Varaner er enslekt av middelstore og storeøgler. Utbredelsen omfatter det meste avAfrika, det sørligeAsia, densørøstasiatiske øyverden,Filippinene,Ny-Guinea ogAustralia. De forekommer i mange ulikebiotoper fraørken tiltropisk regnskog.
Totallengden varierer fra25 cm hoskorthalevaran til3,1 m hoskomodovaranen, men hos de fleste artene utgjør halen en stor del av totallengden. Hodet er lite med små øyne, mens nakken og kroppen er kraftige. Lemmene er sterke, og har fem tær med krumme klør. Den kraftig bygde halen kan ikke kastes av. Det er ni nakkevirvler, mens de fleste andre øgler har åtte. Skinnet er løst, og har små skjell. Tunga er lang, og dypt kløftet som hosslanger, og overfører duft tilJacobsons organ.Luktesansen er viktigere ennsynet for å finne bytte.
Lungene oghjertet er mer effektive enn hos andre øgler. Hvis en ser bort fra de akvatiske arter, så har ikkeanaerob forbrenning like stor betydning som hos andreskjellkrypdyr, ogblodet inneholder litemelkesyre. Det antas også at varaner er merintelligente enn andre øgler, og det er påvist at de kan telle til seks.
I paringstiden kjemper hannene med hverandre. Hos de store artene reiser hannene seg på to, og utkjemper brytekamper. Alle arter ereggleggende. Noen plasserer eggene itermittuer, mens andre graver dem ned i jorda.
Som regel beveger varaner seg med alle fire beina på bakken, men de kan også reise seg på to for å løpe raskt, eller for å få bedre oversikt. Mange arter klatrer i trær, og de fleste er gode svømmere. Noen arter er delvis akvatiske, og drives framover i vannet av halen som er flatklemt fra siden. Alle varaner er stort sett dagaktive. Når en varan føler seg truet, slår den med halen, blåser opp strupen, hveser høyt, og snur kroppssiden til samtidig som kroppen presses sammen.
Varaner errovdyr, men noen trelevende arter eter i tilleggfrukt. Små varaner fangervirvelløse dyr, sominsekter,bløtdyr ogkrepsdyr, mens større individer tar ulikevirveldyr. Komodovaranen jakter til og med pågriser oghjortedyr, og mange av de store artene forsyner seg avåtsler.Kannibalisme er heller ikke uvanlig. Små byttedyr blir svelget hele, mens store bytter rives i stykker med tennene mens forbeina holder byttet på plass, før bitene svelges hele. Tennene er krumme og flatklemt fra siden, og noen arter har sagtakker på tennene. Det er nå påvist at flere varanarter har giftkjertler i underkjeven, og at giften hjelper til med å drepe byttet.
I Australia finnes 29 av verdens 73 varanarter, og her lever både den minste og den fjerde største arten,Varanus giganteus. Sannsynligvis overtar varanene herøkologiske nisjer, som ellers fylles avrovpattedyr ogrovfugler. Den aller største arten, komodovaran, er bare utbredt på små øyer uten andre store predatorer. På australskengelsk kalles varaner «goannas», en forvanskning aviguan.
Den nærmeste nålevende slektningen erøreløs varan, som er en lite kjent øgle fraBorneo. Noensystematikere regner øreløs varan tilvaranfamilien, mens andre plasserer den i egenfamilie. Mange forskjellige utdødde øgler antas å være i slekt med varanene, blant annet de marinemosasaurene frakritt. Det er også blitt hevdet at slangene stammer fra øgler som stod nær varanene.
Fossile arter av slektenVaranus er tidligst kjent framiocen. Da levde blant annetVaranus rusingensis iKenya,V. hofmanni iEuropa, ogV. pronini iKasakhstan. Andre arter er kjent frapliocen, somV. marathonensis fra Europa, og den storeV. sivalensis fraIndia. IAustralia levde kjempenV. priscus ipleistocen, og denne arten er den største terrestriske øglen som noensinne har levd. PåNy-Caledonia er det funnet fossile rester etter varaner, selv om denne øya iStillehavet ligger utenfor slektens utbredelse i dag.
- Eric R. Pianka, Dennis King og Ruth Allen King, red. (2004).Varanoid Lizards of the World. Indiana University Press.ISBN 0-253-34366-6.
- Dennis King og Brian Green (1993). «Family Varanidae». I C.G. Glasby, G.J.B. Ross og P.L. Beesley.Fauna of Australia Volume 2A Amphibia and Reptilia(PDF). AGPS Canberra.ISBN 978-0-644-32429-8. Arkivert fraoriginalen(PDF) 23. september 2007. Besøkt 24. januar 2010.
- Ragnar Frislid (oversetter) (1987). Arne Semb-Johansson, red.Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. J.W. Cappelens Forlag as.ISBN 82-525-1914-8. [originalens tittelReptiles and Amphibians i serienWorld of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
- B.G. Fry m.fl. (2009). «A central role for venom in predation byVaranus komodoensis (Komodo Dragon) and the extinct giantVaranus (Megalania) priscus».Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 106 (22): 8969–8974.ISSN 1091-6490.doi:10.1073/pnas.0810883106.
- Susan Fuller, Peter Baverstock og Dennis King (1998).«Biogeographic origins of goannas (Varanidae): a molecular perspective»(PDF).Mol. Phylogenet. Evol. 9 (2): 294–307.ISSN 1055-7903.
- Wolfgang Böhme (2003).«Checklist of the living monitor lizards of the world (family Varanidae)»(PDF).Zool. Verhand., Leiden (341): 6–43.ISSN 0024-1652. Arkivert fraoriginalen(PDF) 16. juni 2010.
- André Koch, Mark Auliya og Thomas Ziegler (2010).«Updated checklist of the monitor lizards of the world (Squamata: Varanidae)»(PDF).Bonn Zool. Bull. 57 (2): 127–136.ISSN 0006-7172. Arkivert fraoriginalen(PDF) 4. mai 2012.
