Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Vardø

Koordinater:70°22′00″N31°06′00″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vardø
Vuorea

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
Statuskommune
Ligger vedVarangerfjorden[1]
Innbyggernavnvardøværing, vårøyværing
Adm. senterVardø
Postnummer9950
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

600,61km²[3]
585,58km²[2]
15,03km²[2]
Befolkning1 933[4](2023)
Bef.tetthet3,3innb./km²
Antall husholdninger1 109
Kommunenr.5634
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerTor Erik Labahå (Sp)(2023)
Kart
Vardø
70°22′00″N31°06′00″Ø

Kirkegaten medkirken
Strandgaten i Vardø

Vardø (kvensk:Vuorea;[5]nordsamisk:Várggát;finsk:Vuoreija;[6] arkaiskrussisk: Варгав (Vargav) eller Варгаев (Vargajev)[7]) er en kommune iFinnmark som grenser motBåtsfjord i nordvest ogVadsø i sørvest, og i sjøen motSør-Varanger i sør ogRussland i sørøst (gorodskoje poselenije Petsjenga iPetsjenga rajon iMurmansk oblast).

Pr. 3. kvartal 2022 bodde det 1 900 innbyggere i Vardø kommune.[8]

Administrasjonssenteret i kommunen erVardø, som ligger påVardøya, og er det størstetettstedet i kommunen med 1 727 innbyggere per 1. januar 2023[9]. Andre befolkede grender inkluderer kommunens andre tettsted,Kiberg,Komagvær, Kramvik,Smelror,Svartnes ogPersfjord.

Vardø er sammen medHammerfest de eldste byene i Nord-Norge, ettersom de fikk bystatus samtidig i1789. Vardø by erFinnmark fylkestusenårssted, Finnmarks eldste fiskevær, og kjent sompomorhovedstaden, ettersom byen på 1700- og 1800-tallet var et sentrum for handel medRussland.

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

I de eldste skriftlige omtalene av stedet fra 1300-tallet nevnes byen med navnetVargøy, avnorrøntvargr 'ulv, fredlaus mann; senere ble det nevnt som Vǫrð(u)øy, knyttet til det norrønevarði, 'varde'. På 1500-tallet ble byen kalt 'Vardeøen / Vaarødenn'. Den aktuelle varden har antagelig stått på Vårberget og kan ha tilknytning tilVardøhus festning.[10]

Klima

[rediger |rediger kilde]

Den varmeste sommermåneden i Vardø, juli, har en middeltemperatur for årene 1961–1990 på +9,2 °C. Vardø har med andre ord etarktisk klima,[11] og i så måte kan man peke på det faktum at Vardø ikke har trær (med unntak av et rognetre som pakkes mot kulden før hver vinter). Man kan også si at Vardø ikke har en klimatologisk definert sommer, men det betyr ikke at det ikke kan bli varmt der. I så måte ble maksimumstemperaturen i Vardø målt til +27 °C den 7. juli 1987.Gjennomsnittstemperaturen er 1,3 °C.

Månedjanfebmaraprmaijunjulaugsepoktnovdes
Gjennomsnitt °C-5,1-5,4-3,6-1,12,56,29,29,16,62,4-1,3-3,7
Kilde:http://www.yr.no/sted/Norge/Finnmark/Vardø/Vardø/statistikk.htmlArkivert 11. august 2012 hosWayback Machine. [ Meteorologisk institutt] Alle data er fra målestasjonen vedVardø radio. Tabellene viser gjennomsnittstemperatur.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Vardøhus festning ble anlagt i løpet av middelalderen, senest i 1307. Det finnes ingen synlige spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet.

Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. FjelletDomen vest for det 1,7 km bredeBussesundet som skillerVardøya fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i Domsholla nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus.[12] I 2011 åpnet dronning Sonja et minnemonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark.[13] En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstnerenLouise Bourgeois, og utgjøres av en brennende stol med sju speil rundt. ArkitektPeter Zumthor står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate hver. Minnesmerket er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og satt opp på Steilneset i Vardø.[14]

KongChristian IV besøkte Vardø i 1599.[15]

Vardøhus festning i 1989, da byens eneste tre fortsatt levde. Det ble hugd ned i 2002 da det ga tapt for det barske klimaet. Et nytt tre er imidlertid plantet på det gamles sted.

I 1734-1737 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense. Den ungarske astronomen og jesuittenMaximilian Hell observerteVenuspassasjen i1769 fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellomJorden ogSolen.

I 1789 fikk Vardø bystatus; den er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge.Pomorhandelen dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyenArkhangelsk.

Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleveformannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.

Ved delingen i 1839 hadde Vardø kjøpsted 193 innbyggere og besto bare av den bymessige bebyggelsen i tilknytning til Vardøhus festning (selve festningen medregnet) på Vestøya og Austøya (aka Vardøya) med et areal på ca 0,2 km², mens Vardø landdistrikt hadde 245 innbyggere og et areal på 2258 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført til Vardø by, hvis areal økte til 3,65 km². 1. januar 1964 ble den østlige tredjedelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, som med dette fikk sitt nåværende flatemål.

Annen verdenskrig

[rediger |rediger kilde]

Byen ble sammen med resten av Finnmark okkupert av tyskerne i 1940 uten større ødeleggelser. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble byen bombet av sovjetiske fly allerede 24. juni 1941. Den 23. august 1944 ble byen bombet av sovjetiske fly, og deler av sentrum ødelag.[16]. Etter tyskernes retrett fra Øst-Finnmark høsten 1944 ble byen inntatt av sovjetiske tropper 31. oktober 1944.

Kirken og byen fotografert avWilse i 1933

Fiske og omstilling

[rediger |rediger kilde]
Vardø, Finnmark, ca. 1900. Havneparti med båter. Fotograf sannsynlig Ellisif Rannveig Wessel

Fiske har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betyddeForsvarets tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i19681969 hadde over 4 200 innbyggere. Byen er nå under omstilling, og sivil overvåking av havområdene utenfor ser ut til å bli et nytt satsingsområde i tillegg til utvikling av turismen. Vardø er meget attraktivt reisemål blantfuglekikkere. Byen er viden kjent for sitt rike sang og musikkliv, og har i alle år vært kjent som den «Muntre by ved Bussesund» Som seg hør og bør har også Vardø sanger tiltenkt byen, hele tre forskjellige er laget. «Vardøvær» «Vardøsangen» og «Århundredes Sagasky». Vardø har i alle år hatt en rikt revyliv, og kultur har alltid vært i høysete også på det idrettslige plan.

Beliggenhet

[rediger |rediger kilde]
Vardø sett fra Domen

Kibergsneset (Østkapp) ved Vardø er det østligste punktet på fastlandet i Norge. Her ligger rester av et tysk kystfort fraAndre verdenskrig. Vardø er den østligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst ennSt. Petersburg,Kiev,Odessa og de vestlige forstedene iKairo. Det er bare en liten del avSibir som ligger lenger nord enn Vardø. Vardø er i sammetidssone som resten avNorge. Plasseringen nesten 20 grader øst for Oslo tilsier en tidsforskjell på 1 time og 20 minutter. Når klokka er 15 i Oslo burde den være 16.20 i Vardø.

Samferdsel og kommunikasjon

[rediger |rediger kilde]

Vardøya er tilknyttetEuropavei 75 gjennom den 2892 meter langeVardøtunnelen underBussesundet. Tunnelen som ble tatt i bruk22. desember1983 og offisielt åpnet av kongOlav V den16. august1984, var den førsteundersjøiske tunnelen i Norge. På fastlandssiden av Bussesundet, påSvartnes, er det bygget ei ny og modernehavn. Her ligger ogsåVardø lufthavn, Svartnes. Vardø by er anløpshavn forhurtigruten. På Vardøya liggerkystradiostasjonenVardø radio.

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]

Byen Vardø er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling, og nedgangen i fiskerinæringen har medført at folketallet i kommunen har blitt nesten halvert de siste 40 årene (Vardø hadde 4 187 innbyggere i 1970, og 2 124 innbyggere i 2010).[17] De siste årene harLønnsgarantifondet ogKontoret for voldsoffererstatning (web) blitt flyttet til byen som kompensasjon for tap av andre statlige arbeidsplasser. Vardø er for tiden en omstillingskommune, medVardø i VekstArkivert 7. mai 2005 hosWayback Machine. som hovedorgan for omstillingen. Hovedsatsingsområdene er blant annet sjømat ogreiseliv. Lokalavis i kommunen er Østhavet.

Politikk

[rediger |rediger kilde]

Se også utfyllende artikler:Kommunestyrevalg i Vardø ogListe over ordførere i Vardø

Kommunestyrevalget 2023

[rediger |rediger kilde]
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Arbeiderpartiet46,5+6,0432+29+13
Miljøpartiet De Grønne24,4+1,2227−1951
Høyre11,5+4,4107+322+11
Senterpartiet10,3−10,396−1232−21
Sosialistisk Venstreparti7,2+0,267−711
Andre−1,7−18
Valgdeltakelse/Total59,9 %948197
Ordfører:Tor Erik Labahå (Sp)Varaordfører: Hermod Larsen (H)
Merknader: Kilde:[18][19]


Utdanning

[rediger |rediger kilde]

I 1994 ble Vardø videregående skole og Statens fagskole for fiskeindustri slått sammen. Skolen har om lag 90 elever (2022) og holder til i de tidligere lokalene til Statens fagskole. Grunnskolen i kommunen (Vardø skole) har om lag 215 elever.

Kultur og severdigheter

[rediger |rediger kilde]
Pomormuseet i Vardø

Vardø museum er en del avVaranger museum, som dekker kommunene Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. Museet står for formidlingen av Vardø bys historie og Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, og er også ansvarlig for formidlingen ved Steilneset minnested og Partisanmuseet i Kiberg.

