| Vestfold og Telemark Tidligere norsk fylke | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Fylkeshovedstad | Skien | ||||
| Grunnlagt | 1. jan. 2020 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2023 | ||||
| Areal | 17 465,92 km² | ||||
| Befolkning | 420527 (2020) | ||||
 Vestfold og Telemark 59°30′N9°00′Ø | |||||
Vestfold og Telemark var et norskfylke påØstlandet som ble etablert 1. januar 2020, og oppløst fra 1. januar 2024.[1] Fylket besto av de tidligere fylkeneTelemark ogVestfold. Fylkene ble tvangssammenslått i 2020 avregjeringen Solberg. Stortinget vedtok 14. juni 2022 å oppløse fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker.[trenger oppdatering][2] Oppløsningen av Vestfold og Telemark fylke trådte i kraft 1. januar 2024, og fra samme dato erTelemark fylke ogVestfold fylke separate fylker.
Hovedsete for fylkeskommunen og største tettsted varSkien, mens hovedsete for statsforvalterembetet varTønsberg.[3]
Telemark stemte mot sammenslåing, mens Vestfold stemt for. Fylkene ble tvangssammenslått av regjeringen Solberg i 2020.[4] Selv om fylkeskommunen er slått sammen er Telemark og Vestfold fortsatt i andre administrative sammenhenger to separate områder, og de to fylkene utgjør hvert sittvalgdistrikt oglagsogn. Drøyt 87 % av fylkets areal utgjøres av landskapet Telemark, mens 59 % av befolkningen bor i Vestfold. Fylket ligger i to forskjellige bispedømmer; Telemark tilhørerAgder og Telemark bispedømme mens Vestfold tilhørerTunsberg bispedømme. Fylket grenser tilViken i nord og øst,Agder i sør,Vestland i vest ogRogaland i sørvest.
Fylket omfattet et areal på 17 466km²[5] med 417 127 innbyggere og en befolkningstetthet på 23,8innb./km² per 1. juli 2018.[6]
Vestfold og Telemark har en stor variasjon av sentralisert og desentralisert befolkning. 83% av det tidligere fylkets innbyggere bor på bare 3 642km² i det sydøstlige hjørnet i de to tilgrensendedistrikteneGrenland ogVestfold, tilsvarende 20 % av arealet. De ni mest folkerike kommunene, og de fem største tettstedene i fylket ligger i disse distriktene og har en befolkningstetthet på 95,9innb./km²; dette er nesten rundt tre ganger høyere enn det europeiske gjennomsnittet.[7] Distriktene som omfatter det tettbefolkede området av det tidligere fylket utgjør en sentral del av regionen rundt Oslofjorden, som er Norges mest urbaniserte område. Grenland og særdeles Vestfold er svært sammenknyttet med områder somDrammensregionen,Stor-Oslo ogFredrikstad/Sarpsborg, som tilsammen har en befolkning på over 1,7 millioner, altså ca 30% av den norske befolkningen. De største delene av fylket,Øvre Telemark, har derimot liten tilknytning til disse områdene, og er preget av bygder, skog, fjell og, i motsetning til de de store nord-sørgående dalførene på Østlandet ellers, et komplisert nettverk av daler.
Telemark og Vestfold er historisk og kulturelt to forskjellige regioner, med hver sin identitet, og ved sammenslåingen ble det derfor valgt et dobbeltnavn.[8]
Vestfold og Telemark besto av tidligereTelemark fylke ogVestfold fylke, unntattSvelvik kommune, som ble overført tilViken.
Telemark fylke ble etablert i 1919 som en videreføring av det tidligereBratsberg amt, som hadde vært et len og amt sidenunionen med Danmark. Bratsberg amt og det senere Telemark fylke består av flere tildels overlappende historiske distrikter. Selve navnet Telemark omfattet ikke opprinnelig områdene ved kysten, og mindretallet på Stortinget gikk derfor inn for navnet Grenland-Telemark da det moderne fylket ble etablert.
Vestfold fylke ble etablert i 1919 som en videreføring av det tidligereJarlsberg og Larviks amt. Sistnevnte ble selv etablert i 1821 da grevskapeneLaurvig ogJarlsberg ble avviklet og slått sammen til et felles amt.
