Uken har syvukedager. De syv ukedagene finnes på mangespråk, og navnene har ulik betydning, basert på landeneskulturer ogtradisjoner. Man er ikke sikker på hvem som opprinnelig bestemte ukedagenes navn. Det er lett å observere hvordanhedenske navn har påvirket de tidligekristne. Majoriteten av kristne i verden betrakter søndag som førstedagen i uken, mens minoriteten ser lørdagen som hviledagen, etter den mosaiske loven.
Den moderne uken med syv ukedager kommer opprinnelig fraKaldea/Babylon (Irak/Iran) ellerEgypt, der det fantesreligiøse forestillinger om at syv himmellegemer kunne ses røre seg over himmelen som guder som hersket over ulike dager og timer på døgnet. De nåværende ukedagenes navn og ordning kan utledes fra dette. Tallet7 har sannsynligvis enmytologisk/religiøs opprinnelse eller forestillinger om uliketallsmagiske karakter, snarere enn at ukens lengde skulle være en omtrentlig inndeling av måneden i fire deler.[trenger referanse] Selve ordet «uke» er trolig avgotisk opprinnelse og har ingen direkteastronomisk kopling.
Weekday heptagram
Rekkefølgen på ukedagene fremkommer ved å ordne himmellegemene i rekkefølge etter observert frekvens. Først kommer da månen som bruker litt over 27 dager. Deretter følger Merkur (88 dager), Venus (225 dager), Solen (1 år), Mars (2 år), Jupiter (12 år) og Saturn (30 år). Grekerne tenkte seg at hver time var under innflytelse av sin stjerne, og at hver dag skulle oppkalles etter den stjerne som innledet døgnet. Vi begynner med solen som gir navn til Søndag. Solen hersker da over første, åttende, femtende og tjueandre time. Nest etter solen kommer Venus i den tjuetredje time, Merkur får den tjuefjerde time. Månen hersker da over den tjuefemte time og innleder derfor neste dag. Fortsetter vi slik får vi et heptagram som gir rekkefølgen til våre ukedager. I Norden brukes navnene til de norrøne gudene som har noenlunde samme egenskaper som de gamle greske gudene.
Et år som følger etter etnormalår (52 uker og én dag), begynner alltid én ukedag senere enn normalåret gjorde.
Et år som følger etter etskuddår (52 uker og to dager), begynner alltid to ukedager senere enn skuddåret gjorde.
Ukedagene kan enkelt beregnes (basert på Augustus De Morgans[1] regel[2]):
Ukedagsnr. iden gregorianske kalenderen, udnrg =(døgnnr +år + (år − 1) div 4 − (år − 1) div 100 + (år − 1) div 400 − 2) mod 7 + 1Ukedagsnr. iden julianske kalenderen (år ≥ 5), udnrj =(døgnnr +år + (år − 1) div 4 + 3) mod 7 + 1hvordøgnnr = 1 → 365/366,år er et årstall,div betyrheltallsdivisjon (dvs. at resten etter en divisjon tas ikke med) ogmod gir resten etter en heltallsdivisjon.Ved bruk av serienumre for datoer (bl.a. i regneark) erdøgnnr = serienr. for en dato − serienr. for 31/12 året før (eller serienr. for 1/1 samme år + 1).
Begge formlene er enkle å huske når man kjenner skuddårsreglene.
For å finnedøgnnr når serienumre ikke brukes, kan en av tabellene under være til hjelp.
Finndøgnnr
Månedsnr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Ant. døgn
0
31
59
90
120
151
181
212
243
273
304
334
Døgn i måned
+ 1, …, 28,29, 30, 31
Ved skuddår
0
+ 1
Total sum
=døgnnr
eller
Finndøgnnr
Månedsnr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Omtr. døgn
heltall(30,4 × (månedsnr. − 1))
Justering
0
+ 1
− 1
0
Døgn i måned
+ 1, …, 28,29, 30, 31
Ved skuddår
0
+ 1
Total sum
=døgnnr
hvorheltall( ) betyr at desimalene i produktet tas ikke med.
