I1901 tog Wang sin første eksamen (xiucai) idet keiserlige eksamensvesen, men søkte siden om å få et statlig stipendium for å studere iJapan. Wang fikk et stipendium for studier ved den skole som senere ble kjent somHoseiuniversitetet, og i 1904 begav Wang og hans vennHu Han-min seg tilTokyo for å påbegynne sine studier.
I Tokyo kom de snart i kontakt medSun Yat-sens revolujonære bevegelse, hvis mål var å styrteQing-dynastiet, og Wang gikk med i Suns parti allerede i 1905.Wang ble en nær medarbeider til Sun Yat-sen, og planla flere attentat mot ledendemandsjuiske statsmenn.
I1910 gjennomførte han og en gruppe andre revolusjonærer et mislykket bombeangrep mot prinsregentenZaifeng. Dåden gjorde Wang umiddelbart kjent i hele Kina og myndighetene våget ikke å gi Wang dødsstraff, men dømte ham i stedet til livsvarig fengsel. DaXinhairevolusjonen utbrøt følgende år fikk Wang friheten tilbake og kunne da fortsette sitt arbeid i Suns partiTongmenghui.
Wang var opprinnelig et medlem av venstrefløyen iKuomintang, men siden han var veldig anti-kommunistisk, vendte politikken hans seg mer mot høyresiden senere i karrieren.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført somWang Ching-wei, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Wang-Ching-wei, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Bunker, Gerald E. (1972),The peace conspiracy: Wang Ching-wei and the China war, 1937-1941. Harvard East Asian series, 0073-0491 ; 67. Cambridge, Mass.: Harvard U.P.. Libris 5117191.ISBN 0-674-65915-5
So Wai Chor, "The Making of the Guomindang's Japan Policy, 1932-1937: The Roles of Chiang Kai-Shek and Wang Jingwei", Modern China, Vol. 28, No. 2 (Apr., 2002), pp. 213–252
David P. Barrett, Larry N. Shyu:Chinese Collaboration with Japan, 1932–1945. The Limits of Accommodation. Stanford University Press, Stanford CA 2000,ISBN 0-8047-3768-1.
Suisheng Zhao:Power by Design. Constitution-Making in Nationalist China. University of Hawaii Press, Honolulu HI 1996,ISBN 0-8248-1721-4.