Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!
Postnominal letters brukes ikke for å indikere ordener, utmerkelser eller ærestitler i starten av biografiske artikler. Postnominals benyttes heller ikke i lister eller oversikter der personnavn forekommer. Ordener og utmerkelser behandles i teksten i biografiske artikler om den enkelte person, på en slik måte at alle vil kunne forstå hva det dreier seg om. Biografiske artikler skal i stedet for bruk av postnominals i innledningen, i et avsnitt mot slutten av artikkelen, eller der det eventuelt ellers måtte passe, forklare hvilke ordener og utmerkelser en person har fått.»
Her er det krystallklart at man ikke skal benytte dette bak personnavn i innledning (slik bl.a. en-Wiki gjør), og heller ikke bak personnavn i lister eller lignende oversikter. Videre skal man i eget avsnitt, gjerne mot slutten, nevne ordener og utmerkelser.
Så er spørsmålet mitt: Kan man inkludere forkortelsen (som da per def ikke vil være postnominal letters) bak navnet på utmerkelsen, i dette avsnittet? Det står det nemlig ingenting om.
Dersom du synes det er greit at forkortelsenkan være inkludert bak navnet på utmerkelsen stemmer du for. Om du ikke synes det er greit stemmer du mot.
Avstemningen er ikke ment å gi et bindende vedtak (da skulle den vært på Tingetredigert: tråden ble flyttet til Tinget), men en veldig tydelig konsensus kan tolkes som en klart rådgivende anbefaling. Avsluttes om 10 døgn (avrundet), altså torsdag 13. november kl. 22:00. Ingen krav til aktivitet eller registrert bruker for å avgi stemme,sokkedukker er selvsagt ikke tillatt ved avstemning, og stemmer signeres. ///Mvh.1000mm (diskusjon)3. nov. 2025 kl. 21:49 (CET)Svar
*Kommentar For det første er vel dette en del av britisk kultur, som vi ikke har i den norske eller nordisk kultur. Jeg ser ingen fordeler ved å overføre den til Wikipedia på norsk. Vi fører riktignok hver oktober en lang diskusjon om nobelprisen skal nevnes i artikkelen med et symbol, for den er vi så stolt av, og hver gang blir det at vi beholder den. Men det er det eneste tilfellet av «forskjellsbehandling». Norsk er egalitært, ingen er bedre enn andre! Alle andre prisvinnere må finne seg i at medaljer og utmerkelser kommer nederst i artikkelen, eller i infoboksen. Hvorfor skulle vi begynne å bruke disse postnominalene? Hva skal de fortelle oss? Jeg tror ikke at den jevne leser p.t. forstår hva de innbærer. Vi bruker jo heller ikke titler som Sir eller Lady. Hvilke fordeler har vi ved å innføre dette? Hvorfor er de britiske utmerkelsene noe å fremheve? Hva med tilsvarende fra andre land, om det finnes? --Trygve Nodeland (diskusjon)5. nov. 2025 kl. 16:39 (CET)Svar
Kommentar Beklager, «bak navnet på utmerkelsen»: jeg misforsto helt, inntil jeg leste det for andre gang. Jeg tenkte i biografier etter navnet. Men etter utmerkelsen må man kunne skrive den alminnelige forkortelse, som ved angivelsen av et partinavn. --Trygve Nodeland (diskusjon)5. nov. 2025 kl. 16:43 (CET)Svar
Riktig, det er ikke en «omkamp» om postnominals, for det er det ikke tradisjon for i Norge.
Det vil jo nevnes i biografier, men ikke bak personnavnet. I avsnittet (et av de siste i biografier) hvor utmerkelser er med kan man etter forslaget og som eksemplene viser, skrive kjente og etablerte forkortelser bak det fulle navnet. Merk:kan, man må ikke gjøre det.
Når jeg skriver «kjente og etablerte forkortelser» er det kanskje først og fremst de britiske jeg tenker på, de som benyttes som postnominals etter britisk tradisjon på en-Wiki, men også andre forkortelser, f.eks. gestlige ordener, kan det være naturlig å skrive forkortelsen bak.
