MedUSAs historie menes gjerne dette områdetsnyere historie, det vil si fra og med europeiske sjøfarere oppdaget de amerikanske kontinentene og koloniserte dem, blant annet den delen som senere skulle bli USA.
Innfødte amerikanere ankom detnordamerikanske kontinentet en gang for mellom 15 000 og 50 000 år siden, og dominerte området til de europeiske nybyggerne ankom tidlig i det17. århundre. Det har blitt gjort flere arkeologiske funn som tyder på at de innfødte amerikanerne hadde utviklede sivilisasjoner.
Det er også mye som tyder på atChristofer Columbus ikke var den første som oppdaget veien til Amerika. Det er mye som tyder på at både arabere, nordmenn og andre hadde vært i Amerika lenge før Columbus.
Mayflower Compact blir underskrevet av Myles Standish, William Bradford, William Brewster og John Carver.
Kolonitidens Amerika ble definert av pågående kamper med de innfødte amerikanerne, en alvorlig arbeidermangel som førte til former forufrivillig arbeid somslaveri og kontraktfestede tjenere, og en britisk politikk av gjennomført vanskjøtsel som tillot utviklingen av en amerikansk ånd og kultur som var forskjellig fra dens europeiske grunnleggere.
England begynte å kolonisere Nord-Amerika sent i det 16. århundre. De første forsøkene var mislykkede, men vellykkede kolonier ble snart etablert. Kolonistene som kom til den nye verdenen var på ingen måter en homogen blanding, men heller en stor variasjon av forskjellige sosiale og religiøse grupper som slo seg ned forskjellige steder langs kysten.Kvekerne iPennsylvania,puritanerne iNew England, de gulltørstige bosetterne iJamestown ogstraffangene iGeorgia kom til det nye kontinentet av svært forskjellige årsaker, og de skapte kolonier med svært forskjellige sosiale,religiøse,politiske ogøkonomiske strukturer.
For å oppsummere utviklingsområdene i kolonitidens Amerika, anerkjenner historikerne fire regioner i regionen som senere ble det østligeUSA. Listet opp fra nord til sør, var det New England,de midtre koloniene,Chesapeake Bay og desørlige koloniene. Noen historikere legger til en femte region,grenseområdene hadde visse forenende særtrekk uansett hvilken koloni de sprang ut fra.
Den franske og indianske krig i1754–1763 førte koloniene tettere sammen, unge menn ble sendt ut for å kjempe og traff andre fra andre kolonier. De kom fra svært forskjellige bakgrunner, men så også likheter. Krigen gav kolonistene opplæring i krigføring, blant andre offiserenGeorge Washington, og etter krigen forsøkte England å gjøre seg gjeldende i regionen, etter at de tidligere hadde latt koloniene kjøre sitt eget løp. Dette første koloniene enda tettere sammen og de kom på kant med den britiske regjeringen i saker somskattlegging ogrepresentasjon.
Uavhengighet og utforming av konstitusjonen (1776–1789)
19. april1775 marsjerte en avdeling av den britiske stående hær innover i landet fraBoston,Massachusetts, på leting etter et våpenlager og med ordre om å arrestere visse prominente lokale ledere. VedLexington konfronterte de og skjøt på en liten gruppe lokal milits som hadde samlet seg ved landsbyens fellesområde. Videre på sin marsj konfronterte de en mye større gruppe milits på en bro iConcord, og ble slått tilbake. Under retretten til Boston, ble britene kontinuerlig utsatt forskarpskytter-angrep.Slagene ved Lexington og Concord kom etter et dusin år med eskalerende politisk konflikt mellom koloniene og det britiske parlamentet og markerte begynnelsen påden amerikanske revolusjon.
Den andrekontinentale kongressen med representanter fra 13 av debritiske koloniene langs kysten avNord-Amerika møttes10. mai 1775 iPhiladelphia,Pennsylvania. Kongressen begynte umiddelbart å organisere en føderal styresmakt for de 13 assosierte koloniene og tok over styrefunksjoner som tidligere ble utøvd av kongen og parlamentet i Storbritannia, og ba statene om å klargjøre statskonstitusjoner for deres egen styresmakt. Kongressen utnevnteGeorge Washington til å lede en kontinental hær, og sendte ham til Boston hvor lokale militser beleiret en britisk hær.
Etter et år med krigføring, erklærte kongressenAmerikas forente stater uavhengig fra Storbritannia iuavhengighetserklæringen, hovedsakelig forfattet avThomas Jefferson.
I etterspillet til krigen plaget økonomisk depresjon og svakheten til politiske institusjoner den unge nasjonen. Mange folk var fremdeles lojale til det engelske kongedømmet. Omtrent 3% av befolkningen flyktet i årene etter krigen. ByenYork ved den nordlige bredden av Ontariosjøen ble opprettet av disse flyktningene.
Den andre kontinentale kongressen fortsatte å fungere som føderal regjering og formaliserte sin egen status gjennomkonføderasjonsartiklene som ble foreslått og iverksatt i1778, men ikke ferdig ratifisert før1781. Artiklene var et omriss til styret av en permanent føderasjon av stater, uten å klargjøre om USA skulle være en nasjonalstat eller en svak liga av stater som samarbeidet.
Det oppfattede behovet for en mektigere og fullstendig føderal regjering førte i1787 til sammenkallingen av en konvensjon for å vurdere om en skulle revidere artiklene. Men konvensjonen, som møtte i Philadelphia, valgte i stedet å skrive en konstitusjon som ble ratifisert av elleve stater i1788.
Louisiana-kjøpet i1803 sikret USA kontroll over hele det tidligereFransk Louisiana og gav vestlige bønder tilgang til den viktigeMississippi-vannveien, fjernet det franske nærværet fra den vestlige grensen av USA og gav amerikanske bønder enorme områder med land.
Innen uker etter at USA fikk kontroll over territoriet, brøt det ut krig mellomStorbritannia og napoleontidens Frankrike. USA, som var avhengig av europeiske inntekter fra landbrukseksport, forsøkte å eksportere land og råmaterialer til begge de krigførendesupermaktene og å profittere på å transportere varer mellom deres hjemmemarkeder og de karibiske koloniene. Begge sider tillot denne handelen når den kom dem til nytte, men motsatte seg den når den ikke gjorde det.
Etter ødeleggelsen av den franske marine islaget ved Trafalgar i1805, forsøkte Storbritannia å innføre en blokade mot franskmennenes handelsbånd over sjøen. Derfor innførte britene en løs blokade mot den amerikanske kysten, som hevn mot USAs handelspraksis.
Kongressen og presidentJefferson trodde at britene ikke kunne klare seg med andre matkilder enn USA og suspenderte all amerikansk handel med utenlandske nasjoner i1807, i håp om å få britene til å ende deres blokade av den amerikanske kysten. Handelsblokaden var derimot ødeleggende for amerikansk landbrukseksport, mens britene fant andre matkilder. I tillegg var luksusvarer sombomull,indigo ogsukker ikke like tilgjengelig.
Kongressen, ledet av sørlige og vestlige jeffersonere, erklærte krig påStorbritannia i1812 under skjul av å motsette seg britisk innblanding med amerikansk skipsfart i tillegg til britisk støtte til innfødte amerikanere iCanada og vest for Mississippi. Vestlige og sørlige innbyggere var de mest ivrige støttespillerne av krigen grunnet deres bekymring for ekspandering av bosetning i de innfødte amerikaneres land på den andre siden av Mississippi og adgang til verdensmarkedet for deres landbrukseksporter. New England-føderalistene motsatte seg krigen, og deres rykte fikk seg en knekk i dens etterspill på grunn av dette.