En eventuell sammenslåing av fylker i Norge hadde vært diskutert i flere år, med ulike konstellasjoner. Telemarkfylkesting stemte i april 2017 mot sammenslåing med Vestfold.[9] Vestfold fylkesting hadde vedtak på at fylket ønsket sammenslåing med både Telemark ogBuskerud.[10] Stortinget vedtok sammenslåing av Telemark og Vestfold 8. juni 2017 med virkning fra 1. januar 2020.[4]
Tidlig i forhandlingene ble navnet «Skagerrak» brukt om det sammenslåtte fylket; dette er navnet på et havområde som ligger langs fylkets kyst. Skagerak er historisk, og fortsatt viktig for de sydlige og mest sentrale delene av fylket, men strekningen har sitt navn fra den Nederlandske betegnelsen på kyststrekningen vedSkagen iDanmark på motsatt side av havet, og forhandlingsutvalget ble derfor tidlig enige om å finne et annet navn.[11]Språkrådet anbefalte navnetTelemark og Vestfold som navn på den nye regionen. Telemark fylkesting fattet vedtak om at navnet Telemark måtte være med i det nye regionnavnet, mens Vestfold foreslo navnetVest-Viken, som fikk kritikk blant annet fordi navnet opprinnelig ble skapt avNasjonal Samling som navn påBuskerud og Vestfold, og fordi Telemark fylkesting mente det uansett var lite relevant for Telemark, som stort sett ligger utenfor det historiskeViken.
10. november 2017 trakk Vestfold forslagetVest-Viken og det ble klart at begge fylkene støttet Språkrådets forslag omTelemark og Vestfold.[12][13] I begrunnelsen for at navnet Telemark måtte være med het det at Telemark er en innarbeidet merkevare og at det vil være helt feil å ikke bruke dette navnet videre, og at dette argumentet også taler for at det bør stå foran Vestfold i navnet.[11] Navnet ble endelig bestemt å skulle væreVestfold og Telemark fra 1. januar 2020.[14] Per 2018 er den alfabetiske formenTelemark og Vestfold brukt i navnene på ulike offentlige virksomheter[15] og de to formene er omtrent like mye brukt i språkbruk ellers.
Hvor hovedstedene for fylkeskommunen og det daværende fylkesmannsembetet (nå statsforvalterembetet) skulle være skapte også en het og lang debatt mellom de daværende fylkestingene i de to tidligere fylkene.[16] Telemark fylkesting ga et klart uttrykk for at de ville ha fylkesmannens hovedsete i Skien og fylkeskommunens sete i Tønsberg[17], men underveis så hadde regjeringen allerede lagt fylkesmannsembetet hovedkontor tilTønsberg.[18] Selv stemte Vestfold fylkesting for atfylkesrådmennene skulle få fullmakt til å utrede nytt hovedsete fra 2023[19], men daværende kommunalministerJan Tore Sanner sa at ingen av de tidligere fylkene skulle ha både fylkesmannen og fylkeskommunen samlet i sitt tidligere fylke.
Sanner advarte til slutt de daværende fylkesordførerne og fylkestingene om at det kunne bli iverksatt statlig innblanding underveis i sammenslåingsprosessen, dersom fylkestingene ikke kom til enighet eller fattet vedtak om valg av fylkeshovedstad innen kort tid. Ettersom innblanding ikke var ønskelig av noen av fylkestingene, så ble det til slutt vedtatt av fylkestingene at fylkeshovedstaden skulle bliSkien, til tross for at dette var i mot begge fylkestingenes egne ønsker.
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ble slått sammen til ett embete 1. januar 2019, med Per Arne Olsen som fylkesmann og Tønsberg som hovedsete.[20] Fra 1. januar 2021 er navnet på embetet endret tilStatsforvalteren i Vestfold og Telemark, med Per Arne Olsen fortsettende i embetet med sin nye tittel som statsforvalter og Tønsberg fortsatt som hovedsete.
Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.[21]
Fylkestinget vedtok med stort flertall den 15. februar at det skal søkes om deling av storfylket og opprettelse av to nye fylkeskommuner,Vestfold ogTelemark. I forkant av debatten ble spørsmålet sendt på høring til kommunene, og dette viste et stort flertall som gikk inn for deling. Voteringen i fylkestinget gav som resultat at 42 representanter stemte for at det skal søkes om deling av fylket, og 19 stemte for at fylket skal opprettholdes. Stortinget vedtok 14. juni 2022 deling av storfylket Vestfold og Telemark med virkning fra 1. januar 2024, og to nye Vestfold og Telemark fylkeskommuner opprettes fra samme dato.[22][23]
Vestfold og Telemark fylke består av følgende tradisjonelle distrikter. For det tidligere Telemark fylkes vedkommende er distriktsinndelingen svært kompleks og overlappende, og definisjonene har endret seg over tid.
Fylkeskommunen ble styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 61 representanter.[25] Den politiske posisjonen i fylkestinget besto avArbeiderpartiet,Senterpartiet ogSV, med støtte fraMDG ogRødt. Til sammen hadde de fem partiene 36 av 61 representanter, et flertall, i fylkestinget.
Fylkesordføreren i Vestfold og Telemark siden 2019 varTerje Riis-Johansen fraSenterpartiet. Fylkesvaraordføreren var tidligere fylkesordfører i TelemarkSven Tore Løkslid fraArbeiderpartiet.
I tillegg utgjorde den politiske ledelsen av fem hovedutvalgsledere:
| Parti | Representanter[25] |
|---|---|
| Arbeiderpartiet | 18 |
| Høyre | 14 |
| Senterpartiet | 9 |
| Fremskrittspartiet | 6 |
| Miljøpartiet De Grønne | 4 |
| Sosialistisk Venstreparti | 3 |
| Kristelig Folkeparti | 2 |
| Rødt | 2 |
| Venstre | 2 |
| Folkeaksjonen nei til mer bompenger | 1 |
Det var 23kommuner i Vestfold og Telemark fylke:[26]
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[27] | Flatemål km² | Målform[28] | Valgdistrikt | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3801 |  | Horten Horten | Horten | 27 682 | 70,37 | Bokmål | Vestfold | Vestfold |
| 3802 |  | Holmestrand Holmestrand | Holmestrand | 26 206 | 432,36 | Bokmål | Vestfold | |
| 3803 |  | Tønsberg Tønsberg | Tønsberg | 58 561 | 329,26 | Nøytral | Vestfold | |
| 3804 |  | Sandefjord Sandefjord | Sandefjord | 65 574 | 433,27 | Bokmål | Vestfold | |
| 3805 |  | Larvik Larvik | Larvik | 48 246 | 812,66 | Nøytral | Vestfold | |
| 3806 |  | Porsgrunn Porsgrunn | Porsgrunn | 37 056 | 169,60 | Bokmål | Telemark | Grenland |
| 3807 |  | Skien Skien | Skien | 55 924 | 779,27 | Nøytral | Grenland | |
| 3808 |  | Notodden Notodden | Notodden | 13 025 | 918,91 | Nøytral | Aust-Telemark | |
| 3811 |  | Færder Færder | Borgheim | 27 286 | 99,96 | Nøytral | Vestfold | Vestfold |
| 3812 |  | Siljan Siljan | Siljan | 2 375 | 213,81 | Nøytral | Telemark | Grenland |
| 3813 |  | Bamble Bamble | Langesund | 14 172 | 304,03 | Nøytral | Grenland | |
| 3814 |  | Kragerø Kragerø | Kragerø | 10 413 | 305,38 | Nøytral | Vestmar | |
| 3815 |  | Drangedal Drangedal | Prestestranda | 4 091 | 1 062,78 | Nøytral | Vestmar | |
| 3816 |  | Nome Nome | Ulefoss | 6 559 | 429,68 | Nøytral | Midt-Telemark | |
| 3817 |  | Midt-Telemark Midt-Telemark | Bø | 10 735 | 518,51 | Nynorsk | Midt-Telemark | |
| 3818 |  | Tinn (kommune) Tinn | Rjukan | 5 546 | 2 044,93 | Nøytral | Aust-Telemark | |
| 3819 |  | Hjartdal Hjartdal | Sauland | 1 588 | 791,51 | Nynorsk | Aust-Telemark | |
| 3820 |  | Seljord Seljord | Seljord | 2 939 | 715,23 | Nynorsk | Vest-Telemark | |
| 3821 |  | Kviteseid Kviteseid | Kviteseid | 2 427 | 708,46 | Nynorsk | Vest-Telemark | |
| 3822 |  | Nissedal Nissedal | Treungen | 1 442 | 905,18 | Nynorsk | Vest-Telemark | |
| 3823 |  | Fyresdal Fyresdal | Moland | 1 224 | 1 280,59 | Nynorsk | Vest-Telemark | |
| 3824 |  | Tokke Tokke | Dalen | 2 198 | 984,48 | Nynorsk | Vest-Telemark | |
| 3825 |  | Vinje Vinje | Åmot | 3 832 | 3 105,89 | Nynorsk | Vest-Telemark | |
| 38 |  | Vestfold og Telemark Vestfold og Telemark | Skien | 419 396 | 17 465,92 | Nøytral | Telemark Vestfold | Østlandet |
De størstetettstedene i Vestfold og Telemark fylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2025 (kommune i parentes):[29]
Brevik, Holmestrand, Horten, Kragerø, Langesund, Larvik, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Sandefjord, Skien, Stathelle, Stavern, Tønsberg og Åsgårdstrand harbystatus.
Gjennom storfylket Vestfold og Telemark gikk to store jernbanelinjer,Vestfoldbanen, operert avVy medSkien stasjon som endestasjon, ogSørlandsbanen, operert avGo-Ahead. Fylket hadde også mindre jernbanestrekninger, blant disseBratsbergsbanen som forbinder Vestfoldbanen med Sørlandsbanen.
Det går toeuropaveier gjennom Vestfold og Telemark.E18 krysser fylket i syd,E134 i nord.R36 forbinderØvre Telemark med resten av området.
E18 og Vestfoldbanen forbinder alle de storetettstedene i Vestfold og Telemark med hverandre.
To fylkeskommunale selskaper står forkollektivtransporten i fylket,Vestfold Kollektivtrafikk i Vestfold ogFarte i Telemark, sistnevnte med hovedfokus påGrenland. Øvrige ruter opereres avNor-Way ogVy Buss.
Østlandets nest største lufthavn,Sandefjord lufthavn, ligger i Vestfold. Lufthavnen er sekundærflyplass forOslo, og hovedflyplass for mange ruter for befolkningen på vestsiden av Oslofjorden. Det ligger også flere mindre flyplasser rundt om i Vestfold og Telemark, deriblantSkien lufthavn,Tønsberg flyplass ogNotodden lufthavn.
Langskysten av Vestfold og Telemark går det mye båttraffikk, både privattrafikk og båttrafikk knyttet til industri og handel.[trenger referanse]
Sjøstrekningen mellomHorten i Vestfold og Telemark ogMoss iViken overOslofjorden trafikkeres avBastøferga.Color Line drev fergetrafikk mellomLarvik ogHirtshals iDanmark, og mellomSandefjord ogStrömstad iSverige.Fjord Line drev fergetrafikk fraLangesund til Hirtshals,Bergen ogStavanger, og mellom Sandefjord og Strömstad i Sverige.
Vestfold og Telemark fylkeskommune hadde til sammen ca. 3800 ansatte.[34]
Fylkeskommunen hadde fylkeshus i Skien og Tønsberg, med tidligereTelemark fylkeskommunes fylkeshus i Skien (Fylkesbakken 10) som midlertidig hovedsete og tidligereVestfold fylkeskommunes fylkeshus i Tønsberg (Svend Foyns gate 9) som en regional møteplass.
Det var planlagt at fylkeskommunens hovedadministrasjon skal flytte fra Fylkesbakken 10 tilTorggata 18 i Skien i løpet av 2020. Flyttingen skulle skje gradvis.[35] Etter oppdelingen av den sammenslåtte fylkeskommunen beholdt Telemark fylkeskommune administrasjonssenter i Torggata 18 i Skien.
Fylkeskommunen eide og drev 21 videregående skoler[36]:
| Nåværende |  | |
|---|---|---|
| Tidligere | ||
| ||