Norske utmerkelser har i svært liten grad etablerte forkortelser, mens svenskene har offisielle forkortelser påalt. Disse, svenske altså, er jo per def etablerte, men jeg vil ikke si de er så kjente. Eksempel: Frivilliga Automobilkårernas förtjänsttecken i guld = FAKGFt. Selv smått obskure minnemedaljer for nedlagte regimenter har slike forkortelser. Disse forkortelsene er for svært spesielt interesserte, og hører etter min mening ikke hjemme i Utmerkelser-avsnittet av en biografi.
I artikler om den enkelte utmerkelse vil det også være rom for å nevne forkortelsene ja. Kanskje i infoboks? Der kan man også inkludere obskure svenske forkortelser. ///Mvh.1000mm (diskusjon)5. nov. 2025 kl. 17:02 (CET)Svar
Det må være greit. Forslaget handler såvidt jeg kan forslaget å gjengi en innarbeidete forkortelser på originalspråket i parentes, som en ekstra informasjon. HilsenErik d.y.8. nov. 2025 kl. 12:02 (CET)Svar
Nå har det gått de tilmålte 10 døgnene, og vel så det.
Ingen motstemmer, eller kommentarer som antydet at kjente og etablerte forkortelser ikke kan brukes i tillegg til, etter det fulle navnet på utmerkelser. Har derfor nå lagt inn
«Forkortelsene slike postnominals utgjør, dersom de er etablerte og kjente,kan likevel stå i avsnittet eller seksjonen der utmerkelser listes opp, i tillegg til utmerkelsens fulle navn.»
med henvisning til denne tråden (må bare huske å oppdatere henvisningslenken når denne tråden arkiveres) + eksempel tilsvarende hva jeg viser i trådstart. ///Mvh.1000mm (diskusjon)16. nov. 2025 kl. 01:20 (CET)Svar
Siste innlegg:for 6 døgn siden3 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
I enavstemning på Tinget avsluttet 20. september 2025, ble prøveprosjektetwp:Gode artikler vedtatt. Kriteriene innebar at lister ikke kunne bli GA. Underveis i arbeidet med nominasjoner til GA har det dukket opp en sak som har ført til spørsmålet om dette burde revideres.
GA er etter sin art ikke det samme som en Anbefalt artikkel eller en God liste. AA, UA og GL er høykvalitetsartikler, som er utfyllende for sitt tema. GA kan være både kort og lang, de inneholder det antatt viktigse, men er ofte ikke på langt nær dekkende for sitt tema. De er imidlertidkvalitetskontrollert på et bestemt tidspunkt, særlig med tanke på verifikasjon av innholdet. En vanlig liste inneholder i likhet med artikler, både tekst og lenker som bør verifiseres. Med bakgrunn i en bestemt sak, knyttet tilKongepokalvinnere i svømmesport (menn), har det på prosjektsiden dannet seg konsensus for at denne kontrollen også bør omfatte lister. Det er fint å kontrollere også slike artikler og det er fint å kunne kreditere også forfatterne av disse artiklene, for deres gode arbeid. Vi har derfor kommet frem til denne regelendringen:
En vanlig liste (se Wp:Lister) kan gis status som God artikkel, gitt at kriteriene til GA-artikler ellers er innfridd. Det understrekes at listen må kunne gjøres komplett, ha en klar avgrensing som fremgår av ingressen og gi mer informasjon enn kategorisystemet. Det er ikke nødvendig at listen, slik den foreligger ved GA-nomineringen er fullført med blålenker til skrevne artikler. Av de artikler som fremgår av listen ved nomineringen, må likevel et representativt og rimelig stort utvalg (vanligvis mer enn 50%) vise til skrevne artikler (blå lenker).
