Grunnstoffet vismut har antagelig vært kjent sidenantikken, men er først omtalt som eget metall i middelalderen avalkymisten Basilius Valentinus i 1450. I tidligere tider ble vismut ofte forvekslet medtinn ogbly. Først i 1753 viste Claude François Geoffroy at vismut var et eget metall.
Navnet kommer fra tyskwesemut fra landsbyenin der Wiesen ved Schneeberg iErzgebirge, der den første utvinningen fant sted i det 15. århundre. Mange andre språk bruker navnetbismut (franylatinbisemutum avledet av tyskwismutum).
Vismut er et tungt og sprøttmetall med et glinsende sølvrosa skjær. Det er sammen medgallium,germanium,antimon og vann et av de få stoffene som får mindre volum når det smelter. Når det brennes sammen medoksygen dannes det en blå flamme, og vismutoksid gir en gulaktig røyk. Vismut erdiamagnetisk, det vil si at det vil frastøtes av et eksterntmagnetfelt. Det har lavelektrisk ogtermisk ledningsevne. Vismut har et relativt lavt smeltepunkt på 271,2 °C.
Naturlig forekommende vismut består utelukkende av den ustabile (og dermed radioaktive)isotopen209Bi medhalveringstid 1,9 × 1019 år. På grunn av den ekstremt lange halveringstiden er strålingen svært svak, og isotopen blir ofte regnet som stabil og ikke radioaktiv. I tillegg finnes 34 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er210m1Bi med halveringstid 3,04 × 106 år,208Bi med halveringstid 3,68 × 105 år,207Bi med halveringstid 31,55 år og205Bi med halveringstid 15,31 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 uke, og de fleste kortere enn 1 time.[1]
Vismut forekommer både i ren form og imineraler, isulfid-form (bismutinitt) og ioksid-form (bismitt). Det finnes også igneis oggranitt, samt ibly-kobber- ogtinn-malm, og vismut produseres som et biprodukt fra fremstillingen av disse metallene. Vismut er, med 8ppb det 69. vanligste grunnstoffet i jordskorpen, omtrent dobbelt så vanlig somgull.
I 2007 ble det produsert omkring 5 700tonn vismut på verdensbasis. Den største produsenten varKina med 3 000 tonn, fulgt avMexico (1 200 tonn) ogPeru (960 tonn). Verdens kommersielt utvinnbare vismut-reserver anslås til 320 000 tonn.
Prisene på vismut svingte voldsomt i 2007. Fra omtrent 16USD perkg til 41 USD per kg. Gjennomsnittsprisene i 2007 var 173 % høyere enn i 2006.[2]
Selv om store vismutkrystaller opptrer særdeles sjeldent i naturen, så kan superrent vismut danne typiske trappe-formede krystaller (hopper crystals). Krystaller fremstilt iedelgass-atmosfære (Argon ellerKrypton) er sølvhvite med et svakt rosa stikk. I normal atmosfære dannes derimot fargerike krystaller (grunnet nanometertynne sjikt av vismutoksidBi2O3) som typisk selges til museer og samlere.
Erstatning der hvor bly brukes, fordi det er mye mindre giftig enn bly. Et eksempel erhaglpatroner (ofte kalt Bismut). Vismut-hagl er godkjent som giftfritt hagl iUSA og i Norge.[trenger referanse]