Steilneset minnested i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene for trolldomsprosessene. Historien formidles gjennom kunst og arkitektur, realisert i samarbeid mellom billedkunstnerenLouise Bourgeois og arkitektenPeter Zumthor.

I juli 2012 arrangerte Pøbel, Komafest i Vardø[20], et stort gatekunstprosjekt som involverte 12 forskjellige gatekunstnere fra Europa og USA. Komafest gikk over tre uker, der kunstnerne kom puljevis og jobbet i ti dager hver.Prosjektet var et samarbeid mellom Pøbel, Nordnorsk Kunstnersenter og KORO (Kunst i offentlig rom).

Arkitektur

[rediger |rediger kilde]

Deler av bysentrum ble ødelagt av et stort bombeangrep fra sovjetiske fly den 22. august 1944. Dette førte til at også mange offentlige bygg ble ødelagt. I gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det bygget nye bygg for kommunale og statlige institusjoner.

I 1961 ble det bygget nytt postkontor tegnet av arkitektenAnton Poulsson. Nytt bygg for Norges banks avdelingskontor ble bygd i 1961.

Forsvaret

[rediger |rediger kilde]
Kommandantboligen på Vardøhus Festning.

Tidligere låLuftforsvarets stasjon Vardø her, men den ble nedlagt og videreført underLuftforsvarets stasjon Sørreisa.Etterretningstjenesten har en stasjon påVårberget i Vardø,FSTV, derGlobus II-radaren står.

Det er fremdeles et mindre, militært kommandantskap påVardøhus festning. Det er Norges østligste og verdens nordligste festning; og ble bygget av kongHåkon V Magnusson omkring år 1300.

Vardøhus har også en aktiv venneforening som bistår med guiding i turistsesongen, og spesielt for hurtigrutens passasjerer som kommer fra alle kanter av verden. Vardøhus Festningens venner har også tilført festningen over mange år ekstra tiltrengte midler til forskjønnelse. Venneforeningen har støttemedlemmer rundt omkring i hele verden og har eksistert i over 20 år.

Vennskapsbyer

[rediger |rediger kilde]

Kjente vardøværinger

[rediger |rediger kilde]

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Q43477391[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ab«09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år».Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^«Arealstatistikk for Norge».Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^«07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^https://stadnamn.kartverket.no/fakta/263614/
  6. ^https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Vuoreija
  7. ^Olaf Broch (1939). «Russiske stedsnavn i Nord-Norge».Maal og Minne. 
  8. ^Kommunefakta Vardø - Statistisk sentralbyrå
  9. ^«Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  10. ^Vardø; norskstadnamnleksikon.no
  11. ^Vardøs arktiske klima er i ferd med å forsvinne - NRK/Troms og Finnmark 24. juni 2019
  12. ^"Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011
  13. ^"Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011
  14. ^"Hedrer hekser i Vardø", forskning.no, 23.6.2011
  15. ^Kongens reise til det ytterste nord, Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599
  16. ^Balsvik, Randi Rønning (1939-) (1989).Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950. Vardø: Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok. s. 237.ISBN 8270962228. 
  17. ^Befolkningsstatistikk. Befolkningsendringer i Vardø kommune. 1951-2010,Statistisk sentralbyrå.
  18. ^valgresultat.no
  19. ^«Vardø bystyre 12.10.2023». Vardø kommune. 
  20. ^Jan Gunnar Furuly (05.08.2012).«Vardø la ned tidskapsler ved begravet flyttebil». Aftenposten. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Kommuner iFinnmark
Finnmark
Norges flagg
Byer i Norge
Middelalderbyer
Grunnlagt 1380–1814
Grunnlagt 1814–1905
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
   
Omkring 1500
1.Bergenca. 6000
2.Osloca. 1000
3.Trondheimca. 1000
4.KonghelleI
4.UddevallaI
4.MarstrandI
4.Borg ca. 500
4.Tønsberg hver
4.SkienI
4.StavangerI
Totalt 10-12 000

    

1660-årene
1.Bergenca. 8000
2.Kristianiaca. 4000
3.Trondheimca. 2500
4.TønsbergI
4.SkienI
4.Stavanger ca. 1500
4.Fredrikstad hver
4.KristiansandI
Totalt ca. 30 000

    

1801
1.Bergen18 127
2.Kristiania9211
3.Trondheim8846
4.Kongsberg6811
5.Drammen5412
6.Kristiansand4848
7.Fredrikshald4088
8.Stavanger2466
9.Larvik2398
10.Fredrikstad2343
11.Skien1812

    

1801
12.Arendal1701
13.Kristiansund1624
14.Tønsberg1543
15.Moss1408
16.Risør1295
17.Kragerø1285
18.Holmestrand863
19.Molde803
20.Vardø89
21.Tromsø84
22.Hammerfest79
Totalt77 136

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vardø&oldid=24800679»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp