vedkommendes navn, virke og alder. Jeg foreslår at disse heller formateres som «xx. nov.», delvis i henhold tilWikipedia:Forkortelser#Måneder_og_dager (dvs. forkort alt til tre bokstaver og et punktum, med unntak av måneder som er fire eller færre tegn til å begynne med).
Dette tror jeg kommer til å forbedre lesbarheten til denne størrelsesdynamiske boksen både på PC og på mobil, forhåpentlig også får de som brukerstandard ellerstor tekst (jeg benytter den gamle standarden,liten, men det gjør ikke uinnlogga lesere nødvendigvis).EdoAug (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 00:27 (CET)Svar
Forkort gjerne! På den andre siden av vinteren synes jeg vi skal følge Språkrådets anbefaling vedrørende mars, juni og juli (maier jo bare tre bokstaver, og i mitt hode en unødvendig del av anbefalingen). I tillegg synes jeg april kan skrives fullt ut også, siden det ordet faktisk tar mindre plass enn mars:
Hvordan datoene er er ikke viktig for meg. Nå derimot, er det ting på siden jeg reagerer på. Og er klar over at jeg sikkert ikke er rett person til å uttale meg om det, men akkurat denne gangen mener jeg at jeg har mitt på det rette. Jeg har ikke lyst til å gå i redigeringskrig flere ganger. Men nå er det en bruker som insisterer på å avbilde den amerikanske spillutviklerenRebecca Heineman istedenforMagne Myrmo. Dette er jeg uenig i.
Jeg har flere ganger fått høre at det kan gjøres et skjønnsmessig utvalg basert på hvor kjent avdøde var. At Heineman i det hele tatt ble lagt inn og Inger Teien tatt ut, var en dårlig avgjørelse. Men i alle fall å også insistere på avbildning, håper jeg at jeg får medhold i er helt feil. Myrmo var mye mer kjent. Og ironisk nok: Da Heinemans ektefelle,Jennell Jaquays døde i 2024, var hun en av flere jeg var i redigeringskrig om, og jeg ble helt riktig blokkert i tre dager.Kronny (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 21:44 (CET)Svar
Du kan starte et nytt emne om dette istedenfor å kapre et emne spesifiks om datoformateringene. Jeg har for øvrig tydelig gitt grunner i redigeringskommentarer, mens det er noe du unngår.EdoAug (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 21:49 (CET)Svar
Siste innlegg:for 5 døgn siden24 kommentarer4 personer deltar i diskusjonen
Opplysninger om Kari Buens gravsted er fjernet med begrunnelse "Ikke spåkule". Om dette er regelen, kan vi vel like gjerne fjerne Norge fraVM i fotball 2026 med samme begrunnelse, og legge inn etter at kampene i VM er spilt.Kronny (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 15:00 (CET)Svar
Helt uenig i at man fjerner slikt. Det fremgår av Våre minnesider, med referanse på Wikidata, da må vi kunne omtale det. På Wikidata har det vært diskutert det faktum at gravferdsdato fram i tid blir merket med, da dette svært ofte blir bekjentgjort i dødsannonse eller nekrolog. Konklusjonen var at det gikk ikke an å kode sånn at man tillot dato 1–2 uker fram i tid, derfor var dette noe man bare måtte leve med de få dagene utropstegnet står der. ///Mvh.1000mm (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 16:54 (CET)Svar
Nei, nei. Det handler om forskjell på nåtid og fremtid. Infoboksen angir ikke at dato for gravferd i fremtiden. Det ser ut til at det allerede har skjedd.
