| Soppsnutebiller | |||
|---|---|---|---|
 Platystomos albinus | |||
| Nomenklatur | |||
| Anthribidae | |||
| Populærnavn | |||
| soppsnutebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 3900, ni i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, lever av sopp på død ved | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler, de fleste i tropene | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Soppsnutebiller (Anthribidae) er en artsrik familie avbiller som lever avsopp som vokser på død ved. De fleste av artene lever itropene, bare ni arter er med sikkerhet funnet i Norge.[1] De kan variere mye i utseende, men ett karakteristisk trekk er at mange arter har ganske lange antenner, noe som er uvanlig i snutebille-gruppen (Curculionoidea).
Knøttsmå til store (0,5 – 38 mm)biller, de fleste middelsstore, kroppsformen vanligvis forholdsvis kort og bred. Det er ofte stor forskjell på kjønnene (kjønnsdimorfisme), hannene er slankere enn hunnene med lengre bein og antenner. Kroppen er gjerne brunlig, spraglete i mørke og lyse nyanser, noe som gir godkamuflasje.Hodet er som oftest trukket ut til en snute, som vanligvis er kort og bred (rektangulær sett ovenfra) men kan være så lang som resten av hodet og brystskjoldet til sammen. Hos noen arter mangler den forlengede snuten helt. Fasettøynene er små til middelsstore, ovale, utstående eller flate. Antennene er 9-11- leddete, ofte ganske lange, ikke knebøyde. Vanlig lengde er rundt halve kroppslengden, men det finnes noen arter der antennene er mye lengre enn resten av kroppen. De ytterste 2-3 leddene danner ofte en løs klubbe. Tinningene (hodet bak fasettøynene) er ganske lange og parallellsidige.Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, vanligvis bredest ved roten der det gjerne er så bredt som dekkvingene. Oversiden er matt og det finnes ofte knøler. Noen arter har en kraftig pigg på pronotums sidekant, eller fremskutte fremhjørner.Dekkvingene er brede, ofte med korte hår, parallellsidige eller ovale. Spissen er ofte lysfarget.Beina er middels lange til lange, særlig hannenes frambein er ofte forlenget. Føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite og knapt synlig (pseudotetramere føtter). Det tredje leddet er tolappet.Larvene er lyse, tykke og krumme, hodekapselen og beina er sterkt redusert.
Både larvene og de voksne billene ernærer seg for det meste avsopp, særlig sopp som vokser på død ved. De kan finnes både i svært hard og ganske morken ved, også under barken på døde trær, gjerne på kvister og smågreiner. Noen få arter lever på levende planter. De aller fleste av familiens 3000 kjente arter lever i tropene, men de finnes i alle verdensdeler. I Norge er det kjent ni arter. Artene i gruppenUrodontinae lever på fruktene til levende planter,Bruchela rufipes påreseda (Reseda lutea). Noen få arter er rovdyr, og noen lever pålav og frø. SpringsoppsnutebillenAraecerus coffeae lever på lagrede produkter somkaffe,kakao, nøtter o.l., og kan gjøre betydelig skade.
.jpg)
.jpg)
UnderfamilienUrodontinae ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Urodontidae.
Fra Schott, C.: Anthribidae d'Alsace:Allandrus undulatus:[1]Arkivert 8. september 2005 hosWayback Machine..Platystomos albinus:[2][død lenke].Platyrhinus resinosus:[3]Arkivert 9. september 2005 hosWayback Machine..Tropideres albirostris:[4]Arkivert 1. oktober 2005 hosWayback Machine..Choragus sheppardi:[5]Arkivert 7. september 2005 hosWayback Machine..Xenocerus spp. (tropiske arter med svært lange antenner):[6][død lenke].Bruchela rufipes:[7]
![[6]](/mt/?noimg=&dark=on&url=http%3a%2f%2fwww009.upp.so-net.ne.jp%2fSenoh%2ftoshio%2fanthribidae%2fhomepage2003.8.15%2fXenocerus2spp.jpg){kind=link}