Uralfjellene (eller bareUral,russisk: Ура́льские го́ры –Uralskije gory) er enfjellkjede iRussland. Den går i retning nord–sør tvers over landet, og regnes vanligvis sammen medKaukasus som grensa mellom Europa og Asia.
Erosjon har avdekket betydelige mineralrikdommer i Ural.Komis urskoger nord i Ural er anerkjent som etverdensarvsted. Geografisk er fjellkjeden inndelt i fem regioner: De sørlige, midtre, nordlige, subarktiske og arktiske Uralfjellene.Tregrensen er 1400 meter i sør, hvor fjellene stort sett er helt kledd av skog, men faller til havnivå ved tundraen i nord.
Landsbyen Koltsjedan i Uralfjellene i Russland fotografert rundt1910.
Navnet Ural har et usikkert opphav. Man antar at det stammer fraturanske (tyrkisk-slektede) folkegrupper som er innfødte i regionen, og som var nomadestammer fra Nord- og Sentral-Asia. På vogulsk,urala, betyr det «fjelltopp» og på tatarsk,ural, betyr det «grense». Det kan også være av nyere dato, av tyrkiskural («steinbelte»).
Uralfjellene er blant verdens eldste fremdeles eksisterende fjellkjeder. I forhold til alderen på 250 til 300 millioner år er fjellene usedvanlig høye. De ble dannet ved slutten avkarbon-perioden, da det vestligeSiberia (Sibir) kolliderte med den østlige delen avBaltica (som sammen medLaurentia (Nord-Amerika) dannet et litesuperkontinent kaltEuramerika) ogKasakhstania og dannet superkontinentetLaurasia. Senere kolliderte Laurasia ogGondwana og dannet superkontinentetPangaea, som etterhvert delte seg opp til de syv kontinentene vi kjenner i dag. Europa og Siberia har vært sammenhengende hele tiden siden.
Det er også gjort store funn av olje ognaturgass i regionen, spesielt i nord.
Russerne har drevet utstraktgruvevirksomhet i Ural, som har lagt grunnlaget for en omfattende industri. Befolkningen i fjellene er størst i sør. Den største byen erJekaterinburg.