Jeg forsøkte å skjule en opplysning som var feil/upresis. Du insisterte på at feilen skulle stå der. Hva er poenget med å holde på slik? HilsenErik d.y.19. nov. 2025 kl. 19:32 (CET)Svar
Akkurat det spørsmålet foreslår jeg du stiller deg selv. Det er mitt siste ord både i denne saken og den andre tråden du åpnet, samt tråden du startet på min diskusjonsside. Tre steder å diskutere én sak er minst to for mye! ///Mvh.1000mm (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 19:35 (CET)Svar
Som du ser så ble tråden startet av @Kronny basert pådin redigering,før jeg tilbakestilte den. Så jeg gjentar at du stiller deg selv forrige spørsmål. Mer enn det kommer jeg som sagt ikke til å svare. ///Mvh.1000mm (diskusjon)19. nov. 2025 kl. 19:53 (CET)Svar
I infoboksen står det atKari Buen er gravlagt ved Sauland kirke. Men nei det er ikke riktig: gravferden skjer om 14 dager. 1000mm insisterer på at det skal stå slik fordi det er referansebelagt. Gjør det noe å vente til det er et faktum? Dette er meningsløst. Selv om det er 99 % sikkert at det vil skje kan vi ikke beskrive fremtid som fortid. WP beskriver fakta og et viktig skille er mellom fortid, nåtid og fremtid. HilsenErik d.y.19. nov. 2025 kl. 18:41 (CET)Svar
Jeg korrigerte en åpenbar feil, som du insisterte på å behold. Hvorfor ikke vente 14 dager? Vi må lære forskjell på nåtid og fremtid. HilsenErik d.y.19. nov. 2025 kl. 19:44 (CET)Svar
Begrunnelse: Artikkelen er ferdig skrevet, nøytral og kildebelagt. Jeg kan ikke flytte siden selv ennå fordi kontoen min ikke er autokonfirmert. Ber derfor om flytting til hovednavnerommet.
Siste innlegg:for 1 døgn siden5 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen
Som nevnt tidligere er nettstedet Kirkesøk oppdatert med det resultat at de lenkene malen gir, ikke virker. Hvis det ikke finnes et lettvint metode å oppdatere dette på, en tabell med ID-er som genererer korrekte URL-er, må det oppdateres manuelt. Nå som mange kirkeoppslag nomineres som GA-kandidater, synes jeg vi samtidig bør sørge for at lenkene i disse oppslagene fungerer, og det gjør de altså ikke akkurat nå. Det går an å søke for hver enkelt kirke manuelt. Jeg har allerede gjort det til og med Telemark (alfabetisk rekkefølge på fylker) og kan legge ut lister på brukersider hvis noen vil bidra med å legge inn oppdaterte lenker, men det går altså ikke via malen. Skal ta resten av fylkene også, men det tar litt tid; jeg oppdaterer kirkestoff på eget nettsted. Jeg mener i alle fall at en god (eller anbefalt) artikkel bør ha korrekte lenker det øyeblikket den erklæres som god (eller anbefalt), så får vi eventuelt forsone oss med at noe råte oppstår over tid før vi rekker å fange det opp. Hører gjerne andres synspunkter på dette.Vinguru (diskusjon)20. nov. 2025 kl. 06:00 (CET)Svar
Takk for at du utrettelig gjør denne akk så kjedelige og manuelle jobben!
Skal ikke legge opp til en GA-diskusjon her, det bør vi ta på GA-diskusjonssidene, jeg tillater meg derfor å kopiere deler av din tekst dit. Til info. ///Mvh.1000mm (diskusjon)20. nov. 2025 kl. 13:14 (CET)Svar
Siste innlegg:for 2 døgn siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
Hei, dere. De siste par årene har WMNO jobbet med å få bedre oversikt over vedlikeholdsetterslep, hovedsakelig på bokmåls-Wikipedia. For å avlaste administrasjonen har vi nå leid inn @Marterum til å hjelpe oss med enkel gjennomgang av noen artikler. Det betyr at hen kanskje vil ha noen redigeringer som dere stusser over, og at hen kan ha dobbeltrolle som innleid/frivillig bidragsyter i tiden frem mot årsskiftet. Bare til info!Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon)21. nov. 2025 kl. 12:36 (CET)Svar
Siste innlegg:for 2 døgn siden7 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen
Gode artikler har idag passert det svimlende antall av 256 artikler, som ifølge formlene utgjør 0,039 prosent av det totale antall artikler på norsk, eller 1 per 2 581 artikler. Den svenske parallelle versjonen har også 0,039 prosent av samtlige artikler på sitt språk, det vil si 1 per 2 665 artikler. De har holdt på i mange år. Det kan være mange grunner til en slik utvikling, men den viktigste er nok at GA er en ordning der man får en kollegial vurdering, mens Rekommenderade er en ordning basert på egenvurdering. I det siste tilfellet virker forfengeligheten ikke like sterkt motiverende, det er jo ingen som ser på. Det er ennå langt frem til de finske og danske versjonene, på ca. 0,2 prosent. For ikke å snakke om vår norske "konkurrent", Gode nye. En ordning som dette vil også kunne deklinere. Det gjorde i hvert fall den finske versjonenWikipedia:Lupaavat artikkelit, som er den mest vellykkede av de GA kan sammenliknes med. Den hadde 2000 etter to år, men bare 3 000 etter 7 år. Foreløpig går dette av seg selv hos oss, men man må nok bruke fantasien for å holde dette i gang, når det er gått litt tid.Trygve Nodeland (diskusjon)21. nov. 2025 kl. 16:00 (CET)Svar
Her er det bare å gønne på. Tidligere nominerte jeg artikler som hovedsakelig andre sto bak, det fungerer ikke helt godt. Nå kjører jeg "mine" artikler, men til gjengjeld er det en god anledning til å rette opp gamle synder, en god del artikler mangler bare the final touch. HilsenErik d.y.21. nov. 2025 kl. 22:16 (CET)Svar
PS: Om dere ikke nominerer egne artikler i første omgang er det flott om flere øyne kan ta et titt på de nominerte, gjerne fra toppen av listen slik at de kan arkiveres i tur og orden. HilsenErik d.y.21. nov. 2025 kl. 22:18 (CET)Svar
Når man tar en titt pålisten over de godkjente artiklene skulle man ikke tro at dette var Wikipedia, det som et herværende norsk leksikon alltid passer på å kommentere med at «ja, det er jo gode på sport». Underforstått, vi har kulturen. Men, på denne listen er det jo mest finkultur. Skal det virkelig være slik? Hvor er dataspillene, øl-typene, verktøyartiklene og bilmerkene? Og sport, mer sport. Og spill, sompetanque. Reale leksikonoppslag, det folk lurer på! Sjekk dem, før opp referanser og nominer! Og GA er altså ikke vitenskapelige avhandlinger, bare kvalitetskontrollert folkeopplysning. Kort og godt. Vi er litt pirkete på det som står, men vi hjelpes ad. --Trygve Nodeland (diskusjon)22. nov. 2025 kl. 11:30 (CET)Svar
Jepp, ikke noe hokus-pokus. GA er ikke fullstendig uttømmende artikler, men det viktigste om tema bør være med og godt verifisert/verifiserbart. Så egentlig bare to enkle sjekkpunkt når du ser over en artikkel:
mangler kildebelegg (der slikt trengs)?
stusser du over noe? noe vesentlig som mangler?
