Vest-Agder er etlandskap og tidligerefylke iNorge og nåværendevalgkrets til Stortingsvalg som utgjør den vestlige delen avAgder fylke fra 1. januar 2020. Det grenser motRogaland i vest,Aust-Agder i øst og nord og motSkagerrak i sør.Kystlinja er 709km lang, mens folkemengden var 174 324 (1. januar2012). Fylkesadministrasjonen var lokalisert tilKristiansand. Vest-Agder fylke tilsvarte i all hovedsak området som til og med1918 hadde navnetLister og Mandals amt samtKristiansand som sto utenfor amtet. Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er troligLindesneshalvøya ellerListalandet som har skapt denne forestillingen. I 2017 vedtok Stortinget at fylkene Aust- og Vest-Agder skulle slås sammen til den nye regionenAgder, med virkning fra 1. januar 2020.[2]
Vest-Agder har et variert, men jevnt over skrint jordsmonn og livsgrunnlag, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst på kysten og i dalførene. HalvøyaLista sørvest i fylket er et av landets beste jordbruksområder, og her er jordbruket fremdeles en hovednæring. Liknende fruktbare områder medeik og andre varmekjæreløvtrær finner vi i fjordene og iistidensmoreneavsetninger helt ute ved kysten, i praksis i et belte langs kysten. Utover dette er fylket preget av sure jordsmonn med myebarskog dominert avfuru ogeiner, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. De fruktbare, kalkrike områdene er sjeldne, og dette er årsaken til at fylket hadde en relativt lav befolkning i jordbrukssamfunnet.
Fylket består nesten utelukkende avgrunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter ergneis,granitt ogmarmor. Hele fylket er den del av detsvekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut avistider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav tilSirdalen og de andre større elvedalene i fylket.[3] IKnaben gruver nord i Kvinesdal har det vært bruttmolybden.
For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannetfyllitt. Under denkaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. Ikvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest forBlåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.[3]
Siste istid avsatte både flyttblokker ogbunnmorene, og noen steder finner mandødisgroper. Det er også noen steder avsatteskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norskeraet går over land helt ytterst påListalandet vedLista fyr, over bare noen hundre meter.
Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedentjorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter avgress oglyng i nord, og myefuru over hele fylket. Men rundtKristiansandsfjorden er det lune viker og sletter med mer varmekjær løvskog med innslag av parklandskap, delvis plantet og forvillet samt et betydelig innslag av ballastplanter.Gimle gård har fylkets enestearboret.
Dyrelivet omfatter blant annetelg,rådyr,rødrev,hare,lemen,fjellrype,villrein oggaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen.[4]Sur nedbør har også redusert mangeørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mensbekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Vest-Agder.
Langs Vest-Agders kyst går en utløper av Golfstrømmen før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra øst for å gå sørover mot Danmark. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.
NavnetAgder (Agðir pånorrønt) har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er troligLindesneshalvøya ellerListalandet som har skapt denne forestillingen. Det finnes andre stedsnavn i Europa som trolig har samme opphav – for eksempel iCap d'Agde (Kapp Agder) påFrankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at dette er felles, nedarvetindoeuropeisk ordstoff.Grekerne oppfattet navnet somAgathe, og fraHecataeus'geografiske beskrivelser fra 500-talletfør vår tidsregning, vet vi at den greskekolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe.[5]
Kulturgeografisk sett er Vest-Agder et overgangsområde mellom Østlandet og Vestlandet. I forhistorisk tid er det nettopp i denne regionen at kulturspesifikke trekk som er knyttet til henholdsvis øst og vest i landet, møtes. Dette gjelder ikke minst religionsforhold, fylket ble en viktig arena for lavkirkelig lekmannsbevegelse og avholdskultur. Forbindelsene til Danmark, spesielt tilJylland, har vært særlig tette i Vest-Agder. I byggeskikk og arkitektur er det mange eksempler på fylkets posisjon som overgangsområde i nyere tid.
Vest-Agders kultur er – som Aust-Agders – tydelig delt i en innlandskultur i nord og en kystkultur i sør. I eldre tider var kystkulturen barsk og preget av skipsfarten, med høy kriminalitet. Men en kristen vekkelse på1900-tallet endret mye av kystmentaliteten. Innlandskulturen har vært svært lite preget av religion, og har røtter i Setesdalens og de andre dalførenes førkristne tradisjoner. Tradisjonelt har innlandet i sterke grad vært republikansk (1905) og sognet tilArbeiderpartiet, mens dette partiet står svakt langs kysten.
Kyststrøkene er kjent for sine sterke tradisjoner knyttet tilkristendom, med en stor andel av befolkningen som kaller seg kristne. Etter krigen har det politiske partietKrF tidvis hatt opptil 20 prosent oppslutning og vært fylkets største parti, i konkurranse medArbeiderpartiet,Fremskrittspartiet ogHøyre. Mange i Vest-Agder er medlemmer av uavhengige kristne menigheter, hvoravSarons Dal i Kvinesdal utgjør et nav i lavkirkelige menigheter utgått av pinsevennene. Fylket kalles ofte spennen i det norskebibelbeltet. I Norge deltar i gjennomsnitt 5 prosent av befolkningen ukentlig på gudstjenester, mens i Vest-Agder deltar 12 prosent.
