De treurkantoneneUnterwalden,Schwyz ogUri dannet et edsforbund i1291. Dermed ga de opphav tilstatsforbundet som skulle utvikle seg til dagensSveits. På det daværende tidspunkt var det imidlertid lite mer enn et løfte om gjensidig hjelp (spesielt mot stormaktenHabsburg). Sammen medLuzern, som var den fjerde kantonen som ble medlem i edsforbundet, omtales urkantonene også som «skogskantoner» (Waldstätten; jf.Vierwaldstätter See).
Urkantonene hadde bevart organiseringen av gamle selvstyrte germanske bondesamfunn. Deres politiske og økonomiske betydning økte på 1200-tallet gjennom åpningen avSt. Gotthard-passet (og spesieltSchöllenenjuvet). Også Uris allianse med landskapetUrseren, som lå mellom Uri og Gotthardpasset, var et viktig skritt til å kontrollere handelen over denne sentrale Alpeovergangen.
Dannelsen av edsforbundet var en reaksjon på at Habsburg begynte å true samfunnenes uavhengighet. Urkantonene ble bekreftet somriksumiddelbare i1309 og1316, og slo i1315 (slaget i Morgarten) en habsburgsk hær somLeopold I av Østerrike hadde sendt for å avstraffe befolkningen for deres ulydighet. Mellom1332 og1353 ble edsforbundet utvidet medkantoneneLuzern,Zürich,Glarus,Zug ogBern. Disse omtales ofte som «De åtte gamle steder».