GA-prosjeket er i en prøveperiode, og ingen evigvarende ordning. Enigheten om ovennevnte tekst var unntaksfri. Vi har derfor tillatt oss å endre kriteriene (Wikipedia:Gode artikler (kriterier)) i samsvar med ovenstående. Dersom noen ønsker å sette dette under diskusjon og avstemning på Tinget, må det selvsagt respekteres. Dersom det ikke innkommer innsigelser innen en ukes tid fra idag, vil vi imidlertid begynne å inkludere lister i prosjektets nominasjonsprosesser.Trygve Nodeland (diskusjon)8. nov. 2025 kl. 10:25 (CET)Svar
Siste innlegg:for 5 døgn siden16 kommentarer4 personer deltar i diskusjonen
Jeg foreslår følgende setning tatt inn iWikipedia:Relevanskriterier (og gjør det her pga liten trafikk på diskusjonssidene der):
Adel:Etter 1945 gir høyadelige titler ikke relevans alene, men adelsskap omtales i forbindelse med annet som gir relevans. Der offentlig kjent informasjon begrenser seg til vitale data, kan opplysningene bedre summeres under relevant hus.
Bakgrunn: På et tidspunkt slutter adelskap å gi sjølstendig relevans, særlig for artikler redusert til rein genealogi. Et par diskusjoner har vektlagt andre forhold som gir relevans (Marie av Glücksborg (1859–1941) (abbedisse, damen-stift), ogValerie Schwalb (kjendis). Derimot illustrerer artikler knytta til de danskeRosenborg'erne,1),2) ogValdemar av Rosenborg at vi har dratt det for langt. Der daWP begrenser seg til kongeligesbarnebarn, gønner noWP på med egne artikler for tipp- og tipptippoldebarn uten antydning til noe som kan være relevant utover at de fortsatt inviteres i barnedåp og bryllup. For Sverige gjelder tilsvarende for husetWisborg, men her har noWP lagt seg på en mer tilbakeholden linje. Se ogsåBritiske adelsslekter: person eller familie?.Havre2020 (diskusjon)17. nov. 2025 kl. 14:51 (CET)Svar
Helt enig, dette følger dessuten av en minst 15 år gammel regel:
Følgende egenskaper er som regel ikke i seg selv god nok grunn for inklusjon:
slektskap med leksikonverdig person (etablert praksis). Men se også #Kongelige.
Unntaket for kongelige gjelder monarker (statsoverhoder), altså ikke for ethvert medlem av Habsburg-slekten som ble avsatt for over 100 år siden.
Ja, nei, trenger vi avstemning? Dette er jo egentlig ikke en regelendring i og med det at springer klart ut av etablert regel som har vært praktisert lenge. Havre2020s forslag er en konkretisering og veiledning for adel spesielt. HilsenErik d.y.17. nov. 2025 kl. 22:17 (CET)Svar
Jeg er mest opptatt av hvorvidt det betyr at man skal slette gamle artikler, som da er arbeid folk har nedlagt under andre kriterier. Bortsett fra det er jeg ganske blank på moderne adel.Woldstad (diskusjon)17. nov. 2025 kl. 21:52 (CET)Svar
Det er alltid kjedelig å slette artikler folk har lagt arbeid. Relevanskriterier handler om hvilke tema (herunder personer) som er berettiget omtale med egen artikkel, ikke om innholdet i den enkelte artikkel, tema inne i enkeltartikler er jo langt mer liberalt ennstand-alone artikkel. Valerie Schwalb og Valdemar av Rosenborg (og hans koner) kan jo nevnes i artikkel om faren (men også der går en grense et sted, WP er ikke stedet for generell slektsforskning). Så informasjon forsvinner ikke nødvendigvis, men konsolideres ett sted. Egentlig er det heller ikke endring av kriteriene: allerede i norsk WPs barndom ble det bestemt at familierelasjon alene ikke er nok, unntaket er nærmeste familie av monarker (tronarvinger, altså kommende statsoverhoder, vil jeg si uansett er relevante). HilsenErik d.y.17. nov. 2025 kl. 22:15 (CET)Svar
Jeg forsøker meg på en revidert tekst etter oppsummering av innspill: Sjøl om dette ikke nødvendigvis utgjør en praksisendring, er det en skriftfesting. Avstemming er dessuten en ryddig måte å trekke inn stemmer som ikke ønsker å delta i sjølve diskusjonen. Kunne en admin sette det opp? (evt med åpning for å kun stemme for/mot deler av innholdet?) Jeg droppet andre ledd første punktum som er implisitt. Forslaget er skjerpet med Eriks dekkende innvending. 1000mms presisering om barn og barn av monarker framgår av relevanskriteriene. Woldstads poeng er ivaretatt gjennom henvisning til hus/slektsnavn. Relevante slettediskusjoner gjengitt over settes inn i fotnote.
