Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Vott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Votter»)
Votter inålbindingsteknikk

Envott er en type håndplagg som tidligere oftest blestrikket avull, men som også kunne være laget avpels,skinn og lignende materialer, spesieltullpels,reinskinn ogselskinn. Votten har kuntommelfinger og ei felles lomme til de fire andre fingrene, i motsetning til vanter og hansker som har fem fingre på hver hånd.

Typer

[rediger |rediger kilde]

Ullvotter ble strikket avullgarn, men det finnes også votter laget med andre materialer. Raggvotter er ullvotter forsterket medgeiteragg, noe som ga større slitestyrke og lenger levetid. Raggvotten kan således kalles gamle dagers arbeidsvotter, og var blant annet mye brukt av skogsarbeidere om vinteren. Skinnvotter ble sydd av skinn og pels, ofte sauepels, reinskinn eller selskinn, men også annet skinn. I senere tid også av mer eksklusivt skinn. Såkaltepolvotter er av nyere dato og gjerne trukket med vindtett tekstil ytterst ogfôret medsaueskinnspels ellerfiberpels på innsida.Tovede votter er ekstra varme. Votter er oftest tykkere og varmere enn hansker, men gjør det vanskeligere å bruke enkeltfingre til å håndtere verktøy, instrumenter og annet.

Envante er en tynnere fingervott eller strikket hanske.

Strikkevotter kan ha samme mønsterdekor som andre varme strikkeplagg, for eksempelgensre,luer,skjerf ogstrømper.Selbuvotter har det tradisjonelle mønster medselburose. En steike- eller grillvott er en vattert gryteklut formet som en stor vott.

Annet

[rediger |rediger kilde]
Tor med hammeren kommer ut av votten til kjempen Skryme (Skrýmir) etter å ha overnattet i den.
Illustrasjon: Emil Doepler tilWalhall, die Götterwelt der Germanen 1905

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

Ordet vott kommer fra detnorrønevǫttr som er i slekt medvante, et ord som igjen kommer fra etgermansk ord for å «vinde», «tvinne» og «sno» (want var i eldretysk ognederlandsk betegnelse på vevd tekstil eller klede). Envott kan påsvensk kallestumvante («tommelvante») ogdanskbælgvante («belgvante»).

I kulturen

[rediger |rediger kilde]

Vinternatt, det vil si natt til 14. oktober,første vinterdag i vinterhalvåret, til merkes på gamleprimstaver med en enkel tegning av en vott. Den dagen skal primstaven snus fra sommer- til vintersida. Votten kan tolkes som en biskophanske, et symbol for paveCalixtus 1 som i den gamlekirkekalenderen ble feiret denne dagen.

Det finnes flere fortellinger om votter. I den norrøne fortellingen omTor hosUtgards-Loke blir det fortalt at guden og reisefølget hans overnattet i et underleg hus med et lite siderom. Da de våknet, viste det seg at de hadde sovet i den digre votten til kjempenSkryme. I en annen historie har Tor selv fått låne et par jernvotter avgygren Grid som han verger seg motjotunenGeirrød med.Skinnvotten er et russisk-ukrainskfolkeeventyr om en mann som mister en vott som flere dyr etter tur tar i bruk som hus. Da eieren finner votten igjen synes han det er merkelig at den fortsatt er varm. I1964 utgav forfatterenAlf Prøysen barnebokaDen grønne votten. Boka handler om en vott «som Ragnar fikk av Bestemor til jul og om alt det rare den fikk være med på», blant annet som hus for en musefamilie, og ble illustrert avBorghild Rud.

Se også

[rediger |rediger kilde]
  • Vante, strikket hanske med fem fingerrom
  • Pulsvante, strikket hanske med korte, åpne fingrerom
  • Hanske, håndplagg av skinn, gummi eller tekstil med rom til hver finger
  • Muffe, sylinder- eller rørformet håndplagg til å stikke hendene i for å holde dem varme
  • Sjøvott

Litteratur

[rediger |rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vott&oldid=24998022»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp