| Vestland | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Vestland fylke | |||||
| |||||
| Basisdata | |||||
| Fylkeshovedstad | Bergen | ||||
| Statsforvalterens hovedsete | Hermansverk | ||||
| Statsforvalterembete | Vestland | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 33 870,73km²[2] 31 968,72km²[3] 1 902,01km²[3] | ||||
| Befolkning | 651 299[a] | ||||
| Målform | Nynorsk | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Fylkesordfører | Jon Askeland (Sp)(2019) | ||||
| Statsforvalter | Liv Signe Navarsete[1] | ||||
 Vestland 60°55′30″N6°26′42″Ø | |||||
a^SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer.Kilde: SSB | |||||
Vestland er etfylke på Vestlandet iNorge som ble etablert den 1. januar 2020. Det består av de tidligere fylkeneHordaland ogSogn og Fjordane. Fylket grenser i sør tilRogaland, i nord tilMøre og Romsdal fylke, og i øst til fylkeneBuskerud,Innlandet ogTelemark.[4] Det er 43kommuner i fylket, som er det femte største fylket i areal og det tredje mest folkerike i landet.
Statsforvalteren i Vestland fylke har kontorer iLeikanger,Bergen ogFørde (landbruksavdelingen).Vestland fylkeskommunes administrasjon er lokalisert og ledet fraBergen,Leikanger ogFørde, medfylkesdirektøren og politisk ledelse i Bergen.Lars Sponheim var statsforvalter til 1. juni 2022 og 1. september 2022 overtok Liv Signe Navarsete embetet.[5][6]
Vestland er det fylke som eksporterer mest til EU (omtrent 70 % av eksporten fra Norge er til EU), olje og gass ikke medregnet. Oslo eksporterer nest mest, med Rogaland og Møre og Romsdal på neste plassene iflg Menon Economics.[7] SSB oppgir mest samlet eksport fra Vestland (135 milliarder kroner i 2023), med Møre og Romsdal p[ andre plass med 61 milliarder og Rogaland nummer tre med 54 milliarder.[8]
Vestland ligger sørvest i Norge og utgjør en betydelig del av landsdelenVestlandet. Det grenser i vest tilNordsjøen, tilMøre og Romsdal i nord,Buskerud ogTelemark i øst, ogRogaland i sør. Fylkets areal er ca. 33 868 kvadratkilometer. Fylkets største by erBergen.
Vestland har mange store og langefjorder, og steile fjell som omkranser de. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Fylket har lang kystlinje og nær tilknytning til havet.
Sognefjorden er den lengste og dypeste fjorden både i Vestland og i Norge – med en lengde på205 km, og en dybde på1303 m på det dypeste[9]Hardangerfjorden er nest størst.Jostedalsbreen på hele 487 km² er den størsteisbreen på deteuropeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommuneneLuster ogÅrdal liggerStore Skagastølstind. Med sine2 405 moh. er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp.Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen avJotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fraVettismorki.Hornindalsvatnet er fylkets største innsjø i areal,50 km2, og med sine 514 meters dybde Europas dypeste innsjø.[10] Fylkets største øy erOsterøy på330 km².[11]
Kommunene i fylket utgjør nidistrikter:Sunnhordland,Midthordland,Bergen,Nordhordland,Hardanger,Voss,Ytre Sogn,Indre Sogn,Sunnfjord ogNordfjord. Helt sør i Vestland, mot Rogaland, ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet – her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder.Stord er den eneste byen her, mensHaugesund iRogaland ligger like over fylkesgrensen i sør. Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord,Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Nord for Hardanger liggerVoss, som er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt.Bergensbanen ogVoss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. Landskapet her kan minne omGudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap.
