Valdresbanen | |||
---|---|---|---|
![]() VedEina. Valdresbanen går i høyre spor over brua. | |||
Info | |||
Type | Jernbane | ||
System | Énsporet bane | ||
Status | Sidebane uten trafikk[1] | ||
Utgangsstasjon | Eina | ||
Endestasjon | Dokka | ||
Drift | |||
Åpnet | 1902 | ||
Eier | Jernbaneverket | ||
Teknisk | |||
Lengde | 47 km (108 km før 1989) | ||
Broer | 12 | ||
Tunneler | 2 | ||
Planoverganger | 125 | ||
Valdresbanen er en sidebane tilGjøvikbanen som går mellomEina ogDokka. Banen gikk opprinnelig fra Eina tilFagernes, men strekningen Dokka–Fagernes ble nedlagt ved stortingsvedtak i 1989. Strekningen Røste–Dokka ble formelt lagt ned av Stortinget i 2021[2][3].
Strekningen Eina–Dokka ble åpnet i 1902 under navnet Landsbanen, og i 1906 ble Valdresbanen frem til Fagernes offisielt åpnet. Banen ble drevet privat frem til 1937, daNorges Statsbaner overtok driften. I 1988 ble persontrafikken på banen nedlagt, mens godstrafikken på strekningen Eina–Dokka fortsatte til 1999. Strekningene Fagernes–Leira og Leira–Bjørgo ble revet opp i henholdsvis 1991 og 2003. Etter nedleggelsen har foreningenNye Valdresbanen[4] jobbet for bevaring av banen sammen med AS Valdresbanen, som driverdresinutleie om sommeren, opprinnelig på den nedlagte strekningen mellom Dokka og Bjørgo, per 2024 mellom Dokka ogHov.[5]
Valdresbanen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Allerede i 1875 ble det diskutert om det burde bygges en jernbane i Valdres. Det ble blant annet diskutert omBergensbanen skulle legges gjennom dalen. I 1894 ble det vedtatt at Bergensbanen skulle gå gjennomHallingdal. Dette satte fart i diskusjonen om en privat jernbane. Tre hovedalternativer ble diskutert: en mulighet var en sidebane fraNesbyen, en annen mulighet var sidebane fraHen stasjon påRandsfjordbanen. Det tredje alternativet var en sidebane fraRøykenvik eller Eina påGjøvikbanen. Det var sidesporet fra Eina som til slutt vant fram. Viktigste årsak til dette var den store lokale interessen iLand-kommunene.
Stortinget vedtok å bygge banen i 1899, og den private jernbanebyggeren Søren Sørensen fikk anbudet. Staten skulle bidra med to millioner kroner, i tillegg skulle kommunene og privatpersoner bidra med 1,8 millioner kroner. Til sammen var banen beregnet til å koste 3,8 millioner kroner. Den 28. november 1902 ble banen åpnet fra Eina til Dokka, og 1. november 1903 hadde banen kommet tilTonsåsen. På det tidspunktet var alle pengene brukt opp, og til slutt ble det kommunene som måtte dekke overskridelsene på 700.000 kr. Banen ble åpnet tilAurdal 11. oktober 1905 og var endelig framme på Fagernes 11. oktober 1906.
Til sammen kostet banen 4,5 millioner kr[6], noe som betyr at den ble bygd relativt billig. Banen ble bygd svært kurverik, maksimal fart på togene var opprinnelig på bare 40 km/t.Svillene var laget av vanlig treverk, ikke impregnert tre. Dette førte til at de raskt begynte å råtne, og de måtte byttes etter kun få år. Skinnene var imidlertid av relativt god kvalitet, og banen ble bygd mednormal sporvidde (Gjøvikbanen hadde normal sporvidde), dette til tross for atsmalspor var det vanligste i Norge i denne perioden. Dette gjorde at banen kunne benytte langt kraftigere togmateriell enn de fleste andre sidebanene.
Banen ble umiddelbart en suksess og gikk med overskudd i mange år. Overskuddet ble brukt til å utbedre banen. I 1923 vedtok Stortinget at banen skulle forlenges fram tilVangsmjøsa, men denne forlengelsen ble aldri realisert. I 1935 ble det satt inn en bensindrevet motorvogn på strekningen, dette førte til at reisetiden Eina–Fagernes ble redusert til 2,5 timer. I 1937 gikk konsesjonen for drift av banen ut, og NSB overtok. På 80-tallet gikk imidlertid trafikken kraftig tilbake, en av årsakene til dette var en kraftig forbedring av busstilbudet mellom Valdres og Oslo. Persontrafikken på banen ble nedlagt 1. januar 1989.