Det siste punktet er ikke noen eksakt vitenskap, men med litt erfaring går det fint. Feks for biografier er det relativt rett frem hva som er hovedpunkter: Fødsel (og død), fødested/opphavsland, bakgrunn (utdanning, gjerne familiebakgrunn), virke/karriere/utmerkelser/meritter (som vedkommende er kjent for, det som gir relevans, fordel om mesteparten av karrieren/virket er omtalt i det minste summarisk). HilsenErik d.y.22. nov. 2025 kl. 13:18 (CET)Svar
Siste innlegg:for 11 timer siden14 kommentarer5 personer deltar i diskusjonen
Ved GA-vurdering avAage Schavland som var medlem av Stortingetsadressekomitekom spørsmålet: Hva var adressekomiteen, egentlig? Begrepet forekommer i kildene, uten egentlig å bli nærmere forklart. Noen som kan hjelpe? HilsenErik d.y.22. nov. 2025 kl. 20:13 (CET)Svar
Stortingets adressekomitee er vel den komiteen som mottok "adressene" dvs bekreftelsene på at representantene var lovlig valgt til Stortinget. De første adressene kom i 1814 etter valget ekstraordinær bededag fredag 25. februar 1814, i jubileumsåret 2014 gikk Riksarkivet og Riksantikvaren sammen om merking med blå plaketter og opptrykk av faksimiler av adresse og fullmakt tilvalgkirkene. I dag tilsvarer vel dette noenlundeStortingets fullmaktskomité som trer sammen før det nye Storinget konstituerer seg første hverdag i oktober.Kilde WikipediaPmt (diskusjon)22. nov. 2025 kl. 20:30 (CET)Svar
@Trygve W NodelandVi har jo alle stortingsforhandlingene påNasjonalbiblioteket Stortinget.noHovedregister, men de må jo leses igjennom for å finne eventuell navneendring. Og for ordens skyld jeg bruker ikke Wikipedia som kilde her, men viser til hva som står i diverse Wikipediaartikler. Som nevt, referanser kommer når de er klar, ikke før!Pmt (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 08:50 (CET)Svar
På forhånd takk, da har du litt å gjøre! Jeg antar det må finnes et tidlig stortingsvedtak som definerer komiteenes oppgaver. Jeg har tidligere hatt hell med å søke i Stortingets eget arkiv for å finne ulike svar. Men vi kan jo søke målet fra hver vår kant.Trygve Nodeland (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 09:04 (CET)Svar
@Trygve W Nodeland Da har jeg fått svar på spørsmål som jeg sendte Stortingsarkivet som eret offentlig arkiv med ansvar for danning og bevaring av dokumentasjon knyttet til den parlamentariske og administrative virksomheten på Stortinget. om historien til adressekomite/fullmaktskomite. En slik komite er ukjent for Stortingsarkivet desverre. Svaret kom kl 0900 sitatStortingets adressekomité er ukjent for oss. Fullmaktskomité har det derimot vært nedsatt etter hvert valg siden 1814, og har etter det vi vet aldri blitt kalt noe annet enn det. og e-post med spørsmål ble sendt lørdag kveld. Jeg sendte selvfølgelig svar tilbake med henvisning til Wikpdia-artikkelen om Aage Schalvland og Bruker @Annelingua sin lenke til NB.no.Pmt (diskusjon)24. nov. 2025 kl. 14:37 (CET)Svar
Men kjære ... Jaja. Da håper jeg de ble inspirert til å fordype seg i flerbindsverket om Stortingets historie ... Men flott, @Pmt, da har de nok lært noe der borte også! Jeg for min del lærte masse på min lille økt i går, takket være at spørsmålet ble reist her. :)Annelingua (diskusjon)24. nov. 2025 kl. 19:30 (CET)Svar
Skulle tro at dette temaet har vært behandlet i faghistoriske eller statsvitenskapelige verk om Stortingets virke, men jeg har ikke funnet noe. En generelle redegjørelse for temaet burde helst basere seg på faglige redegjørelser, ikke på arkiver (referater fra Stortingsmøtene). HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 12:38 (CET)Svar
@GAD Kan absolutt være en mulighet. Men på Stortinget.noHovedregister finner jeg ikke ordet Fuldmagtkomite før i 1853. Og uttrykket "adresser og fullmakter" ble jo brukt i 1814 av Riksarkivet.—Dette usignerte innlegget ble skrevet avPmt (diskusjon · bidrag)(Husk å signere dine innlegg!)
