Underhuset, ellerHouse of Commons, er et av de to kamrene iDet britiske parlamentet. Som dens motsats,Overhuset, ellerHouse of Lords, holder det sine møter iPalace of Westminster. Palasset kalles derfor også for Houses of Parliament, eller uformelt bare «Parlamentet» eller «Westminster».[2]
Parlamentet ble dannet på grunnlag avMagna Carta, eller «Frihetsbrevet», av1215, der de ulike samfunnsgruppene ble samlet for å gi sin godkjennelse til nye skatter.Magna Carta var det første dokumentet som skrev ned prinsippet om at kongen og hans regjering ikke var hevet over loven. Den søkte å hindre kongen i å utnytte sin makt, og satte grenser for kongelig autoritet ved å etablere loven som en makt i seg selv.[3] Selve ordet «parlement» kom i bruk på 1300-tallet, og betyr «konsultasjon; formell konferanse, forsamling», avledet fra gammelfranskparlement (1100-tallet), opprinnelig «en tale, tale», fraparler, «å snakke»; skrivemåten ble endret en gang rundt 1400 for å samsvare medmiddelalderenslatinskeparlamentum, nåværendeengelskparliament.[4] Pånorsk har ordet et lignende opphav i betydningen «folkevalgt, lovgivende forsamling».[5]
Ut over på1300-tallet begynte utsendingene fra lokalsamfunnene å møtes for seg, uten adel og geistlighet. Dette ga opphav til de to avdelingene, Underhuset ogOverhuset (adelens hus). I1707 ble det formelt endret til Overhuset til Storbritannia etter den politiske unionen medSkottland.[6] Den antok tittelen Overhuset til Storbritannia og Irland etter den politiske unionen med Irland på begynnelsen av1800-tallet. Fra 1800 var «United Kingdom» (Forente kongeriker), forkortet til UK, som ble referert til Det forente kongerike Storbritannia og Irland,[7] og ble i1922 til Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland etterden irske fristatens uavhengighet. Følgelig antok Underhuset sin nåværende tittel.
Valg til underhuset foregår vedflertallsvalg i enmannskretser i én valgomgang.Storbritannia er delt i 650 valgkretser som hver sender en representant til underhuset. Siden 1969 har alle britiske statsborgere over 18 år hatt stemmerett. Statsministeren har en ubegrensetoppløsningsrett ved at han/hun via monarken kan oppløse underhuset og skrive ut nyvalg når som helst, men det kan aldri gå lengre tid enn rundt 5 år mellom hver gang et valg holdes.
Under parlamentslovene 1911 og 1949 ble Overhusets makt til å avvise lovgivning redusert til å være en forsinkende makt. Overhuset kan utsette en lovgivning, men kan ikke lenger forhindre den. Regjeringen er alene ansvarlig overfor Underhuset, og statsministeren forblir i vervet så lenge de beholder tilliten til et flertall av Underhuset.[8][9]
Underhuset holder akkurat somOverhuset til iPalace of WestminsterUnderhusets gamle sal som ble bygget av Charles Barry i1851 ble ødelagt av tyske bomber underandre verdenskrig, men de grunnleggende trekkene i Barrys bygging ble beholdt ved gjenoppbyggingen
May, Erskine (1896):Constitutional History of England since the Accession of George the Third, 11. utg. London: Longmans, Green and Co.
Mackenzie, K.R. (1950):The English Parliament, Pelican Books.
Pollard, Albert F. (1926):The Evolution of Parliament, 2. utg. London: Longmans, Green and Co.
Porritt, Edward, & Porritt, Annie G. (1903):The Unreformed House of Commons: Parliamentary Representation before 1832. Cambridge: Cambridge University Press.
