«Broderkyss» mellomLeonid Bresjnev, generalsekretær i sentralkomiteen i detsovjetrussiske kommunistpartiet og Walter Ulbricht, førstesekretæren i det østtyske, under partidagene i Berlin april1967. Omfavnelsen var et uttrykk for den tette forbindelsen mellom de to partiene.
Foreldrene til Ulbricht var aktive iSPD, det sosialdemokratiske partiet. Ulbricht ble også selv med der i 1912. Fra 1915 til 1917 tjenestegjorde han somsoldat iGalicia ogBalkan underførste verdenskrig, men deserterte siden han hadde vært mot krigen fra starten av. I 1919 var han med på å grunnleggeKommunistische Partei Deutschlands (KPD). I mellomkrigstiden satt han iSachsens parlament fra 1926, og fra 1928 tilHitlers maktovertagelse i 1933 satt han iWeimarrepublikkens parlament,Riksdagen.
Under Hitlers styre måtte Ulbricht i eksil, og han bodde iPraha ogParis frem til 1938 da han dro tilMoskva. Etter at krigen mellomTyskland ogSovjetunionen begynte i 1941, reiste Ulbricht ofte til fronten eller besøkte tyskekrigsfanger for å drive propagandavirksomhet for Sovjetunionens sak. I samme hensikt knyttet han seg i 1943 tilNationalkomitee Freies Deutschland, en anti-nazistisk aksjonsgruppe bestående av omvendte tyske krigsfanger i Sovjetunionen.
Allerede 30. april 1945 var han tilbake i det krigsødelagte Tyskland, etter at sovjeterne hadde utpekt ham til å lede gjenoppbyggingen av KPD. Sovjeterne fikk det påfølgende året tvangssammenslått partiet med SPD, slik at det heretter fremstod under navnetSED, om enn like fullt under kommunistenes overveldende dominans.
Han spilte en fremtredende rolle i oppbyggingen av den kommunistiske vasallstaten som tok form og plass i den sovjetiske okkupasjonssonen i Tyskland. I1949 ble Ulbricht leder for SED og ble etter hvert også den mest innflytelsesrike politikeren iDen tyske demokratiske republikk. I 1960 ble han også utnevnt til Statsrådets formann (statsoverhode).
Karikatur av Walter Ulbricht, som sa«Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten ...»15. juni 1961. Illustrasjon: Stian Tranung, 2014
«Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten...» («Ingen har til hensikt å bygge en mur») uttalte Walter Ulbricht på en internasjonal pressekonferanse i 15. juni 1961 – selv om han ikke ble stilt noe spørsmål om dette.[trenger referanse] DDRs økonomi truet med å kollapse på grunn av en stadig voksende flyktningstrøm mot vest, og knappe to måneder senere (søndag 13. august 1961) bleBerlinmuren påbegynt.
I 1971 ble Ulbricht fjernet fra makten avErich Honecker, som etterfulgte ham som ny generalsekretær i SED. Ulbricht beholdt riktignok vervet som leder i statsrådet og president, men hans fortsatte maktposisjon var bare en illusjon. I virkeligheten ble Ulbricht ganske fort en ikke-person i DDR.Stasi overvåket ham kontinuerlig, avisene hadde instruksjoner om å gi ham begrenset omtale, og hans gamle venner unngikk ham. I hans siste leveår ble Ulbrichts navn stort sett utelatt fra østtyske historiebøker, enda han tidligere hadde hatt posisjonen som DDR-statens far.
19. juli 1973 ble Ulbricht rammet av et hjerneslag og falt i koma. Han døde av hjertesvikt alene i et av Sentralkomiteens gjestehus 1. august 1973. Myndighetene ønsket at begravelsen skulle foregå i all stillhet og behandlet dødsfallet deretter. Men den sovjetiske politiske ledelsen beordret SED-regimet til å organisere en statsbegravelse av første klasse for Ulbricht.
Befolkningens overraskende store fremmøte ved Ulbrichts begravelse i Øst-Berlin 7. august viste at han langt fra var glemt.
^Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragrafУльбрихт Вальтер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
^abcdefStore sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
^Harrison, H. (2000). Driving the Soviets up the Wall: A Super-Ally, a Superpower, and the Building of the Berlin Wall, 1958-61.Cold War History, 1(1), 53-74.
^Bruner, M. S. (1989). Symbolic uses of the Berlin Wall, 1961–1989. Communication Quarterly, 37(4), 319-328.
