Vestblokken var en samling av land som stilte seg mot det som ble oppfattet som en reell fare forkommunistiske maktovertakelser etter denandre verdenskrigs slutt i1945. Fra 1945 overtok sovjetisklojale regimer makten i en rekke europeiske land som var under sovjetisk militært herredømme. Vestblokken oppstod som en reaksjon på det som ble oppfattet som sovjetisk ekspansjon, og stod i konflikt medøstblokken, der Sovjetunionen var den dominerende makten.
Vestblokken utviklet seg sakte fra1945, i takt med spenningen mellomUSA ogSovjetunionen, over temaer som delingen avTyskland,europeisk oppbygging og etter hvert utviklingen iden tredje verden. I praksis hadde USA størst avgjørende innflytelse innenfor vestblokken ved at landet hadde den størsteøkonomien og den størstemilitære slagkraften.
Tanken om en deling av verden i en øst- og en vestblokk ble definitivt stadfestet med opprettelsen avNATO i1949. Vestblokken omfattet både NATOs medlemsland, og det man fra NATOs side oppfattet som vennligsinnede land. Delingen av verden i vest og øst forsvant med oppløsningen avSovjetunionen og avslutningen påden kalde krigen i1991.
De fleste landene i vestblokken, og alle de ledende landene, vardemokratier. Dermed så vestblokken på seg som forsvarere av frihet og demokrati, som man oppfattet som truet av kommunismen og særlig avSovjetunionen. Denne tankegangen finner man igjen i uttrykketden frie verden, et vanlig kaldkrigsuttrykk for å betegne vestblokken. Det skal likevel nevnes at en del land som ble regnet til vestblokken, hvertfall i perioder, var mer eller mindre autoritære og noen kan betegnes som diktaturer. Dette gjaldt land somPortugal,Spania,Hellas,Tyrkia og en rekke land iSør-Amerika, bl.a.Chile. Mange av disse landene gjeninnførte demokrati i løpet av den kalde krigen etter perioder med f.eks. militærregjeringer. Det som muliggjorde samarbeidet mellom demokratiene og diktaturene i vestblokken, var at regjeringene i samtlige land var motstandere av kommunismen og i store trekk tilhengere av en mer eller mindre liberal økonomisk politikk. Det skal også nevnes at selv om noen land i vestblokken ikke var demokratier, var ingen av dem totalitære og omfanget av menneskerettsbrudd var mindre omfattende enn i østblokken, der alle statene var diktaturer. I flere tilfeller gikk stater i vestblokken over til perioder med militærregjering/diktatur som direkte svar på det man oppfattet som forsøk på kommunistisk maktovertakelse. Dette var f.eks. tilfelle i Hellas og Chile, og det samme skjedde allerede på 1930-tallet i Spania, som gradvis gjeninnførte demokrati på 1970-tallet.