Vest for Voss igjen ligger Midthordland, som er preget av storbyenBergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionenBergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog. Nordhordland ligger nord forBergen og grenser tilSogn, som ligger rundtSognefjorden i nord. Sogn er igjen inndelt i Ytre Sogn, som ligger ut mot havet, og Indre Sogn, som er lenger inn i landet. Spesielt Indre Sogn er preget av steile fjell som stuper bratt ned i vannet, noe som fortsetter oppover iSunnfjord ogNordfjord. Ytterst i Nordfjord finner man værutsatteStad ogVestkapp, samtKråkenes påVågsøy.
Utdypende artikkel:Verneområder i Vestland
Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980 for å verne om Jostedalsbreen og områdene rundt. Den dekker et område på 1 155 km²[12], som tildels ligger i Vestland, og tildels i Innlandet. Videre ble det i 2021 besluttet å opprette tre nye nasjonalparker i fylket –Hornelen i Bremanger,Masfjordfjella i Masfjorden og Alver ogØystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal.[13]
I Indre Sogn finner man blant annet sidefjordenNærøyfjorden, som sammen medGeirangerfjorden ble listeført avUnesco somverdensarv i 2005. Av norske verneområder liggerBleia – Storebotnen landskapsvernområde,Nærøyfjorden landskapsvernområde,Bleia naturreservat,Grånosmyrane naturreservat ogNordheimsdalen naturreservat innenfor samme grenser.[14]
Det finnes i tillegg en rekke naturreservater, naturminner og landskapsvernområder i samtlige av fylkets kommuner. De fleste omfatter landområder, men ett av de,Lurefjorden - Lindåsosane i Nordhordaland er maritint. Dette opprettet i juni 2020. OgsåDalsfjorden i Sunnfjord, Stad i Nordfjord, Ytre Hardangerfjord ogKrossfjorden i Sunnhordaland vurderes vernet som maritine områder.[15]
Utdypende artikkel:Liste over kulturminner i Vestland
Vestland er et fylke rikt på fredete og vernede kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Fylket har tre steder som er oppført påUnesco sinverdensarvliste:Urnes stavkirke (1979),Bryggen i Bergen (1979) ogVestnorsk fjordlandskap, delområdeNærøyfjorden (2005).
Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse
I Vestland er 30 områder med iRiksantikvarens register overkulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:[16]
Fylkets folketall var 646 205 ved utgangen av 2022.[17] Fylkets største by erBergen, med 290 357 innbyggere (2. kvartal 2023); deretter følgerStord der bysenteretLeirvik har 14 507 innbyggere,Førde 10 535 innbyggere,Florø 9 015 innbyggere,Odda med 4 764 innbyggere samtMåløy med 3 291 innbyggere, alle pr. 1. januar 2023[18].
Andelen grunnskoleelever medbokmål som hovedmål er60,2 %.[19]
Kommunene i Vestland faller inn underSogn og Fjordane tingrett ellerHordaland tingrett, hovedsakelig etter tidligere fylkesgrenser. Begge disse sogner igjen tilGulating lagmannsrett. Sogn og Fjordane tingrett har hovedsete iFørde samt faste rettssaler påNordfjordeid, iFlorø og iSogndal.[20] Hordaland tingrett har rettssted iBergen og påLofthus.[21]Kommunene i Sunnhordland hører til Haugaland og Sunnhordland tingrett med tingsteder Haugesund (i Rogaland fylke) og i Leirvik (Stord).
Norge var opprinnelig navnet påskipsleia langs den norske vestkysten.[22][23] Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord». I så fall er navnet gitt av folk lenger sør (gøter ellerdaner med himmelretningene angitt fra sentrum iSkagerak). Ivikingtid og tidligmiddelalder omfattetNorge kystområdene fraAgder tilHålogaland, slik det fremgår avOttars beretning fra ca.880. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsennordmenn ognordenfjells brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, påØstlandet, bodde «austmenn».[24][25][26]Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme overViken, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.[27]
Erik Pontoppidan (1698-1764), biskop i Bergen fra 1745, var en av de første til å omtalevestenfields som en egen del av det nordenfjelske.Christopher Hansteen reiste overHardangervidda i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle tilHardanger, og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn».
Jens Edvard Kraft (1784-1853) beskrev det vestenfjelske som en egenlandsdel.Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 brukervestlending ogVestlandet omtrent som i dag.[25]
Vestland, i ubestemt form, ble valgt som navn for det nye fylket, da den større landsdelenVestlandet også omfatter Rogaland og områder i Møre og Romsdal. Nye fylkesnavn (inndelingsloven) ble vedtatt av Stortinget i 2018.
Vestland består av de tre historiskefylkeneFirdafylke (nå:Fjordane),Sygnafylke (Sogn) ogHordafylke. På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.[28] DaHarald Hårfagre var konge i Sogn, var hans hovedgardGaular, ifølgeFagerskinna.[29] Hordafylke (norrøntHǫrðafylki) kommer av folkenavnetHǫrðar (germansk folkestamme, seHaruder).Hǫrðar kommer avurgermanskharuðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene som kom til Vestland bosatte seg mest påBergenshalvøyen. Navn somHordabø,Hordnes,Hordvik ogHardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet. Før rikssamlingen på 800-tallet varHordafylke et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbraktede norske kongene mye av sin tid påkongsgårdene i fylket (Alrekstad,Fitjar ogSeim) før det ble etablert byer i landet.
Vestland fylke omfatter kjerneområdet for det gamleGulatinget, slik det først ble etablert rundt år850. Gulatingsloven var enlandskapslov som delte Vestlandet inn ifylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Gulatinget vedEivindvik iGulen ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge, og dannet mønster for tilsvarende etableringer avAlltinget påIsland,Frostatinget iTrøndelag,Eidsivatinget iOplandene ogBorgartinget iViken. Gulatinget omfattet først bareFirdafylke,Sygnafylke ogHordafylke. Etter midten av 900-tallet komSunnmærafylke,Rygjafylke,Egðafylke,Valdres ogHaddigjadalr til.[30] Gulatingsloven ble avløst avLandsloven i 1274. Bergen ble fast samlingsplass for Gulatinget fra1300.Gulating lagmannsrett har i dag også sete iBergen.
Etter tradisjonen bleBergen grunnlagt avOlav Kyrre i1070 med navnetBjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Olav Kyrre regjerte landet fra kongsgårdenAlrekstad.Olav Kyrre bygget ogsåKristkirken på Holmen i Bergen, som sto ferdig i 1093.
KongØystein Magnusson (1088–1123) hadde stor interesse for Bergen[31] og han flyttet kongesetet fra Alrekstad tilHolmen ytterst i Vågen på1100-tallet. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med attørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnlaMunkeliv kloster påNordnes iBergen og byggetApostelkirken i Bergen. Ifølge tradisjonen skal han også ha grunnlagtNikolaikirken i Bergen.[32]
På Holmen ble det med tiden etablertkongsgård,bispegård,kloster,katedralskole og flerekirker. Den gamle domkirken,Kristkirken, huset relikviene til Vestlandetsskytshelgen,St Sunniva.St. Sunnivas skrin ble overført til Kristkirken og plassert på høyalteret den31. august1170 av biskop Pål av Senja.[33] Dette skjedde i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Selja tilBjørgvin, som den gang omfattet hele detvestafjellske Norge, dvs. fraRygjarbit tilRomsdal. I Kristkirken ble ogsåNorgesveldets konger kronet, viet og gravlagt.
Etterslaget ved Fimreite i1184 fikk kongSverre Sigurdsson oppført en borg på den høyeste knausen på Holmen.Sverresborg i Bergen var trolig bygget medringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget itre. Borgen var sterk, men underbemannet og i1207 inntokbaglerne den og rev den ned.
Daborgerkrigene ebbet ut i første halvdel avHåkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden avVågen og langsØvregaten til Olavskirken (Bergen domkirke).[34]
Med Bergen som kongssete ble det første lovverket som gjaldt for hele Norge,Magnus Lagabøtes landslov, gitt av kongMagnus Lagabøte mellom1274 og1276.Byloven for Bergen bygger på landsloven ogBjarkøyretten og ble vedtatt i 1276. De eldste delene avRosenkrantztårnet ved Håkonshallen stammer fra kongMagnus Lagabøtes kastell, som var en mindre festning fra om lag1270.