Argumentasjonen virker litt bakvendt på meg. Når noen på nowiki har investert i å skrive en hel del om adelige fra nyere tid, da betyr jo det at interessen erfor ikkeimot. Det er tross alt et frivillig prosjekt. Om det får bidrag fra brukere er avhengig av lyst og trivsel.Woldstad (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 12:49 (CET)Svar
Jeg forstår deg slik at du mener interesse beviser relevans, og kan se at du med det utgangspunktet ser argumentasjonen som bakvendt. Jeg befinner meg vanligvis på behold-siden av diskusjoner, men i dette tilfellet ser jeg et tydelig misforhold mellom hva som ellers kreves av relevans for artikler om personer, og hva som kreves for moderne adelige.Havre2020 (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 13:04 (CET)Svar
Jeg er i likhet med @Havre2020 også som oftest på behold-siden i slettediskusjoner hvor det er tvil om relevans (men stemmer ofte for å slette artikler som overhodet ikke har leksikalsk notabilitet). Så er det jo slik at Wikipedia har som mål å «skape et sammendrag av all verdens menneskelig kunnskap», men det betyr jo ikke at nabohunden Fido, grandtante Olga på Toten eller enhver ildsjel fra Indre Enfold skal omtales. Ikke så lenge de faktisk ikke har gjort et eller annet som tilsier at de bør omtales i et leksikon. Om grandtante Olga har mottatt Kongens fortjenestemedalje i gull derimot,da er hun relevant for et leksikon. Det er derfor vi harrelevanskriterier, både generelle – «Et emne antas å være relevant nok til en egen artikkel hvis det har fått betydelig omtale i uavhengige gode kilder.», og spesielle – hvor noen eller noe har relevans basert på konkrete kriterier. Eksempel på det er NM-medalje i idrett av en viss bredde, visse stillinger som gir automatisk relevans (professor, biskop m.m.), utgivelse av bok eller album på etablert forlag/plateselskap osv. osv. I tillegg må det selvsagt finnes kilder på det vi skriver om.
Så er det sånn at vi er ulike, noen erinklusjonister mens andre er eksklusjonister. De fleste av oss er et sted mellom ytterpunktene, hvor vi ønsker om ikke nødvendigvis flest mulig artikler (man kan ha samleartikler i stedet for mange små artikler), så i hvert fall artikler om mest mulig – forutsatt at artikkelsubjektet faktisk har en berettiget plass.
For norske forhold går det an å benytteLokalhistoriewiki for mange av de emnene som ikke «når opp» til Wikipedias krav. Grandtante Olga på Toten finnes det kanskje mange interessante historier om, men de gjør seg trolig bedre i en lokal publikasjon (årbok for historielag e.l.). ///Mvh.1000mm (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 13:57 (CET)Svar
@Erik den yngre @Havre2020 @1000mm Jeg har ikke opprettet så mange artikler. Det er tre, pluss noen oversettelser. Slettediskusjonene gjør meg rett og slett litt avventende og nervøs, selv om jeg skjønner mye av behovet for fenomenet. Så har det seg slik at denne Valerie Schwalb var skrevet av en av de mest erfarne brukerne på nowiki og det var der vi var, rett før vi kom hit. Nå er det naturlig at retningslinjer oppdateres og justeres på. Men man, ikke bare meg, tror jeg, trenger også å vite at de forutsetningene man jobber under er gyldige.Woldstad (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 15:15 (CET)Svar
Jeg kjenner meg igjen i følelsen. Alle slettesakene får meg til å kvie meg for å ta tak. Av og til blir det arbeidet jeg legger ned fullstendig bortkasta fordi noen har bestemt seg for at det allikevel ikke er relevant nok. Samtidig er erfaringen at jeg lykkes i å stanse de fleste slettesakene jeg engasjerer meg i, men de må ha relevans. Skriftfesta retningslinjer er nettopp et verktøy for å redusere denne usikkerheten, og gi muligheten til å flytte fokus over på skapende arbeid.Havre2020 (diskusjon)18. nov. 2025 kl. 16:46 (CET)Svar
