Etoperativsystem erUnix-liknende hvis det oppfører seg og fungerer omtrent somUnix, uten nødvendigvis å oppfylle standardene iSingle UNIX Specification eller ha AT&T Unix som genetisk opphav. «Unix-liknende» brukes som regel som fellesbetegnelse for både ekte Unix-varianter, de som nedstammer fra Unix, og de som er etterlikninger av Unix, uten å ta utgangspunkt i UNIX' kodebase. Slike systemer kalles ofte 'kloner'. Betegnelsen UNIX (med bare store bokstaver) brukes kun om vaskekte Unix-varianter. Bortsett fraWindows er de vanligste operativsystemene varianter av Unix.
Dennis Ritchie, én av de opprinnelige utviklerne av UNIX, har uttalt at «Unix-liknende systemer er Unix» - med implisitt henvisning til at Unix heller er en filosofi enn et operativsystem.[1] Andre – inklusiveEric S. Raymond, grunnlegger avFree Software Foundation og kjentOpen Source-evangelist – foreslår å bruke 3 kategorier: «Ekte» – historisk og/eller genetisk kobling til AT&T Unix, «kompatibel» – dekker kravene i Single Unix Specification, og «kloner» – ingen genetisk kobling, men oppfører seg som mer eller mindre komplette UNIX-systemer. Disse gruppene er ikke distinkte. Spesielt er grensen mellom «kompatible» og «ekte» utydelig. De fleste «kompatible» systemer har opprinnelse som kan føres tilbake til én eller annen utgave av AT&T Unix eller BSD.
Ekte (eksempler):
Kompatible (eksempler)
Kloner:
I tillegg til hoved-kategoriene, nevnes ofte «kompatibilitetsverktøy» –mellomvare som simulerer UNIX i varierende grad på andre operativsystemer:
En tidlig Unix-filosofi var at det er bedre å lage mange små men gode programmer framfor ett stort. Unixplattformen har derfor et rikt utvalg av ugrafiske småprogrammer, verktøy, som de kalles. Skripting og kjeding av programmer er dermed gunstig og ganske utbredt.[1]
For et Unix-liknende system er grafisk brukergrensesnitt valgfritt, ikke en nødvendighet. Kommandolinjen er startpunktet og tilgang til kommandolinjen er obligatorisk. De aller fleste programmer er tilgjengelige via kommandolinjen, kan kjedes og plasseres i skripts (kommandofiler) – i praksis nye kommandoer for spesifikke oppgaver.