Bergen fungerte somNorgesveldets rikshovedstad fram til kongHåkon V Magnusson i1314 gavrikets segl til prosten iMariakirken i Oslo.
Bergen var eksporthavn forVestlandet ogNord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektigeHansaforbundet. Bergen var også største by iNorden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet.
I1503 ble landet inndelt i fire hovedlen.Bergenhus len omfattetVestlandet ogNord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I1662 blelenene avløst avamter og stiftsamter.Bergen stiftamt (opprettet i1669), omfattetHordaland,Sogn og Fjordane ogSunnmøre, medNordlandenes amt som underliggende amt (dagensNordland ogTroms). I1681 bleBergenhus amt opprettet som et eget underamt. I1682 bleVardøhus amt (Finnmark) innlemmet iNordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i1685 ble Vardøhus skilt ut igjen. Sunnmøre ble i1689 overført tilRomsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt. Det resterende Bergenhus amt ble i1763 delt iNordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) ogSøndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). I1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt. I1831 bleBergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsenBergen amt.[35]
I1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt tilHordalandfylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt tilSogn og Fjordane fylke. I1972 ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke. I2002 bleØlen kommune iSunnhordland overført til Rogaland fylke, og i2006 ble denne innlemmet iVindafjord kommune. I forbindelse med kommunereformen sloHornindal seg sammen medVolda iMøre og Romsdal og Hornindal byttet derfor fylke fra 1. januar 2020.
Vestland fylkeskommune ble etablert 1. januar 2020 som et resultat av atHordaland ogSogn og Fjordanefylkeskommuner ble slått sammen underregionreformen på 2010-tallet.[36]Hornindal kommune ble fra 1. januar 2020 en del avVolda kommune iMøre og Romsdal fylke.[37]
I intensjonsavtalen om opprettelsen avVestland fylkeskommune har man blant annet bestemt følgende:[38]
Vestlandsfylkesvåpen viser etfjordmotiv med to fjell i sølv på en dypblå bakgrunn. Våpenet ble godkjent av fylkestingene i Sogn og Fjordane og Hordaland i 2019.
Fylkesordførerkjede i Vestland fylke ble laget av sølvsmed Knut Mykkeltvedt i Fjordsylv AS og billedkunstner Åse Bjørnestad Dale. Over fylkesvåpenet finner man et motiv med bokstaven «þ» som er fra et av de håndskrevne tekstene til Gulatingsloven. Denne er ment å symbolisereGulatingsloven ogGulatinget, og starten pådemokratiet i Norge. Ordene «þat er fyst» («det er først») innleder kapittelet om mannhelg, det vil sirettsvern mot overgrep på liv, legeme og ære. Kjedet viser ellers 16 motiver fra Vestland:helleristning (hjort/Vingenfeltet),steinkors,Urnesportalen,fjordhest,sild (i stim),jekt,Bryggen i Bergen,bro,vannkraft (vannturbin),hardingfele,eple,friluftsliv (skiløper),tunnel,dråpe og enQR-kode. QR-koden representerer den teknologiske tiden vi lever og scanner en QR-koden kan man lese om prosess og bakgrunn for fylkesordførerkjedet.[trenger referanse]
.jpg)
Vestland fylkeskommune er den demokratisk valgte regionale forvaltningen i Vestland fylke.Fylkeskommunens hovedoppgaver er videregående skoler, fylkesveier, kollektivtrafikk, tannhelse, kultur og kulturarv. Fylkeskommunens øverste leder er fylkesordføreren. Vestland fylkesting består av 65 representanter som velges hvert fjerde år.[1] Fylkestinget møtes omtrent seks ganger hvert år. Fylkesutvalget møtes oftere.
Fylkestingsvalget i Vestland 11. september 2023 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:[39]
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har til sammen 33 mandater og inngikk en samarbeidsavtale.