Det opprettes stadig artikler som faller klart under minstemålet for relevans, også av rutinerte bidragsytere.De fleste skriftlige/kodifiserte på konkrete områder har eksistert lenge og er ikke endret noe særlig, noen har blitt mer utbrodert på bakgrunn av praksis eller diskusjoner. Et generelt holdepunkt for relevans er bred omtale over tid i uavhengige kilder. HilsenErik d.y.18. nov. 2025 kl. 18:22 (CET)Svar
Siste innlegg:for 1 døgn siden3 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen
Etter nylig avsluttet åremålsvalg,har vi fire byråkrater – tre menn og en kvinne. Hvor mange byråkrater bør vi ha? Skal vi velge en ny byråkrat? I så fall foreslår jeg12u, hvis hun er interessert. Hun har i flere år vært en av de mest aktive administratorene på Wikipedia på bokmål og riksmål.Dugnad22. nov. 2025 kl. 10:26 (CET)Svar
Behovet for byråkrater har de siste årene vært stadig synkende, siden det meste (f.eks. renaming av brukere og boter for interwiki) er flyttet over til andre prosjekter/metoder (meta for renaming av brukere og wikidata for oppfølging av interwiki), så ser ikke at behovet for flere er der nå. Det er ikke en rolle det er om å gjøre å ha så mange som mulig til.Lars Åge (diskusjon)22. nov. 2025 kl. 10:44 (CET)Svar
@Dugnad: Takk for tilliten! Jeg setter pris på forslaget, men er tilfreds med administratorvervet på nåværende tidspunkt og ønsker ikke å stille som byråkrat. Jeg utelukker imidlertid ikke muligheten for at det kan bli aktuelt en gang i fremtiden.12u (diskusjon)22. nov. 2025 kl. 22:06 (CET)Svar
Siste innlegg:for 1 døgn siden3 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
På en av prosjektets diskusjonssiderWikipedia-diskusjon:Gode artikler (nominasjonsprosedyrer) har noen snakket sammen og blitt enige. Temaet har vært forslag som fremmes, men der diskusjonen dør ut. GA-sakene vil i praksis ikke bli fullført dersom forslagsstilleren ikke har interesse i, eller anledning å drive sakene frem. Hen må kunne saken bedre enn de øvrige medvirkerne, og ikke minst være tilstede i diskusjonen for å fullføre saken. Mye kan komme i mellom, men det tjener ikke prosjektet å ha en liste full av overliggere. Da er det bedre å trekke saken stille og rolig ut av listen. Selvsagt kan saken tas opp igjen senere. GA er et litt kantete og pirkete, men samtidig et ubyråkratisk prosjekt. Fort inn, fort ut.
Som gjort også tidligere ved endringer i reglene, legger vi dette frem for Tinget til orientering. Dermed kan den som ønsker å ta dette opp til ytterligere diskusjon, spørsmål eller avstemning, gjøre det. Den regelen som foreslås endret finnes iWikipedia:Gode artikler (nominasjonsprosedyrer). Jeg tar inn hele bestemmelsen og viser i kursiv hva endringen, altså tilføyelsen består i. Det foreslås ingen strykninger i regelens ordlyd. Dersom det ikke fremkommer innvendinger, forutsettes det at regelendringen kan tre i kraft etter en uke fra nå. Vi holder ikke avstemning.
Evalueringsperioden bør være minst én uke. Vurderingen avsluttes når resultatet er klart, og hvem som helst av de aktuelle medvirkerne kan stoppe den.En aktiv evalueringsprosess kan fortsette så lenge den er aktiv og konstruktiv. Dersom diskusjonen har stoppet opp etter én måned og det ikke virker sannsynlig at den vil føre til GA, kan en etablert bruker slette forslaget fra listen. Et forhåndsvarsel bør vurderes. Vedtaket om suspensjon noteres på artikkelens diksusjonsside, med beskjed om at saken er avsluttet på grunn av manglende aktivitet. En ny nominasjon kan deretter reises etter gjeldende regler.