En tredje, sterk kulturimpuls vest i fylket oppstår fra båndene tilUSA, hvor mange vestegder utvandret. Vest i fylket endte mange utvandrere med å «pendle» mellom USA og Vest-Agder, og brakte med seg amerikansk populærkultur til områder som Lista, Lyngdal og Kvinesdal. Disse kulturimpulsene er fortsatt godt synlige.
Vest-Agder var inndelt i 15kommuner, fembykommuner og tilandkommuner. De opprinnelige bykommunene er Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord.
Før de omfattendekommunesammenslåingene i1964, var det hele 40herreder og bykommuner i fylket. Fylkets største kommuner etter folketall var da Kristiansand kommune ogOddernes kommune. Sistnevnte utgjorde forstedene rundt Kristiansand og ble innlemmet i bykommunen fra 1965 sammen med kommuneneRandesund ogTveit. Mandal ble på samme måte sammenslått med kommuneneHalse og Harkmark ogHolum.
Fra og med 2013 endret Statistisk sentralbyrå på sin definisjon av tettsteder.[6] Under er en oversikt over de 20 største tettstedene i Vest-Agder, basert på byråets definisjon. Fylket hadde 15 tettsteder med mer enn 1000 innbyggere, hvorav fire iKristiansand kommune. Per 2016 var ett øvrig tettsted med mer enn 700 innbyggere (Tonstad), og 15 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.
Nesten alle tettstedene ligger langs kysten, og alle bykommunene gjør det. Den viktigste faktoren bak tettstedsvekst i innlandet har værtSørlandsbanen – alle større tettsteder i innlandet av Vest-Agder, unntatt Vennesla og Tonstad, er opprettet somstasjonsbyer langs jernbanen, som ble ført frem til Kristiansand i 1938, og videre vestover fra Kristiansand i krigsårene 1943–1944.Vennesla vokste opp både som stasjonsby medSetesdalsbanen fra1896, og som industristed rundt Hunsfossen og Vigelandsfossen som ga opphav tilHunsfos fabrikker ogVigeland Brug.
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 representanter. Terje Damman (H) er fylkesordfører, ogTore Askildsen (KrF) er fylkesvaraordfører.[12]
Fra de første partidannelsene i Norge varVenstre det dominerende, politiske partiet i fylket. Partiet – inkludertModerate Venstre ogFrisinnede Venstre – var sammenhengende representert på Stortinget gjennom 90 år, fra 1883 til 1973. Det var også det eneste partiet i 30 år, fra 1883 til 1913. Venstre hadde igjen alle representantene i perioden fra 1916 til 1918 daHøyre igjen ble representert. I perioden fra 1922 til 1936 hadde Venstre to representanter fra fylket.
Høyre fikk sin første stortingsrepresentant fraLister og Mandals amt i 1913, men falt ut ved neste valg. Høyre ble igjen representert i 1919 og var så representert sammenhengende frem til 1927, fra 1931 til 1933 og fra 1937 til 1945. I 1954 ble partiet representert igjen og hadde stortingsrepresentasjon frem til 1961, men falt så ut. Fra 1965 og frem til i dag har partiet vært sammenhengende representert fra Vest-Agder, og med to representanter i periodene fra 1981 til 1989 og fra 2001 til 2005.
Bondepartiet ble for første gang representert fra Vest-Agder i 1922 og beholdt representasjonen frem til 1953. Etterfølgeren Senterpartiet fikk valgt inn én representant i 1961, falt ut ved neste valg, men ble så representert i to perioder, fra 1973 til 1981.
Arbeiderpartiet fikk én representant fra fylket i perioden fra 1928 til 1930. Fra 1937 har Arbeiderpartiet så hatt minst én representant frem til i dag, men to representanter i gjennom 35 år, fra 1954 til 1989.
Kristelig Folkeparti ble første gang representert fra fylket i 1954, falt ut ved neste valg, men kom så inn igjen i 1961 og har beholdt mandatet frem til i dag. I to perioder hadde partiet to av fem representanter, nemlig 1997–2005.
Fremskrittspartiet fikk sin første stortingsrepresentant fra Vest-Agder i 1989, var urepresentert i følgende periode, for så å ha representasjon fra 1997 til 2001. Partiet falt deretter ut igjen. De to siste valgperiodene har partiet kommet sterkt tilbake og oppnådde to mandater både for perioden 2005–2009 og 2009–2013.
SV fikk sitt første mandat fra Vest-Agder ved valget i 2009, et utjevningsmandat som partiet mistet etter fire år.
Historisk representasjon på Stortinget fra Vest-Agder siden 1973:
^Reisetid med raskeste kollektivtransport og eventuell korteste overgang er hentet fra Google Maps reisetjeneste. Som Oslo defineres Oslo Bussterminal (buss) eller Oslo S (tog). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, torg, busstasjon eller lignende.
^Cirka reisetid med bil ved normal trafikk. Hentet fra Google Maps. Med «Oslo» defineres Operaen (bil). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, torg, busstasjon eller lignende.
^Cirka reisetid med bil ved normal trafikk. Hentet fra Google Maps. «Kristiansand» defineres som området rutebilstasjonen/togstasjonen. Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, torg, busstasjon eller lignende.