Jon Askeland (Sp) fortsetter som fylkesordfører.Stian Davies (Ap) er ny fylkesvaraordfører.
Fylkestingsvalget i Vestland 9. september 2019 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:[40]
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde til sammen 38 mandater og inngikk en samarbeidsavtale.[41]
Jon Askeland (Sp) ble valgt til fylkesordfører ogNatalia Golis (MDG) til fylkesvaraordfører.
Vestland hadde i perioden 2020–2021 statsrådeneErna Solberg (H),Monica Mæland (H),Knut Arild Hareide (KrF) ogSveinung Rotevatn (V).[42] Etter regjeringsskiftet i 2021 erMarte Mjøs Persen (Ap) ogKjersti Toppe (Sp) statsråder fra fylket.
Utdypende artikler:Stortingsvalget 2021 i Sogn og Fjordane ogStortingsvalget 2021 i Hordaland
FraSogn og Fjordane valgdistrikt ble det valgt inn firestortingsrepresentanter forperioden 2021–2025 – én fra hver avSenterpartiet,Arbeiderpartiet,Høyre ogVenstre.[43]
FraHordaland valgdistrikt ble det valgt inn seksten stortingsrepresentanter for perioden 2021–2025 – fire fra Høyre, fire fra Arbeiderpartiet, to fraFremskrittspartiet, to fra Senterpartiet, og én fra hver avSosialistisk venstreparti,Kristelig folkeparti,Rødt og Venstre.[44]
Det er 43kommuner i Vestland fylke fra 1. januar 2020:[37]
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[45] | Flatemål km² | Målform | Valgdistrikt | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4601 |  | Bergen Bergen | Bergen | 291 940 | 464,71 | Nøytral | Hordaland | Midthordland |
| 4602 |  | Kinn Kinn | Florø ogMåløy | 17 349 | 812,30 | Nynorsk | Sogn og Fjordane | Sunnfjord/Nordfjord |
| 4611 |  | Etne Etne | Etnesjøen | 4 072 | 735,27 | Nynorsk | Hordaland | Sunnhordland |
| 4612 |  | Sveio Sveio | Sveio | 5 742 | 246,14 | Nynorsk | Sunnhordland | |
| 4613 |  | Bømlo Bømlo | Svortland | 12 268 | 246,57 | Nynorsk | Sunnhordland | |
| 4614 |  | Stord Stord | Leirvik | 19 287 | 143,69 | Nynorsk | Sunnhordland | |
| 4615 |  | Fitjar Fitjar | Fitjar | 3 203 | 142,44 | Nynorsk | Sunnhordland | |
| 4616 |  | Tysnes Tysnes | Uggdal | 2 922 | 255,12 | Nynorsk | Sunnhordland | |
| 4617 |  | Kvinnherad Kvinnherad | Rosendal | 13 089 | 1 090,72 | Nynorsk | Sunnhordland | |
| 4618 |  | Ullensvang Ullensvang | Odda | 11 017 | 3 236,63 | Nynorsk | Hardanger | |
| 4619 |  | Eidfjord Eidfjord | Eidfjord | 968 | 1 491,47 | Nynorsk | Hardanger | |
| 4620 |  | Ulvik Ulvik | Ulvik | 1 089 | 720,83 | Nynorsk | Hardanger | |
| 4621 |  | Voss Voss | Vossevangen | 16 471 | 2 041,97 | Nynorsk | Hardanger/Voss | |
| 4622 |  | Kvam Kvam | Norheimsund | 8 496 | 616,47 | Nynorsk | Hardanger | |
| 4623 |  | Samnanger Samnanger | Tysse | 2 502 | 269,07 | Nynorsk | Midthordland | |