@Erik den yngre, @Pmt, @Trygve W Nodeland, @GAD: på nb.no fant jeg bokenDet Norske Storting gjennom 150 år. B. 1 : Fra Riksforsamlingen til 1869, som på s. 322ff omhandler "Alternativer til riksrett: Adresser". På s. 339 står det: "Og som mildere alternativer til riksrettsaksjon ble det utviklet en praksis med betingede henleggelser i Odelstinget ved gjennomgåingen av regjeringsprotokollene, adresser til Hans Majestet i de tilfelle da den personlige kongemakt var den virkelig ansvarlige, og innhenting av skriftlig betenkning fra formentlig skyldige statsråder før vedtak om aksjon ble fattet." På s. 425 starter underavsnittetAdressepolitikken 1836-1851, der står det mer om slikeadresser, ogadresseinstituttet brukes som en betegnelse som kanskje er et nyttig oppslagsord (eventuelt for en omdirigeringsside). På s. 430ff står det om nedsettelsen av en adressekomité i 1848, det er altså den komiteen Schavland tydeligvis var medlem av. Ut av min skumming av sidene i denne boken, utlegger jeg aatdisseadressene var Stortingets forsøk på å holde Karl Johan litt i ørene når han ble for egenrådig, uten å gå så drastisk til verks som å ty til riksrett. Etter hvert (leser jeg) ble kongens trontale en rød klut som utløste både "adresseforslag" og vedtatte adresser. Som ledd i en stadig hardere maktkamp ... Boken finnes her:http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050200011 .Vi trengeråpenbart en artikkel om dette adresseinstituttet - så jeg må bare beklage med det samme at i den nærmeste uken blir det nok ikke mulig for meg å skrive den artikkelen! ;)Annelingua (diskusjon)24. nov. 2025 kl. 00:07 (CET)Svar
Siste innlegg:for 1 døgn siden5 kommentarer4 personer deltar i diskusjonen
Det er opprettet kategorier som «Navn typisk for millenniumsgenerasjonen i Norge», men det ser ikke ut til å finnes eksterne kilder som definerer navn som «typiske» for generasjoner. SSB viser popularitetskurver for enkeltnavn, men grupperer ikke navn etter generasjon. Inndelingen bygger derfor på egen kobling av data og kan ligge nær original forskning. Bør kategoriene omformuleres, omnavngis eller fjernes?Znuddel (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 10:27 (CET)Svar
Godt observert @Znuddel. Jeg synes dette er tvilsomt, ikke fordi det nødvendigvis er direkte feil men: begrepet "typisk for..." bør belegges med gode kilder og hver artikkel i kategorien bør ha kildebelegg for at artikkelen hører til i kategorien. FeksEivind ogAgnieszka. Tror denne kategorien bør parkeres inntil videre. HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 12:34 (CET)Svar
Jeg mener det ikke er så aktuelt med så vage kategorier. Heller ingen enn denne, mener jeg. Både typisk og generasjoner er for vagt avgrensa – spesielt fordi generasjoner ofte er avhengige av land og uformaliteter. Det sagt, så liker jeg egentlig kategorienes formål om å kategorisere navn etter tidsepoke. Jeg har ikke sett hva andre språkprosjekter har gjort.
En mulighet er å heller omformulere til noe à la «Vanlige navn i Norge i 2010-åra», med tydelig merknad om at kategorien dekker navn av en viss popularitet (toppliste- og kildeavhengig, ikke antall, slik at det er lett å ha konsekvente beslutninger på tvers av landebefolkninger) og gjelder navn gitt ved fødsel/fødselsregistrering.EdoAug (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 12:34 (CET)Svar
Enig. Begreper som generasjon Z og milleniumsgenerasjonen er vage og omdiskuterte. Bedre med konkrete årstall, om vi overhode skal ha slike kategorier. HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 12:39 (CET)Svar
Er ikke disse benevnelsene sprunget ut av amerikansk sosiologi? Det hersker forøvrig uenighet om hvor disse grensene går. Jeg har opp gjennom årene hørt forskjellige tall for når x slutter.Ezzex (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 13:01 (CET)Svar