Foreslår at det førsteaktiv-ordet fjernes, slik at det står:En evalueringsprosess kan fortsette så lenge den er aktiv og konstruktiv.Dugnad23. nov. 2025 kl. 10:04 (CET)Svar
Siste innlegg:for 1 døgn siden21 kommentarer5 personer deltar i diskusjonen
Hei! Jeg er usikker om dette er rett sted for denne tråden og om det i det hele tatt finnes et korrekt sted for en slik tråd. Om det finnes et bedre sted, må den gjerne flyttes dit.
Jeg ønsker med dette å klage på adferden til brukeren @Znuddel. Helt siden jeg opprettet artikkelen omMoillrock for 2 dager siden, har hen nærmest stalket artikkelen og slettet det meste jeg har skrevet. I flere omganger tok hen bort mye av innholdet, og var en gang såpass raskt på avtrekkeren, at det ble vanskelig å legge inn flere kilder, da sideversjonen stadig var utdatert da jeg skulle lagre endringene, på grunn av vedkommendes hærverk.
Det som fikk begeret til å renne over for meg, var dog det siste som skjedde. I går laget jeg en større endring, der jeg justerte noe på innholdet, lagt til en ny trivia-seksjon, flere bandmedlemmer og flere kilder. Dette fikk stå rekordlange 5 timer, før det ble slettet av Znuddel, slik som jeg forstår det, fordi hen var misfornøyd med 1-2 av kildene. Disse kildene utgjorde en liten del av redigeringen, som likevel ble slettet i sin helhet.
Problemet som Znuddel har med de kildene det gjelder er, at de har sitt opphav i Wikipedia. Jeg er enig i at dette er ikke optimalt til vanlig, men i dette tilfellet er det helt på sin plass å bruke disse sidene som kilder, ettersom hendelsen som de er referanser for skjedde på Wikipedia i det ene tilfellet, og i det andre tilfellet var det en primærkilde fra bandet selv. Denne kunne dog vært bedre, og jeg lot[trenger bedre kilde] stå. Selv om man er uenig i bruken av disse 2 kildene, dette ingen grunn for å slette hele sideversjonen. Som en ekstra fornærmelse har Znuddel samtidig med sin vandalisering av artikkelen lagt inn en template på min diskusjonsside, som insinuerer at det erjeg som driver med vandalisme.
Dette er helt hårreisende, og jeg ber om at denne destruktive oppførselen tar slutt.
Det er helt korrekt å fjerne andre deler av Wikipedia som kilde. Det er flere rutinerte bidragsytere som har gjort disse rettelsene. HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 11:28 (CET)Svar
Takk for raskt svar. Jeg er som sagt enig i at det ikke går an å skrive f.eks. "Ifølge Wikipedia er X lik Y." Men om jeg skulle eksempelvis opprette en artikkel om denne diskusjonen her, ville jeg referert hit. "I løpet av samtalen har Erik d.y. informert om at det er helt korrekt å fjerne andre deler av Wikipedia som kilde."[1]
Er dette ikke tillatt? Hvordan kunne det bli løst på en bedre måte?
Men uansett hva man måtte mene om Wikipedia som kilder for hendelser på Wikipedia, mener jeg at det er urimelig å fjerne hele sideversjonen, samt å anklagemeg for vandalisme. --Drahnreb (diskusjon)
Dokumentasjon på at info er sant og riktig finnes i pålitelige kilderutenfor Wikipedia, men vi lenker til andre artikler på Wikipedia for å vise relasjon mellom tema - slike wiki-lenker er ikke dokumentasjon av noe (det er ikke kildebelegge). Kilder og wiki-lenker har altså helt ulik funksjon. HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 11:59 (CET)Svar
Jeg tror vi snakker forbi hverandre. At det er forskjell mellom å lenke til andreartikler og det å sette inn en kildehenvisning, er jeg klar over. Men om jeg f.eks. skulle påstå at du har skrevet noe, kan jeg da ikke bruke siden der du har skrevet det jeg påstår som kilde for min påstand?
