| Urinsekter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Protura Silvestri,1907 | |||
| Populærnavn | |||
| urinsekter[1] (proturer) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | gjemtkjevinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 725 i verden 175 i Europa 2 i Norge | ||
| Habitat: | på og i jordsmonn | ||
| Utbredelse: | hele jorden | ||
| Inndelt i | |||
Urinsekter (Protura) er vingeløse primitiveseksfotede leddyr. De er svært små, mellom 0,5 og 2 mm. Urinsektene ble først oppdaget så seint som i1907. De liknerinsekter, men er trolig mer i slekt medspretthaler.[2] På norsk er et eldre navn proturer. Men navnet kan oversettes med «før hale», og henviser til at de i motsetning til de andregjemtkjevingene ikke har noe halevedheng.
Urinsekter tilhører ikke de egentlige insektene, men danner sammen medtohaler ogspretthaler gruppenGjemtkjevinger (Entognatha). Navnet «gjemtkjevinger» kommer av at munndelene er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet, når de ikke er i bruk. Urinsekter har stikkende og sugende munndeler og lever av planterester og sopp.
De mangler øyne og antenner, De løfter opp og strekker frem frambeina, som sanseorgan når de beveger seg. Bare det mellomste og det bakerste beinparet brukes til å gå med. De fleste er hvite av farge, og nokså langstrakte av utseende. De mangler haletråder (som hos tohaler) og «sprettgaffelen» (som hos spretthaler).
Urinsekter finnes i jord, mose, råtnende trær, under bark, plantestrø og i vissent løv. Helst foretrekker de litt kjølige og fuktige steder.
Paring skjer ikke ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Hannen avsetter en «pakke» medspermier (spermatofor) på bakken. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen.
Urinsekter harametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noepuppestadium.Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom fem hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de åskifte huden.
Det finnes bare 2 arter i Norge, og de tilhører hver sin familie. Ottesen, P.S. angir en usikkerhet om hvilke som er de norske artene i slektenEosentomon, men antar at det erE. transitorium.[1][3]
I verden er det oppdaget omtrent 400 arter. I Europa 175 arter inkludert noen varianter (underarter). Et latinsk familienavn ender med...idae, og et navn på en overfamilie på...oidea.
Nomenklaturen for familiene innen Urinsekter, følger Ottesen (1993), (se kilde for detaljer).
