Vektstangprinsippet viser at denne er istatisk likevekt, med alle krefter i balanse, hvis F1D1 = F2D2.
Envektstang ellerhevarm[1] er et legeme formet som en stang. Den kan dreie om en akse eller et fast punkt og blir påvirket avkrefter i motsatte retninger. Størrelsen av de enkelte dreiekreftene kallesdreiemomenter.
Vektstangen blir utsatt for to like sterke, men motsatt rettede rotasjonskrefter (dreiemomenter) så lenge den er i ro. Dreiemomentet beregnes som produktet av kraften som virker i punktet og avstanden fra punktet til aksen, altså som kraft ganger avstand (= arm). Kreftene forholder seg altså omvendt proporsjonalt til armlengdene. Hvis dreiekreftene skulle bli forskjellige, vil stangen måtte bevege seg i den retningen som har det største dreiemomentet.
Vektstangprinsippet kan formuleres med ord som
„Kraft ganger kraftens arm er lik last ganger lastens arm"
eller med en formel som
hvor F er kraft og D er avstand fra vippepunktet, og indeksene refererer til de to stedene kreftene tilføres stangen.
Typisk bruk av vektstang, her i form av et spett. Bevegelsen av stenen blir kort, men kraftig.