| 4624 |  | Bjørnafjorden Bjørnafjorden | Osøyro | 26 080 | 517,41 | Nynorsk | Midthordland | |
| 4625 |  | Austevoll Austevoll | Storebø | 5 300 | 117,19 | Nynorsk | Midthordland | |
| 4626 |  | Øygarden Øygarden | Straume | 39 768 | 314,51 | Nynorsk | Midthordland | |
| 4627 |  | Askøy Askøy | Kleppestø | 30 145 | 101,10 | Nøytral | Midthordland | |
| 4628 |  | Vaksdal Vaksdal | Dale | 3 852 | 715,34 | Nynorsk | Nordhordland | |
| 4629 |  | Modalen Modalen | Mo | 384 | 411,99 | Nynorsk | Nordhordland | |
| 4630 |  | Osterøy Osterøy | Lonevåg | 8 200 | 255,12 | Nynorsk | Nordhordland | |
| 4631 |  | Alver Alver | Knarvik | 29 986 | 679,05 | Nynorsk | Nordhordland | |
| 4632 |  | Austrheim Austrheim | Årås | 2 881 | 57,56 | Nynorsk | Nordhordland | |
| 4633 |  | Fedje (kommune) Fedje | Fedje | 519 | 9,27 | Nynorsk | Nordhordland | |
| 4634 |  | Masfjorden Masfjorden | Masfjordnes | 1 694 | 556,07 | Nynorsk | Nordhordland | |
| 4635 |  | Gulen Gulen | Eivindvik | 2 234 | 597,16 | Nynorsk | Sogn og Fjordane | Ytre Sogn |
| 4636 |  | Solund Solund | Hardbakke | 750 | 228,46 | Nynorsk | Ytre Sogn | |
| 4637 |  | Hyllestad Hyllestad | Hyllestad | 1 268 | 259,06 | Nynorsk | Ytre Sogn | |
| 4638 |  | Høyanger Høyanger | Høyanger | 3 879 | 907,95 | Nynorsk | Ytre Sogn | |
| 4639 |  | Vik Vik | Vikøyri | 2 551 | 833,39 | Nynorsk | Indre Sogn | |
| 4640 |  | Sogndal Sogndal | Sogndalsfjøra | 12 319 | 1 257,89 | Nynorsk | Indre Sogn | |
| 4641 |  | Aurland Aurland | Aurlandsvangen | 1 800 | 1 467,91 | Nynorsk | Indre Sogn | |
| 4642 |  | Lærdal Lærdal | Lærdalsøyri | 2 160 | 1 342,42 | Nynorsk | Indre Sogn | |
| 4643 |  | Årdal Årdal | Årdalstangen | 5 239 | 976,42 | Nynorsk | Indre Sogn | |
| 4644 |  | Luster Luster | Gaupne | 5 371 | 2 706,55 | Nynorsk | Indre Sogn | |
| 4645 |  | Askvoll Askvoll | Askvoll | 2 986 | 326,50 | Nynorsk | Sunnfjord | |
| 4646 |  | Fjaler Fjaler | Dale | 2 869 | 416,17 | Nynorsk | Sunnfjord | |
| 4647 |  | Sunnfjord Sunnfjord | Førde | 22 450 | 2 208,13 | Nynorsk | Sunnfjord | |
| 4648 |  | Bremanger Bremanger | Svelgen | 3 392 | 832,85 | Nynorsk | Nordfjord | |
| 4649 |  | Stad Stad | Nordfjordeid | 9 610 | 752,78 | Nynorsk | Nordfjord | |
| 4650 |  | Gloppen Gloppen | Sandane | 5 926 | 1 030,26 | Nynorsk | Nordfjord | |
| 4651 |  | Stryn Stryn | Stryn | 7 271 | 1 377,78 | Nynorsk | Nordfjord | |
| 46 |  | Vestland Vestland | Bergen | 651 299 | 34 060,08 | Nynorsk | Hordaland Sogn og Fjordane | Vestlandet |
De størstetettstedene i Vestland fylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022:[46]
| Tettsted | Folketall | Kommune |
|---|---|---|
| Bergen | 267 117 | Bergen |
| Askøy | 24 110 | Askøy |
