Mafisk mineral er relativt tungt og mørktmineral med entetthet større enn 3 g/cm³.Ordet mafisk kombinerer ordenemagnesium ogferro (jern). De har høyt innhold av tyngre metaller somjern,magnesium,mangan ogtitan m.fl, mens det er lavt innhold av letteresilikater ogaluminium. Mafiske bergarter er vanligere ihavbunnsskorpe enn i landfastkontinentalskorpe, havbunnsskorpe består primært av mafiske bergarter som er rike på magnesium (derav betegnelsensima) - som eksempelvis bergartenebasalt,diabas oggabbro.[1] Mineraler som ikke er mafiske kallesfelsiske og er med et større innhold av silikater og aluminium (sial) lettere enn de mafiske mineralene. Men det finnes altså også mafiske bergarter avsatt gjennom vulkansk aktivitet på land.
Mafisklava har, sammenlignet medfelsisk, en lavviskositet på grunn av den mafiske lavaen sin lave silikatinnhold.Vann og andre flyktige stoff kan enklere og mer gradvis forlate mafisk lava, så utbrudd fra vulkaner med mafisk lava er mindreeksplosive enn de til vulkanene med felsisk lava. De fleste vulkanene med mafisk lava er sjø- ogskjoldvulkaner, slik somHawaii (dannet overvarmepunkt ogspredningssoner). Mafiske mineraler kastes opp på jordoverflaten ved temperaturer over 950°C og deres kjemiske sammensetning og den høye temperaturen gir en lav grad av polymerisering og viskositet i smelten.
Basaltisk magma på land assosieres medskjoldvulkaner ettersom lavastrømmene tenderer til å danne tynne strømmer med stor spredning.
Ultramafiske mineraler og bergarter er magmatiske og består i det vesentlige (vanligvis mer enn 90%) av mafisk mineral, men er enda tyngre enn disse. Ultramafiske bergarter har vanligvis så lite som mindre enn 45 prosentsilsiumdioksid, generelt mer enn 18 prosentmagnesiumoksid (MgO), høytjerninnhold og lavtkaliuminnhold.Mantelen iJorden er sammensatt av ultramafiske bergarter.
Ultramafisk lava somkomatiitt og andre magmaer rike på magnesium (somboninitt) utgjør en ekstrem kompakt form av lava. Komasiit inneholder mer enn 18 prosent magnesiumoksid og strømmer opp fra jorden ved temperaturer på så mye som 1 600°C. Ved denne temperaturen skjer ingen polymerisering i smelten, hvilket resulterer i en lavastrøm med en viskositet tilsvarende vannets. Nesten alle ultramafiske lavaer stammer fraproterozoikum (2 400–542 millioner år siden), men noen yngre komatiitt-lavaer er kjente. I moderne tid (fanerozoikum) har jordens mantel kjølnet for mye til at tilstrekkelig med magnesiumrik magma skal kunne dannes, og magmatiske mineraler som trenger opp til overflaten i dag ermafiske med lavere tetthet og temperatur.
Klassifiseringen av de mafiske bergartene defineres ved at de inneholderfeltspatioder, og litekvarts. De er mørke og tunge med en tetthet høyere enn 3,0. Mafiske mineraler som er vanlige i bergarter påjorden inkludererpegmatitt,foidolitt,amfibol,biotitt ogglimmer,hornblende,augitt, foid-holdiggabbro,basalt, og til dels dekalsiumrikeplagioklasfeltspatene.
IStreckeisens klassifikasjonssystem er de ultramafiske bergartene en egen særgruppe, som klassifiseres etter sitt innhold av henholdsvis tre typemineraler:hornblende,pyroksen, ogolivin. De må ha mer enn 90 prosent mafiske mineraler.[2] Den økonomisk viktigeolivin som er bestanddel i gabbro og basalt, og som er hovedbestanddel i den ultramafiske bergartendunitt.
Mafiske mineraler kan også grupperes etter sin tekstur, på følgende måte:
| Bergartens tekstur | Eksempel på bergart |
|---|---|
| Pegmatittisk | Gabbro,pegmatitt |
| Grovkornet ogfanerittisk | Gabbro |
| Grovkornet ogporfyrittisk | Porfyrittiskgabbro |
| Finkornet ogafanittisk | Basalt |
| Finkornet og porfyrittisk | Porfyrittiskbasalt |
| Pyroklastisk | Basaltisktuff ellerbreksje |
| Vesikulær | Vesikulærbasalt |
| Amygdaloidal | Amygdaloidalbasalt |
| Mange små vesikler | Scoria |
| Glassaktig | Tachylitt,sideromelan,palagonitt |