| Vestfoldmål | |||
|---|---|---|---|
| Antall brukere | ca. 279 000 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Vestnordisk Norsk Østlandsk Vikværsk Vestfoldmål | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Tønsberg,Sandefjord,Larvik,Horten,Holmestrand ogFærder kommuner iVestfold, ogKongsberg kommune iBuskerud | ||
| Språkkoder | |||
Vestfoldmål er en samlebetegnelse for en gruppe vikværskedialekter som prates i landskapetVestfold, i tillegg tilKongsberg sør iBuskerud. Vestfoldmål er hovedsakelig delt mellombymål ogbygdemål, hvor bymålene som snakkes iLarvik,Sandefjord,Tønsberg (inkl. store deler avNøtterøy som tradisjonelt også prater tønsbergdialekt),Horten,Holmestrand og Kongsberg er noe annerledes enn bygdemålene som bl.a. prates iRevetal,Vivestad,Fon,Andebu,Kodal,Svarstad,Barkåker,Hof,Eidsfoss,Hvittingfoss og påTjøme. Bygdemålene er litt breiere enn bymålene, men også bymålene har markante forskjeller frastandard østnorsk. Bygdemålene er derimot utrydningstruede ettersom bymålene er i ferd med å vanne ut bygdemålene (barkåkinger, revetalinger, vivestadinger, foninger og andebuinger begynner å snakketønsbergdialekt, kodalinger begynner å snakke sandefjordsdialekt, svarstadinger begynner å snakke larviksdialekt, hofinger og eidsfossinger begynner å snakke holmestrandsdialekt, hvittingfossinger begynner å snakke kongsbergdialekt osv.). Vestfoldmålet er delt inn i de to underdialektene bygdemål og bymål som er igjen delt inn i lokale varianter.
Vestfoldmålet er breiere enn talemålene som prates iOslo og omegn, og også vestfoldmål har enkelte lokale og spesielle dialektord som skiller seg ut frastandardnorsken, som for eksempelmævvle som betyr å spise. Mens man for eksempel sieritte i bygdene i Vestfold, brukes den vanlige formenikke i byene (i eldre vestfoldmål brukes også formeneinte ogikkje).[1]
Vestfoldmålet hører hovedsakelig til denvikværske dialektgruppen, men har også fått enkelte trekk fra telemarksdialektene. Et viktig kjennetegn med vestfoldmålet er at de bruker-ær-endinger i flertallsformen avhankjønnsord som f.eks. ibilær,båtær ogsyklær. Disse endingene brukes også i svakepresensverb som f.eks. ilikær,brukær oghælær. Flertallshankjønnsord ibestemt form har-ane-endinger i vestfoldmålet som f.eks. ibilane,båtane ogsyklane.Hunkjønnsord i bestemt form har-æ-endinger som f.eks. ibruæ,musæ ogsengæ. I dialekten brukes ogsåtjukk l av historiskrð.[2]
Vestfoldmålet regnes oftest som ei undergruppe av devikværskedialektene, som ersørøstlandske. Vestfoldmålet står likevel, sammen medgrenlandsmålet, på grensa mellomøstnorske ogvestnorske dialekter. Vestfoldmål og grenlandsmål omtales gjerne somvestvikværsk.
Vestfoldmålet kan deles inn i følgende dialekter:
Vivestadmålet ogsvarstadmålet er dialekter som hovedsakelig tilhører vestfoldmålet, men er overgangsdialekter til detelemarkskefjellbygdmålene.
Utdypende artikkel:Tønsbergdialekt
Tønsberg er med en befolkning 55 387[3] innbyggere per 1. januar 2023 den største og viktigste byen i landskapet Vestfold, og det er derfor naturlig å regneTønsbergs bymål som den mest kjente varianten av vestfoldmålet. Tønsberg er også kjerneområdet for vestfoldmålet. Noen eksempler på tønsbergske dialektord erjålepåsa som betyr sminkepung,stim som betyr stress ogfævlær som betyr fugler.[4]
Mange av dialektene på Østlandet er i ferd med å bli utvanna avstandard østnorsk, men Tønsbergs bymål og de andre bymålene i Vestfold holdes fortsatt i god stand i dag, og prates av vestfoldinger i alle aldre, ettersom det er dialekter som prates i relativt store byer. Samme gjelder også bymålene iØstfold som prates på den andre siden avOslofjorden.