| Leirvik | 14 374 | Stord |
| Osøyro | 14 232 | Bjørnafjorden |
| Straume | 12 042 | Øygarden |
| Førde | 10 495 | Sunnfjord |
| Arna | 9 823 | Bergen |
| Florø | 8 942 | Kinn |
| Vossevangen | 6 851 | Voss |
| Knarvik | 6 481 | Alver |
| Odda | 4 731 | Ullensvang |
| Norheimsund | 4 566 | Kvam |
| Sogndalsfjøra | 4 265 | Sogndal |
| Ågotnes | 3 624 | Øygarden |
| Sagvåg | 3 417 | Stord |
| Måløy | 3 303 | Kinn |
| Frekhaug | 3 263 | Alver |
| Nordfjordeid | 3 126 | Stad |
| Øvre Årdal | 3 116 | Årdal |
| Svortland | 3 011 | Bømlo |
| Stryn | 2 646 | Stryn |
| Espeland | 2 485 | Bergen |
| Sandane | 2 482 | Gloppen |
| Sunde/Valen | 2 307 | Kvinnherad |
| Hermansverk | 2 215 | Sogndal |
| Husnes | 2 146 | Kvinnherad |
| Søfteland | 2 087 | Bjørnafjorden |
| Høyanger | 1 943 | Høyanger |
| Torsteinsvik | 1 788 | Øygarden |
| Fitjar | 1 736 | Fitjar |
| Storebø | 1 658 | Austevoll |
| Knappskog | 1 615 | Øygarden |
| Søvik | 1 604 | Bjørnafjorden |
| Sveio | 1 523 | Sveio |
| Skulestadmoen | 1 430 | Voss |
| Lindås | 1 395 | Alver |
| Mosterhamn | 1 379 | Bømlo |
| Valestrandfossen | 1 374 | Osterøy |
| Årdalstangen | 1 367 | Årdal |
| Etne | 1 315 | Etne |
| Rubbestadneset | 1 313 | Bømlo |
| Gaupne | 1 268 | Luster |
| Naustdal | 1 237 | Sunnfjord |
| Dale | 1 220 | Fjaler |
| Viksøyri | 1 190 | Vik |
| Manger | 1 148 | Alver |
| Leknes | 1 128 | Alver |
| Lærdalsøyri | 1 125 | Lærdal |
| Dalekvam | 1 118 | Vaksdal |
| Svelgen | 1 097 | Bremanger |
| Frommereid | 1 080 | Askøy |
| Søre Øyane | 1 077 | Bjørnafjorden |
| Haga | 1 066 | Samnanger |
| Kaupanger | 1 057 | Sogndal |
| Hammarsland | 1 000 | Øygarden |
Bergen, Florø, Førde, Leirvik (Stord), Måløy og Odda harbystatus. Se ogsåTettsteder i Hordaland ogTettsteder i Sogn og Fjordane.
Utdypende artikkel:Videregående skoler i Vestland
Vestland fylkeskommune har 44 fylkeskommunalevideregående skoler som hadde til sammen 19 855 elever 1. oktober 2018. I tillegg er det 13 private videregående skoler i fylket med 3008 elever.[47]
Fylkeskommunen driver ogsåHyssingen produksjonsskole i Bergen ogHardanger produksjonsskole i Ulvik for elever som har droppet ut av ordinær videregående opplæring, og denfrilyntefolkehøgskolenManger Folkehøgskule medinternat og fem musikklinjer på Radøy.
Bergensbanen forbinder Voss og Bergen med Østlandet, og harFlåmsbana sidespor til Sognefjorden. Det er ikke jernbane nord for Sognefjorden og sør for Voss (etterHardangerbana ble nedlagt).
I Vestland er det seks flyplasser med sivil rutetrafikk.
Utdypende artikkel:Norske dialekter#Vestland
|tittel= (hjelp);Manglende eller tom|url= (hjelp)
 |  | ||
| Nåværende | | |
|---|---|---|
| Tidligere | ||
| ||