Villach (slovensk:Beljak) er enby idelstatenKärnten i sørligeØsterrike, nær grensa tilSlovenia. Byen er framfor alt vokst opp som et jernbane- og veiknutepunkt hvor jernbanelinjene og veiene fra Slovenia,Wien,Italia ogTyskland møtes. Villach ligger ved elvenDrau.
De eldste spor av mennesker omkring Villach stammer frayngre steinalder. Det er gjort mange funn i traktene fraromertiden (fra 15 f.Kr.), særlig ved de varme kildene i den sørlige bydelen Warmbad. Rundt år 600 innvandretslaviske stammer, og densenantikke sivilisasjonen gikk under.
Omkring 740 komKarantania (det opprinnelige navnet på Kärnten) underhertugdømmet Bayerns herredømme. Navnet Villach nevnes første gang i etdokument fra 878.
Fra 1007 til 1759 var Villach i erkebispedømmetBambergs besittelse. I 1060 fikk Villach rett til å avholdemarked, og vokste gradvis til en by. Den har hatt bystatus minst siden 1240.25. januar1348 og4. desember1690 ble byen påført store skader avjordskjelv.
Jordskjelvet i januar 1328 førte til et steinras som blokkerte elven, slik at stedet i tillegg ble ramt av en voldsomoversvømmelse.[3]
Hovedveier krysset hverandre i Villach, som dermed ble et knutepunkt ved utbredelsen av nye tanker, og vedreformasjonen rundt 1526 ble Villach sentrum for Kärntensprotestanter.[4] Undermotreformasjonen rundt 1600 utvandret mange protestanter, noe som førte til en økonomisk tilbakegang.
I1759 ble Villach oppkjøpt avMaria Theresia sammen med de øvrigebambergske besittelsene i Kärnten.
Undernapoleonskrigene (1809-13) var Villach kretsby i den franske «illyriske provins». Byen ble tilbakeerobret av Østerrike i 1813.
Underandre verdenskrig gjennomførte de allierte 37 luftangrep på Villach. Rundt 42.500bomber skadet 85 % av byens bygninger. EtterWiener Neustadt var Villach den mest bombeskadete i Østerrike.[5]
.svg)
