Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Vltava

Koordinater:48°51′32″N13°53′35″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vltava
Moldau
Vltava iPraha
LandTsjekkias flagg Tsjekkia
Lengde hovedløp375,9 km
Lengde totalt430,2 km[1][a]
Nedbørfelt28 090 km²[1]
Middelvannføring149,9 /s[1]
StartVed samløpet av Teplá Vltava («Varme Vltava») og Studená Vltava («Kalde Vltava»)
  – Høyde715 moh.
  – Koord.   48°51′32″N13°53′35″Ø
Fjerneste kildeTeplá Vltavas kilde vedČerná hora
  – Høyde1 172 moh.
  – Koord.   48°58′29″N13°33′39″Ø
MunningSamløp medElben vedMělník
  – Høyde156 moh.
  – Koord.   50°20′49″N14°28′30″Ø
Sideelver
  – HøyreSázava,Lužnice,Malše
  – VenstreBerounka,Otava
VassdragElben
  – ProgresjonElben →Nordsjøen
Vltava
Vltavas løp og nedbørfelt
Kart
Vltava
48°51′32″N13°53′35″Ø

Vltava (uttalehjelpinfo,tysk:Moldau) er den lengste elva iTsjekkia, med en lengde på 430,2 kilometer.[1] Den har etnedbørfelt28 090 km²[1] ogmiddelvannføringen ved munningen i Elben er 149,9 m³/s.[1]. Nedbørfeltet dekker over halvparten avBöhmen og om lag en tredjedel av Tsjekkia.

Både det tsjekkiske navnetVltava og det tyskeMoldau antas å stamme fra deturgermanske*wilt ahwa («vilt vann»).

Elveløp

[rediger |rediger kilde]

Kildeelver

[rediger |rediger kilde]

Vltava har sitt utspring i to kildeelver: Teplá Vltava («Varme Vltava»), som regnes som hovedkilden, i nærheten av Kvilda iŠumava (Böhmerwald); og Studená Vltava («Kalde Vltava») nær Haidmühle iBayerischer Wald, hvor den også mottar små sideelver fra Bayern. Menší Vltavice («Lille Vltava») er en sideelv på høyre side av Vltava, men regnes ikke blant kildeelvene. Řasnice eller Travnatá Vltava («Gressdekkede Vltava») er en sideelv til Teplá Vltava.

Øvre løp i Šumava

[rediger |rediger kilde]

Ved samløpet av Teplá Vltava og Studená Vltava ved sumpmarken Mrtvý luh sør for Chlum, et distrikt i byenVolary, er den førstnevnte betydelig større. Som Teplá Vltava ovenfor samløpet, er Vltava nå orientert mot sørøst. Den unge elven bukter seg noen kilometer gjennom en relativ flat, tett skogkledd dal før den for første gang demmes opp i det 48 kilometer langeLipnoreservoaret. Nedenfor sjøen har dalen et annet preg, den er stort sett ganske dyp med smale flommarker og bratte lier. Andelen skog er fortsatt svært høy. Vltava passerer byenVyšší Brod og endrer gradvis retning mot nord. Den opprettholder stort sett denne retningen resten av løpet. Videre passerer elven byenČeský Krumlov og renner dypt under borgen Dívčí Kámen. I dette området er dalen veldig svingete. Vltava forlater Šumava før byenČeské Budějovice.

Fra České Budějovice til Berounkas munning

[rediger |rediger kilde]

Rundt České Budějovice, der Vltava tar opp vannet fraMalše, utvider dalen seg betydelig, men lenger ned er den igjen ganske smal, bratt og svingete med stort sett høy andel av skog. NedenforTýn nad Vltavou rennerLužnice inn fra høyre ved Neznašov som den første av dens fire største sideelver. Like etter kommer Vltava inn i det 68 km lange reservoaret tilOrlíkdemningen, derOtava kommer fra venstre; den har også har sin opprinnelse i Šumava. I Slapyreservoaret er Vltava igjen oppdemmet over dusinvis av kilometer. Noen få kilometer nedenfor demningen fantes tidligere de berømte og beryktede St. Johann-strykene (Svatojánské proudy), som er skildret iBedřich Smetanas musikk. De forsvant med byggingen av Štěchovicedemningen. Sankt Kilian-øya med restene av Ostrov-klosteret ligger i området til nok en demning i elva. Rett etterpå rennerSázava inn fra høyre som den tredje av de fire store sideelvene, før Vltava kommer inn iPrahas område. Der tar den imotBerounka, dens største sideelv.

Nedre løp

[rediger |rediger kilde]

Vltava, som i mellomtiden har vokst til en mektig elv, renner nå gjennom sentrum av Praha, hvor den sammen med byens utallige severdigheter byr på enestående natur. På sitt31 km lange løp gjennom Praha krysses elva av 18 bruer, deriblant den kjenteKarlsbrua.[2] Selv før elven forlater byen, er dalen igjen relativt smal med tidvis bratte dalsider, før den utvider seg betydelig før byenKralupy nad Vltavou. Til slutt, vedMělník, renner Vltava ut iElben (tsjekkisk:Labe), som kommer fra høyre og har mindre vannføring. Elben gir likevel inntrykk av å være hovedelven ved at den allerede har en bredere dal over munningen og opprettholder strømretningen, mens Vltava gjør en tydelig venstresving ved munningen.

En seilbar kanal (fraktkanalen Vraňany–Hořín) forgrener seg fra Vltava noen kilometer over munningen i Elben og renner ut i Elben nesten umiddelbart nedenfor Vltava.

Flommer

[rediger |rediger kilde]

Vltava gikk over sine bredder i en 500-årsflom i 2002, da flere mennesker omkom og det ble forårsaket omfattende ødeleggelser langs hele elva.

I tillegg til rekordflommen i 2002 er det også registrert større flommer i 1784, 1845, 1890 og 1940.

Vltava i kultur, politikk og vitenskap

[rediger |rediger kilde]

Et av de seks romantiske, symfoniske diktene i orkesterverketMá vlast (Mitt fedreland) avBedřich Smetana heterVltava (ellerDie Moldau), og er en musikalsk beskrivelse av elvas løp gjennomBöhmen.

Smetanas symfoniske dikt inspirerte også en sang med samme navn avBertolt Brecht.

Småplaneten2123 Vltava, oppdaget i 1973 av den sovjetiske astronomenNikolaj Tsjernykh, er oppkalt etter elven.

Bilder

[rediger |rediger kilde]
  • Den sterkt meandrerende Teplá Vltava
    Den sterkt meandrerende Teplá Vltava
  • Vltava like etter samløpet av Teplá Vltava og Studená Vltava
    Vltava like etter samløpet av Teplá Vltava og Studená Vltava
  • Lipno-reservoaret er Tsjekkias største vannmasse
    Lipno-reservoaret er Tsjekkias største vannmasse
  • Vltava i byen Český Krumlov
    Vltava i byenČeský Krumlov
  • Den bredere og vannrikere Vltava munner ut i Elben
    Den bredere og vannrikere Vltava munner ut i Elben

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^Målt fra Teplá Vltavas kilde

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abcdef«CHU ČR 2 - Vody».envis.praha-mesto.cz. Arkivert fraoriginalen 4. mars 2016. Besøkt 13. mars 2020. 
  2. ^«The city of Prague».avantgarde-prague.com. Besøkt 22. januar 2013. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vltava&oldid=24623677»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp