GNOME var i begynnelsen standardskrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» bleUnity valgt som standardgrafisk brukergrensesnitt. Unity er etgrafisk skall for GNOME, som debuterte iUbuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010.[10] Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte.[10] De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velgeUbuntu GNOME.[11] I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard,[12] og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.[13]
Den første versjonen ble lansert 20. oktober 2004. To versjoner harlangtidsstøtte: Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025); og Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2027).
Grunnleggeren Mark ShuttleworthInstallasjons-CD-ene til Ubuntu 5.10
20. oktober2004 ble den første versjonen av Ubuntu utgitt, opprinnelig som en midlertidig avstikker fraDebian GNU/Linux.[15] Dette ble gjort slik at en ny versjon av Ubuntu kunne slippes hver sjette måned, hva som resulterer i hyppigere fullstendige oppdateringer enn med Debian. Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen avGNOME, og planlegges å slippes omtrent én måned etter GNOME. I motsetning til tidligere generelle avstikkere av Debian, slik somMEPIS,Xandros,Linspire,Progeny ogLibranet, som baserte seg pålukket kildekode i tillegg til den frie Debian-basen, har Ubuntu holdt seg nærmere Debian sin filosofi og benytterfri programvare for det aller meste.[16]
Ubuntu-pakker har tradisjonelt vært basert på pakker fraDebianunstable. Begge distribusjonene bruker Debiansdpkgpakkeformat ogAPT/Synaptic for å håndtere installasjonen av pakker. Ubuntu har bidratt alle endringer direkte og umiddelbart tilbake til Debian, istedenfor å bare annonsere dem når de slippes,[15] selv om Debian og Ubuntu ikke nødvendigvis erbinært kompatible med hverandre.[17] Mange Ubuntu-utviklere vedlikeholder også nøkkelpakker i Debian. Allikevel harIan Murdock, grunnleggeren av Debian, kritisert Ubuntu for inkompatibilitet mellom de to systemenes pakker, og sagt at Ubuntu har kommet for langt unnaDebian Sarge for å fortsatt være kompatibel.[18]
Ubuntustiftelsen ble opprettet avMark Shuttleworth8. juli2005 med en grunnfinansiering på 10 millionerUSD. Stiftelsens formål er å sikre fremtidig kundestøtte og utvikling for alle framtidige versjoner av Ubuntu.[19]
Et annet formål med stiftelsen er å opprette et juridisk «kjøretøy» som representererbrukernettverkets struktur i prosjektet.[19] Hensikten er å skilleCanonical sitt bidrag fra det filantropiske ikke-kommersielle brukerbidraget som gis Ubuntu avbrukernettverket.
Et av hovedmålene til Ubuntustiftelsen er å sørge for at en høykvalitetsdistribusjon forfri og åpen programvare alltid vil være tilgjengelig gratis, over hele verden.[19]
Den økende populariteten til Ubuntu har skapt en økt etterspørsel etterCanonicals kommersielle kundestøttetjenester. Det har ført til at stiftelsens midler fortsatt står urørt i tilfelleCanonical skulle bli nødt til å trekke seg ut av prosjektet en gang i fremtiden. Mark Shuttleworth beskriver stiftelsen som krisemidler i tilfellet Canonicals involvering må stoppe.[19]
Den 1. mai 2007 annonserteDell at de ville selge skrivebordsmaskiner og bærbare med Ubuntu forhåndsinstallert. Den 24. mai 2007 gikk disse maskinene ut for salg.[20] De sa også at kunder kunne kjøpe kundestøtte for Ubuntu fra Canonical via Dell, noe som er ventet å øke etterspørselen ytterligere etter Canonicals kommersielle tjenester, og utsette et eventuelt behov for å ta i bruk stiftelsens finansielle midler. Per 2024 tilbyr ikke Dell forhåndsinstallert Ubuntu på sine skrivebordsmaskiner eller bærbare maskiner. Dell støtter likevel reinstallering av maskiner tidligere solgt med Ubuntu installert eller nyinstallering på maskinvare som støtter Ubuntu.[21]
I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fraOpen Group tilX.Org Foundation, og samtidig ble det ogsåfri programvare under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av.
Linuxkjernen og frie derivater avBerkeley Software Distribution (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelderminnehåndtering, prioritering av kommandoer ogmodus-setting. Andre funksjoner er overtatt avprogramvarebiblioteker forskrifttyper og2D-grafikk. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lotoperativsystemkjernen utføre dem direkte. Mangeskrivebordsmiljøer ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggendeprosess utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere.
Et annet særpreg som mange brukere vil forbinde med Ubuntu, er detgrafiske brukergrensesnittetUnity. Unity er ikke etskrivebordsmiljø, men en vindusbehandler og etgrafisk skall forGNOME. Det er en samling programmer som bruker GNOME på en annen måte enn vanlig.[10] Unity debuterte iUbuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010,[10] og ble standard i Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» som ble lansert 28. april 2011.
GNOME har hele tiden vært standard skrivebordsmiljø. De som foretrakk ordinær GNOME, ble henvist til å velgeUbuntu GNOME.[11] Første versjon av denne ble lansert 18. oktober 2012.
Canonical Ltd ble kritisert for at de på denne måten bidro til å fragmentere Linuxmiljøet. Svært mange andre Linuxdistribusjoner, avarter av UNIX og andre Unix-lignende operativsystemer, benytter eller har benyttet GNOME som standard.
Den 13. april 2017 varslet Canonical Ltd at de fra versjon 18.04 vil gå tilbake til GNOME som standard.[12] Ved lanseringen av Ubuntu 18.04 opphørte Ubuntu GNOME å eksistere som en separat distribusjon.[13]
Det finnes også andre offisielle utgaver av Ubuntu, som ikke benytter GNOME (og frem til Ubuntu 18.04 kombinasjonen GNOME/Unity) som standard skrivebordsmiljø.Kubuntu er en slik offisiell versjon. Kubuntu er yngre enn Ubuntu; den første versjonen av Kubuntu var 5.04 «Hoary Hedgehog», som tilsvarte den andre versjonen av Ubuntu.
De 20 første versjonene av Kubuntu benyttet K Desktop Environment (KDE) som standard skrivebordsmiljø. Fra versjon 4.0 skiftet dette skrivebordsmiljøet navn tilKDE Software Compilation. I desember 2014 ble KDE splittet opp i tre deler:KDE Applications,KDE Frameworks 5 ogKDE Plasma 5, og fra og med Kubuntu 15.04 «Vivid Vervet» har Kubuntu benyttet KDE Plasma 5.
Bokstaven «K» i Kubuntu (uttales /kùbúntú/) er ikke bare etordspill som refererer til KDE, men liksom navnet «Ubuntu» har det afrikanske røtter. Påbantuspråketbemba iZambia betyr Kubuntu «til menneskeheten», og på bantuspråketKirundi iBurundi ogTanzania betyr det «gratis».[23] Dette kan sies å være kjerneelementer i filosofien bak Ubuntu-prosjektet.
Hjemmesiden til Kubuntu Wiki definerer Kubuntu slik:
«Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distribusjon med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer like etter at en ny KDE-versjon har blitt lansert.»[24]
Kubuntu bruker det samme underliggende systemet som Ubuntu. Kubuntu og Ubuntu kan også virke ved siden av hverandre på sammedatamaskin ved å installere programvarepakkenekubuntu-desktop ogubuntu-desktop. Kubuntu og Ubuntu deler det sammepakkesystemet (dpkg) og de samme pakkekildene.[25] Kubuntu benytter to oppdateringssystemer. Det første erAdvanced Packaging Tool (APT) som også benyttes i LinuxdistribusjonenDebian GNU/Linux. Det andre er programvarenPackageKit som benyttes av blant annetFedora og som ble introdusert i distribusjonenFedora 9 «Sulphur».
Fra og med Kubuntu 6.06 «Dapper Drake» har det vært mulig å bestille Kubuntu påCD-ROM via tjenestenShipit.
Xubuntu er en annen offisiell utgave av Ubuntu, som benytterXfce som standard skrivebordsmiljø. Xfce er et såkaltlettvekts skrivebordsmiljø for UNIX og Unix-liknende operativsystemer, deriblantSolaris, Linux og frie utgaver avBSD (FreeBSD,OpenBSD,NetBSD med flere). Det er raskt og lite ressurskrevende, mens det samtidig har som formål å være visuelt tiltrekkende og lett å bruke. Xfce er en legemliggjørelse av den tradisjonelleUnix-filosofien ommodularitet og gjenbrukbarhet. Det består av separat adskilte deler (som ikke er avhengige av hverandre), som sammen sørger for alle funksjonene til et skrivebordsmiljø, men som også kan kjøre enkeltvis for å tilpasse seg brukeres spesielle behov og preferanser. Xfce følger en rekke standarder, deriblant de som blir definert avfreedesktop.org.[26]
Første utgave av Xfce ble lansert i 1996 – samme året som første versjon av KDE ble lansert.
Selve navnetXubuntu er enportmanteau avXfce ogUbuntu.[27][28][29][30] Denne avarten er laget for lavbudsjettdatamaskiner, eller de som har bedre datamaskiner, men ønsker et raskt operativsystem. Xubuntu var opprinnelig ment å lanseres på samme tid som Ubuntu 5.10 «Breezy Badger», den 13. oktober 2005. Arbeidet med Xubuntu var imidlertid ikke fullført på dette tidspunktet. I stedet var programvarenxubuntu-desktop metapackage tilgjengelig gjennomSynaptic Package Manager, slik at brukere indirekte kunne installere skrivebordsmiljøet Xfce.
Den første offisielle versjon ble lansert den 1. juni 2006, og fikk navnet Xubuntu 6.06 «Dapper Drake».
Lubuntu er også en offisiell utgave av Ubuntu. Denne utgaven benyttet opprinnelig skrivebordsmiljøetLXDE, som også var etlettvekts skrivebordsmiljø. LXDE var en forkortelse forLightweightX11DesktopEnvironment, og var et skrivebordsmiljø med ekstremt lave ressurskrav. Det var spesielt egnet forNettPCer ogSystem on a chip datamaskiner.[31]
LXDE ble utviklet i programmeringsspråketC og benyttet verktøyet biblioteketGTK+ 2. Første versjon ble lansert i 2006 av dentaiwanske programmereren Hong Jen Yee (tradisjonell kinesisk: 洪任諭). Tidlig i 2013 begynte Hong Jen Yee arbeidet medLXQt, en variant som var utviklet ved hjelp av biblioteketQt, fordi han var misfornøyd med GTK+ 3. Den 21. juli 2013 kunngjorde Hong Jen Yee at LXQt er en sammenslåing av LXDE og det tidligere skrivebordsmiljøetRazor-qt.[32][33][34] De to prosjektene har eksistert side om side, men på sikt vil de bli slått sammen, og benevnelsen LXDE brukes både om den opprinnelige GTK+-utgaven og den nye implementasjonen ved hjelp av biblioteket Qt.
Tester utført i 2010 viste at LXDE hadde det minste minnekravet av de fire mest populære skrivebordsmiljøene på denne tiden (GNOME, KDE, Xfce og LXDE),[35] og forbrukte mindre strøm, noe som gjorde LXDE særlig egnet i mobile datamaskiner.
Den første offisielle versjonen var Lubuntu 8.10 «Intrepid Ibex», som ble lansert i 30. oktober 2008. De første versjonene, 8.10 «Intrepid Ibex», 9.04 «Jaunty Jackalope» og 9.10 «Karmic Koala», var ikke tilgjengelige som separateISO-bilder, men kunne installeres på Ubuntu gjennom separatelubuntu-desktop programvarepakker.[36][37][38]
Ubuntu MATE er nok en offisiell utgave av Ubuntu. Den benytter skrivebordsmiljøetMATE som ble lansert 19. august 2011. MATE oppstod som enfork fraGNOME 2, på grunn av uenighet om overgangen fra en tradisjonellskrivebordsmetafor til detgrafiske skalletGNOME Shell, som benytter en mer abstrakt metafor i GNOME 3. MATE er oppkalt etter den søramerikanske plantenyerba mate og teen som er laget av urten,mate.[39]
Første versjon av Ubuntu MATE var 14.10 «Utopic Unicorn» som ble lansert 23. oktober 2014.
Cubuntu er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøetCinnamon. Cinnamon ble lansert i 2011 – i likhet med MATE som en fork av GNOME Shell, grunnet uenigheter om den abstrakte metaforen som GNOME innførte i versjon 3. Cinnamon ble opprinnelig lansert forLinux Mint, som er et Ubuntu-derivat. Etter hvert har dette skrivebordsmiljøet også blitt tatt i bruk av andre Linuxdistribusjoner, så vel somFreeBSD.
Første versjon av Cubuntu var 15.04 «Vivid Vervet» og ble lansert 28. april 2015.
Ubuntu Budgie startet som en uoffisiell avart som ble lansert parallelt med Ubuntu 16.04 LTS «Xenial Xerus» den 25. april 2016, og ble omtalt sombudgie-remix.[40]
Første offisielle versjon var 16.10 «Yakkety Yak» som ble lansert 16. november 2016.
Ubuntu-Server er en utgave fortjenere.[41] Denne utgaven mangler et grafisk brukergrensesnitt: Den er uten vindussystemet X, Wayland eller noe skrivebordsmiljø. Den er heller ikke tilgjengelig som enLiveDistro. I stedet forutsetter den at brukeren er fortrolig medkommandolinjen i Linux, og kan brukeUnix-skallet ogkommandospråketbash (Bourne Again Shell). Dette skallet ble lansert i 1989 som en fri erstatning forBourne shell.[42][43]
Hvert halvår lanseres det en ny versjon av Ubuntu. Hver fjerde versjon harlangtidsstøtte (LTS), og legger særlig vekt på industrielle og kommersielle miljøer som har behov for stabilitet.[44] De tre første LTS-versjonene mottok støtte for nymaskinvare og sikkerhetsoppdateringer i 3 år for skrivebord og 5 år for tjenere.[45] Fra versjon 12.04 LTS «Precise Pangoline» ble også støtten for skrivebord forlenget til å gjelde i 5 år.[46]
De øvrige versjonene har en betraktelig kortere levetid. Opprinnelig var den 18 måneder, men i versjon 13.04 «Raring Ringtail» ble den redusert til 9 måneder.[47]
Skjermbilde av Ubuntu 5.04 «Hoary Hedgehog»
Foto: Altonbr (1. oktober 2007)
Fra og med versjon 12.04 har LTS-utgavene også fått utvidet sikkerhetsvedlikehold (Extended Security Maintainance eller ESM) i ytterligere to år.[47]
Oppgraderinger kan gjøres fra en LTS-versjon til neste LTS-versjon, eksempelvis fra 14.04 LTS til 16.04 LTS. Ordinære versjoner kan oppgraderes til nærmeste nyere versjon, og det kan gjøres uavhengig av LTS status (eksempelvis fra 15.10 til 16.04 LTS).[44]
Enhver versjon har et kodenavn og etversjonsnummer. Kodenavnene eralliterative og består av etadjektiv og et dyrenavn,[48] for eksempel «Trusty Tahr» og «Precise Pangoline». Fra og med tredje versjon (5.10 «Breezy Badger»), ble kodenavn tildelt i alfabetisk rekkefølge for lettere å fastslå hvilken versjon som er av nyere dato. I Ubuntu 17.04 «Zesty Zapus» hadde kodenavnene nådd slutten av alfabetet, og i versjon 17.10 «Artful Aardvark» begynner den alfabetiske rekkefølgen på nytt. Versjonene omtales ofte med henvisning kun til adjektivet i kodenavnet, for eksempel omtales gjerne «14.04 LTS Trusty Tahr» kun som «Trusty».
Versjonsnummeret angir det året og måneden versjonen ble lansert.[49] Første versjon ble eksempelvis lansert den 20. oktober 2004 og ble da tildelt versjonsnummeret 4.10. Ubuntu 10.10 «Maverick Meerkat» ble utgitt den 10. oktober 2010 (10.10.10). Datoen ble valgt for å få til en «perfekt» tallrekke.[50] Dette var en leken henvisning til den skjønnlitterære bokserien «Haikerens guide til galaksen», ibinært tallsystem er 101010 det samme som 42, som ifølge bokserien er «svaret på spørsmålet om livet, universet og alt».[51] Noe lignende gjelder distribusjonenOpenSUSE, som i 2015 valgte «Leap 42.x» som ny versjonsnummerering.
Det er blitt utgitt ti versjoner med langtidsstøtte, hvorav to er gjeldende: Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2025) og Ubuntu 24.04 «Noble Numbat» (støttes frem til juni 2029). Den siste versjonen av Ubuntu er «Plucky Puffin» 25.04, som ble lansert den 17. januar 2025.
Live-CD og installasjonsprogrammet Ubiquity på én plate. Første LTS-versjon. Skulle i utgangspunktet bli lansert i april som 6.04, men ble utsatt i to måneder. Dette er den eneste versjonen som har vært forsinket.
Automatisk printer-installasjon, ny grafisk skjermkonfigurasjon,X faller tilbake på universaldriveren for skjermkort,vesa, ved feilkonfigurasjon slik at det alltid er mulig å bruke grafiske konfigurasjonsverktøy.Skrivebordseffektene er påslått som standard. Håndtering av ufrie drivere støtter nå firmware-installasjon for enheter som kan bruke frie drivere, men krever ufri firmware.
8.04 LTS
24. april 2008
Hardy Heron
12. mai 2011 (skrivebord)
2.6.24
4.2.3
2.7
2.22
Andre LTS-versjon. Første versjon av Ubuntu som bruktePulseAudio.
8.04.1 LTS
3. juli 2008
2.6.24
4.2.3
2.7
2.22
8.04.2 LTS
23. januar 2009
9. mai 2013 (tjenere)
2.6.24
4.2.4
2.7
2.22
8.04.3 LTS
16. juli 2009
2.6.24
4.2.4
2.7
2.22
8.04.4 LTS
29. januar 2010
2.6.24
4.2.4
2.7
2.22
8.10
30. oktober 2008
Intrepid Ibex
30. april 2010
2.6.27
4.3.1
2.8
2.24
Forbedret fleksibilitet for internettilkobling. Innførte en gjestekonto.
9.04
23. april 2009
Jaunty Jackalope
23. oktober 2010
2.6.28
4.3.3
2.9
2.26
Raskere oppstartstid.
9.10
29. oktober 2009
Karmic Koala
30. april 2011
2.6.31
4.4.1
2.10.1
2.28
Raskere oppstartstid. Nytt design på oppstart. Noen endringer i designet generelt. Cloud Computing med 2 GB fri plass lansert under navnet Ubuntu One. Empathy erstattet Pidgin som lynmeldingsklient.
10.04 LTS
29. april 2010
Lucid Lynx
9. mai 2013 (skrivebord)
2.6.32
4.4.3
2.11.1
2.30
Tredje LTS-versjon. Nytt design, det velkjente brune temaet blir byttet ut med et lilla. Ubuntu One Music Store introdusert. GIMP har blitt fjernet fra installasjons-CD-en for å spare plass. Programmet kan fortsatt lastes ned fra pakkebrønnene.
10.04.1 LTS
18. august 2010
2.6.32
4.4.3
2.11.1
2.30
10.04.2 LTS
18. februar 2011
30.april 2015 (tjenere)
2.6.32
4.4.3
2.11.1
2.30
10.04.3 LTS
22. juli 2011
2.6.32
4.4.3
2.11.1
2.30
10.04.4 LTS
16. februar 2012
2.6.32
4.4.3
2.11.1
2.30
10.10
10. oktober 2010
Maverick Meerkat
10. april 2012
2.6.35
4.4.4
2.12.1
2.32
Fortsatt raskere oppstartstid. Ubuntus Software Center har blitt kraftig utbedret og har fått ansvaret for installasjon av ny programvare. I tillegg har fotoprogramvaren F-Spot blitt byttet ut med Shotwell. Standardfonten har blitt byttet ut med en egenutviklet Ubuntu-font.
11.04
28. april 2011
Natty Narwhal
28. oktober 2012
2.6.38
4.5.2
2.13
2.32
3.8.10
Det klassiskeGNOME skrivebordet byttes ut medUnity som standard skrivebord. Det klassiske skrivebordet blir fortsatt brukt nårCompiz ikke kan brukes. Musikkspilleren Rhythmbox blir byttet ut med Banshee. Kontorpakken OpenOffice.org blir også byttet ut med LibreOffice. Overgangen til GNOME 3 har startet, menGNOME Shell er ikke tilgjengelig da det ble lansert bare to uker før Ubuntu skulle lanseres.
11.10
13. oktober 2011
Oneiric Ocelot
9. mai 2013
3.0
4.6.1
2.13
3.2
4.22
Overgangen til GNOME 3 fortsetter. GNOME Shell er nå tilgjengelig i arkivene.Unity 2D overtar for det gamleGNOME Panel 2-baserte skrivebordet. GNOME Panel 3 er tilgjengelig fra arkivene og er oppgradert til GNOME 3.
12.04 LTS
26. april 2012
Precise Pangolin
26. april 2017 (skrivebord og tjenere)
30. april 2019
3.2
4.6.3
2.15
3.4
5.10
Fjerde LTS-versjon. Overgangen til GNOME 3 fortsetter, men er fremdeles ikke fullført. Har støtte for HUD, «heads-up display». Banshee byttes ut med Rhythmbox. Felles lengde på «langtidsstøtte» for skrivebord og tjenere. Kubuntu blir ikke støttet offisielt lenger. Større likhet mellom Unity (Compiz) og Unity 2D (Metacity).
12.04.1 LTS
23. august 2012
3.2
4.6.3
2.15
3.4
5.19
12.04.2 LTS
14. februar 2013
3.5
4.6.3
2.15
3.4
5.10
12.04.3 LTS
22. august 2013
3.8
4.6.3
2.15
3.4
5.10
12.04.4 LTS
6. februar 2014
3.11
4.6.3
2.15
3.4
5.10
12.04.5 LTS
8. august 2014
3.13
4.6.3
2.15
3.4
5.10
12.10
18. oktober 2012
Quantal Quetzal
16. mai 2014
3.5
4.7.2
2.15
3.4
6.8
Støtte Python 3. Oppdatering av skrivebordsmiljøet Unity til versjon 6 som introduserer funksjonen «forhåndsvis». Ikke lenger plass på CD-plate (overstiger 700MB).[62]
13.04
25. april 2013
Raring Ringtail
27. januar 2014
3.8
4.7.3
2.17
3.6
7.0.0
Oppdatert utgave av skrivebordsmiljøet Unity, til versjon 7 som i hovedsak medfører mindre krav til ressurser og minne. Reduksjon av supporttiden fra 18 til 9 måneder.
13.10
17. oktober 2013
Saucy Salamander
17. juli 2014
3.11
4.8.1
2.17
3.8
7.1.1
Videre optimalisering for bærbare datamaskiner og mobiltelefoner.Vindussystemet X blir erstattet avXMir.
For å installere Ubuntu laster man ned et ISO-bilde av versjonen man ønsker som man så enten brenner til en DVD eller overfører til enminnepenn. Man starter så datamaskinen fra denne og følger videre anvisningene på skjermen.
Laptop fra Dell med Ubuntu forhåndsinstallert
I tidsperioden 2005 og 2011 kunne man få gratis tilsendt trykte CD-plater i posten via programmet ShipIt Programmet.[65] Dette programmet ble avsluttet april 2011.[66]
Fra og med Ubuntu 10.10 kan man hake av for å installere støtte for flash, mp3 og andre proprietære standarder under installasjonsprosessen.
«Desktop»-varianten er den vanlige varianten som det anbefales at folk flest bruker. Det er enLive-CD som man kan bruke til å prøve Ubuntu uten å måtte installere. Det ligger en snarvei på skrivebordet, som man kan klikke på for å installere Ubuntu påharddisk. Installasjonsprosessen består av noen få steg, å oppgi brukernavn og passord, stille klokken og velge hvor man befinner seg,partisjonering og automatisk fil-kopiering.
Siden Ubuntu skal være enfri distribusjon, er det noe programvare som ikke følger med som standard. For eksempel er ikkeFlash ellerSun Microsystems sinJava med, og det mangler også støtte forMP3 ogDVD. Fra og med Ubuntu 10.10 er dette imidlertid enkelt å installere ved å hake av når man får spørsmål om dette under installasjonsprosessen.
Ubuntu deler all programvare inn i fire seksjoner, kaltkomponenter,[68] for å reflektere forskjellene i lisensene og hvilken grad av kundestøtte som er tilgjengelig.
«Fri» programvare inkluderer her kun det som møter Ubuntus lisenskrav,[69] som grovt sett svarer tilDebians retningslinjer for fri programvare. (Main gir ikke noenadvarsel, men den kan inneholde binærfirmware og utvalgteskrifttyper som brukes av frie komponenter i Main, men som ikke kan endres uten tillatelse fra deres forfattere, men så lenge de allikevel kan distribueres fritt blir de inkludert allikevel).
Ufri programvare er vanligvis ikke støttet (Multiverse), men noen unntak (Restricted) er gjort for veldig viktig ufri programvare, slik som ufrieenhetsdrivere, som ellers kunne hindre brukere fra å kjøre Ubuntu på deres systemer. Spesielt er renbinærformgrafikkortdrivere støttet. Men graden av kundestøtte er mer begrenset enn forMain, siden utviklerne ikke har tilgang tilkildekoden.
Det er intensjonen atMain ogRestricted skal inneholde all programvare som behøves for et generelt Linux system. Alternative programmer for de samme oppgavene og spesialiserte programmer plasseres iUniverse ogMultiverse.
Utover de offisielle pakkekildene erUbuntu Backports[70] et offisielt anerkjent prosjekt for å støtte nyere versjoner av bestemt programvare som kun er tilgjengelig i ustabile versjoner av Ubuntu. Pakkekilden er ikke omfattende; den inneholder stort sett pakker som brukere etterspør og som godkjennes hvis de møter visse kvalitetsretningslinjer.
Opp til Ubuntu 10.10 kom Ubuntu med tredimensjonale skrivebordseffekter forhåndsinstallert. Disse kan aktiveres ved å installere en driver med 3D støtte via System→Administrasjon→Håndtering av ufrie drivere og så aktivere skrivebordseffekter via System→Innstillinger→Skrivebordseffekter.
Skrivebordseffektene blir gjort mulig ved å erstatte den vanlige vindushåndtererenMetacity medCompiz som gjør bruk avOpenGL for å vise skrivebordet. Det finnes også andreOpenGL-baserte vindushåndterere, somBeryl ogCompiz-Fusion som kan installeres gjennompakkesystemet.
I USA tilbys Ubuntu forhåndsinstallert med noen av Dells maskiner.[72] Dells Ubuntu-maskiner vises nå også gjennom Dells norske sider, men foreløpig blir de norske kundene kun henvist til de amerikanske sidene og kan ikke bestille Ubuntu-maskiner via Dells norskeInternett-sider.[73]
Brukernettverkutviklet variant av Ubuntu. Benytter metapakkene:ubuntu-minimal,ubuntu-standard fraMain ogubuntustudio-audio[83],ubuntustudio-audio-plugins[84],ubuntustudio-graphics[85],ubuntustudio-video[86] fraUniverse ogubuntustudio-desktop[87] fra Ubuntustudio-CD-en. KortfilmeneElephants Dream ogBig Buck Bunny ble laget utelukkende med programvare som følger med UbuntuStudio.
Ubuntusiden på Distrowatch.org[88] har vært den oftest besøkte siden i Distrowatchs omfattende liste over Linuxdistribusjoner i over ett år.[89]
Ubuntu ble tildelt lesernes bemerkelse for den beste Linuxdistribusjonen vedLinuxWorld konferansen i London i2005.[90]
Ubuntu har blitt anbefalt iInternett- og trykkede publikasjoner.[91][92]
Mange anmeldere av Ubuntu peker på at hovedårsaken til Ubuntus suksess er at det har et relativt stort brukernettverk sammenlignet med andre distroer. Mark Shuttleworth sier at det var minst 8 millioner Ubuntubrukere ved slutten av år2006.[93]
I dagene før og etter Ubuntu 7.04Feisty Fawn ble sluppet var de sentrale ubuntu-tjenerne nesten utilgjengelige på grunn av alle som ønsket å oppgradere eller prøve den siste utgaven.[94]
I begynnelsen av 2006 ble det søkt oftere pågoogle etter ordet «Ubuntu» enn det engelske ordet for pupper «boobs» ifølge en blog med overskriften «Ubuntu is more interesting than boobs!» på finnmetal.com.[95]