Her er en ordliste over diverse forskjellige ord og uttrykk på vestfoldmål, og hva de betyr:
| Vestfoldmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| Mævvle | Spise pålegg/kjøtt uten brød/potet o.l |
| Pælær | Støvler |
| Vranten | Vrang |
| I sta | I sted |
| Stim | Stress |
| Jørra | Gjøre |
| Verra | Være |
| HæLe | Orke |
| Jæ | Jeg |
| HæLj | Helg |
| ÆLj | Elg |
| ÆLv | Elv |
| Påsa | Pose |
| Kaffi | Kaffe |
| Brølløpp | Bryllup |
| Kjærke | Kirke |
| Siss | Sin |
| Te | Til |
| Skævv | Skog |
| Skævvmann | Flått |
| Grævvt | Grøt |
| FuL | Søt |
| Sia | Siden |
| Mannæit | Manet |
| Smeike | Kose |
| Pelle | Plukke |
| Huse | Huske |
| SnåL | Fin/vakker |
| Vakent | Voldsomt |
| Jærskla | Veldig |
| Sprettkønn | Popcorn |
| Mysse | Myldre |
| Grass | Gress |
| Hvettemjøl | Hvetemel |
| Makan | Lik |
| Plette | Tallerken |
| Skona | Skoene |
| Løst | Lyst |
| Ånkli | Ordentlig |
| Ho/hu | Hun |
| A | Henne |
| Ævvær | Øyne |
| Fævvel | Fugl |
| Trædve | Tretti |
| Førr | Førti |
| Stæia/stega | Stige |
| Pussegummi | Viskelær |
| SjøL | Selv |
| Sno | Snø |
| Mjælk | Melk |
| Mårru? | Må du? |
| Tysn | Ekkel |
| Pælme | Kaste |
| Vaern | Nummen |
| Tysse | Synes |
| Håballen | Midtsommer |
| VøLe | Respektere |
| JåLepåsa | Sminkepung |
| Dynn | Dør |
| Bensærn | Bensinstasjon |
| Butta | Butikken |
| Bræss | Brus |
| Trædvedaær | Snart |
| Snæss | Snus |
| Vestfoldmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| Å | Hva/hvilken |
| Åffer | Hvorfor |
| Åssen | Hvordan |
| Åkken | Hvem |
| Årr | Hvor |
| Årrti | Når |
En liste over diverse setninger på vestfoldmål:
| Vestfoldmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| Jæ hælække mer a dessa fævlane! | Jeg orker ikke mer av disse fuglene! |
| Åssen få jæ opp denna flaskæ? | Hvordan åpner jeg denne brusflasken? |
| Jæ mævla de i mæ. | Jeg spiste opp all maten. |
| Denna damæ va jærskla snål! | Denne kvinnen var veldig vakker! |
| Å æ klokkæ? | Hvor mye er klokken? |
| Jæ tyssær fjorn æ jærskla pen. | Jeg synes det er veldig fint ved fjorden. |
| Denna nøttæ va haL å klekke. | Denne nøtten var vanskelig å åpne. |
| Ho ække morræ mi. | Hun er ikke mammaen min. |
| Lettatte dynna. | Lukk igjen døra. |
| Vrengen bro ska bruæ hetta! | Broen skal få navnet Vrengen bro! |
I2004 mottok Tønsberg-artistenIvar Christian Johansen, bedre kjent som «Ravi»,Dialektprisen avNorsk Målungdom for å synge og rappe på markant tønsbergdialekt.[5]
Utdypende artikkel:Grenlandsmål
Grenlandsmålet er den vikværske dialekten som snakkes i nabolandskapetGrenland og likner veldig mye på vestfoldmålet. Forskjellene mellom Grenlands bymål og Vestfolds bymål er så små at det kan være nesten umulig for en nordmann utenfra å høre forskjell. Grenlandsmål og vestfoldmål regnes av noen som to underdialekter av den felles dialektenvestvikværsk.