Fra omkring829 tok Wessex over forMercia som det dominerende angelsaksiske riket. UnderAlfred av Wessex (Alfred den store, død899) kom riket til å være det eneste som klarte å gjøre kraftfull motstand mot danskene, særlig ved det befestningssystem som nevnes iBurghal Hidage. Under ham og hans ettertredere ble vikingenes områder erobret, og slik bleEngland forenet.
I927 sluttetAthelstan av England å bruke tittelen konge av Wessex, og det ble i stedet utnevnt en jarl.
Det gamle kongehuset i Wessex brukte barepersonnavn som begynte medbokstaven C. Den eldste kjente kongen erCerdic, som døde i551, fulgt avCynric, Ceawlin, Ceolric, Ceolwulf ogCynegisl, som regjerte fra611 til641 og hadde datterenCyneberga og sønneneCwichelm, Coenwealh ogCentwine. Dette fortsatte til802, da en ny slekt kom på tronen. De hadde tvert om navn som begynte påvokal:Ecgbeort, Æthelwulf, Æthelbeald, Æthelbeorth, avsluttet medEadweard (=Edvard bekjenneren). Denne skikken deltes avUppsala-kongene, som alle hadde navn som startet med vokal:Erik,Olav,Anund ogEmund.[1]
Ulikt flere andre angelsaksiske kongedømmer, er Wessex ikke bevart som et administrativt område i dagens England. Etter at den siste jarlen i middelalderen,Harald Godwinson, døde islaget ved Hastings, ble ikke tittelen brukt før i1999, daprins Edward ble utnevnt tiljarl av Wessex ogviscountSevern, i forbindelse med at han giftet seg medSophie Rhys-Jones.