Det er mulig at jeg tar helt feil. Men selv om jeg tar helt feil, mener jeg at det foreligger ingen grunn for å slette hele sideversjonen 25472480. Dette er ren vandalisme fra Znuddel sin side, som begynner å grense til sjikane. --Drahnreb (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 12:10 (CET)Svar
Hver endring blir sett av én eller flerepatruljører og kan bli tilbakestilt av ulike årsaker. Znuddel var raskt på avtrekkeren fordi nye endringer må gjennomgås uansett. Trivia-seksjoner inneholder ofte korte og interessante, men mindre relevante fakta som ikke enkelt lar seg plassere i artikkelens øvrige struktur. Les gjerne WikipediasFem søyler ogStilmanual for å få et bedre sikt på hvordan endringer skal gjøres her på no-wiki.NexoraLux (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 12:15 (CET)Svar
Vil også doble informasjonen om at trivia-seksjoner ofte unngås fordi de er en samling av tilfeldig informasjon, noe Wikipedia ikke har som formål. Du kan lese mer om hva Wikipedia ikke er påWikipedia:IKKE. (Det ble for øvrig formidla i både redigeringsforklaringer og på brukerdisk.-side at Wikimedia som referanser ikke er ålreit før det kom en vandalisme-malmelding. Støtter Znuddel i denne handlinga. Om noe Wikimedia-relatert er aktuelt for en artikkel, er dette nevnt i nyhetskilder eller andre pålitelige referanser.)EdoAug (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 12:23 (CET)Svar
Takk for forklaringene. Jeg gir meg på kildene, men jeg mener fremdeles at Znuddel misbruker tilbakestillingsknappen for å begåvandalisme (fjerning av tydelig relevant informasjon fra en artikkel (tømme en side f.eks.) uten foregående diskusjon). I den siste endringen fjernet hen hele Trivia-seksjonen og to bandmedlemmer. -Drahnreb (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 12:29 (CET)Svar
Trivia-avsnitt er problematiske, som nevnt i de to foregående kommentarene. Jeg anbefaler å unngå disse, og heller bygge dem inn i mer relevante og saklige avsnitt. Jeg mener det er innafor å tilbakestille gjentatte, særdeles uønska tilføyelser som bruk av Wikimedia-prosjekter som referanser, selv om disse også inngår i noe større tilføyelser, når dette er blitt formidla til bidragsyteren (deg) på flere måter.EdoAug (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 12:40 (CET)Svar
Noe av det som var med i trivia-avsnittet ble slettet som "urelevant kuriosa", da det var bygd inn i andre avsnitt. Det meste var dog "nye" opplysninger, som ikke var med i artikkelen før. Jeg hadde satt pris på om noen kunne gå gjennom den siste slettingen, og gjenopprette det som kan være med i artikkelen. Wikipedia er ingen papirleksikon. Her er det plass til å samle kunnskap og fakta. --Drahnreb (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 12:56 (CET)Svar
Har sett på den aktuelle redigeringa. Hele trivia-avsnittet ville jeg nok ha unngått. At det ikke er plassmangel betyr ikke at vi ikke har standarder. Ta øvrig informasjon opp på artikkelens diskusjonsside eller på diskusjonssiden til vedkommende som tilbakestilte deg.EdoAug (diskusjon)23. nov. 2025 kl. 13:03 (CET)Svar
Alt ligger i artikkelens historikk. Dersom du tar frem igjen slettede opplysninger bør du være nøktern slik at det ikke blir tilfeldig trivia/kuriosa og passe på kildebruken. HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 13:04 (CET)Svar
Jeg la inn litt småtteri. Videre diskusjon av detaljer bør gå på artikkelens diskusjonsside. Generelt er det best å ta endringer punkt for punkt, gjerne avklare på diskusjonssiden om det er omstridt. HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 13:24 (CET)Svar
Generelt er det best å gjøre mindre redigeringer typ legge til opplysning med kilde. Dersom du gjør mange ting samtidig så kan en OK endring drukne i omstridte endringer. Punkt-for-punkt endringer er mer transparente og mye lettere å patruljere (godkjenne av rutinerte bidragsytere). HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 13:39 (CET)Svar
Ja, men artikler i hovedrommet bruker aldri interne diskusjoner (feks slettediskusjoner) som kilde. NRK eller bøker på forlag er eksempel på gode kilder for å dokumentere og vise relevans i artikler. HilsenErik d.y.23. nov. 2025 kl. 12:16 (CET)Svar
_Ribbon.svg)