Krigen i 1812 resulterte hovedsakelig i vedlikehold av en 'status quo ante' etter bitter krigføring som varte til8. januar1815 (etter fredstraktaten) på mange fronter.Gent-traktaten som offisielt endte krigen var avgjørende i å ende den britiske alliansen med de innfødte amerikanerne.
Stormingen av Chapultepec i krigen mellomMexico ogUSA.
EtterNapoleons nederlag ogWienerkongressen i1815, begynte en epoke med relativ stabilitet iEuropa. Amerikanske ledere brydde seg mindre med europeisk handel og konflikter og mer om den interne utviklingen i Nord-Amerika. Med slutten på krigens britiske allianse med de innfødte amerikanerne øst forMississippi, var hvite bosettere bestemt på å kolonisere ukjente land bortenfor elven. I 1830-årene deporterte den føderale regjeringen de sørøstlige stammene til mindre fruktbare territorier i vest. Høyesterett hadde faktisk dømt til fordel for de innfødtes landkrav, men ble ignorert avAndrew Jackson, president på den tiden, til fordel for hans egen agenda.
Amerikanerne stilte ikke spørsmål ved deres rett til å kolonisere langt utenfor sitt eget lands grenser i Nord-Amerika, særlig iOregon,California ogTexas. I midten av 1840-årene ble amerikansk ekspansjonisme uttalt i begreper til ideologien til «manifestert skjebne».
Kongressen erklærte krig motMexico i mai1846 som utløsteDen meksikansk-amerikanske krigen. USA beseiret Mexico som ikke var i stand til å motstå angrepet til det amerikanske artilleriet, manglet ressurser og plaget av en delt ledelse.Guadaloupe Hidalgo-traktaten i1848 gav Texas (medRio Grande som grense), California ogNew Mexico til USA. I de neste tretten årene, stod territoriene avgitt avMexico i sentrum for seksjonelle spenninger over ekspansjonen av slaveri.
Døde soldater ligger hvor de falt på slagmarken ved Antietam.
I1854 førte den foreslåtteKansas-Nebraska-loven tilMissouri-kompromisset ved å sørge for at hver ny stat i unionen skulle bestemme sitt ståsted mht slaveri. Bosetningen avKansas av pro- og antislaveri fraksjoner, og til slutt seieren til motstanderne av slaveri, ble drevet frem av dommer som signaliserte fødselen tilDet republikanske parti. I1861 førte innlemmelsen av Kansas i unionen til et brudd i maktbalansen. Den gav også vekst til forskjellige bevegelser som førte til mange anti-abolisjonister og pro-slaveri-følelser som fremdeles eksisterer i dag.
De neste fire årene var de mørkeste i amerikansk historie, da nasjonen rev seg selv i stykker over de lange og bitre sakene omslaveri og statenes rettigheter. De økende urbane og industrialiserte nordlige statene (Unionen) beseiret til slutt de hovedsakelig landbruksmessige sørlige statene (Konføderasjonen), men mellom 600 000 og 700 000 amerikanere på begge sider ble drept og mye av landet i sør ble lagt øde. Til slutt ble slaveri avskaffet og den amerikanske nasjonen ble sakte rekonstruert.
USA begynte sine steg mot internasjonal makt i denne perioden med betydelig befolkningsmessig og industriell vekst i landet, og et antall imperialistiske foretak i utlandet. Sent på 1800-tallet hadde USA blitt den ledende industrielle makten i verden, da de bygget på nye teknologier (somtelegrafen ogBessemerprosessen), et ekspanderende jernbanenettverk og rikelige ressurser til å driveden andre industrielle revolusjonen. En bølge av immigrasjon uten sidestykke, 37 millioner mennesker mellom1840 og1920, sørget både for å skaffe nok arbeidskraft for amerikansk industri og å skape mangfoldige samfunn i tidligere uutviklede områder, som California. Ekspansjonen av industri og befolkning hadde en betydelig pris også. Stammer av innfødte amerikanere ble for det meste tvunget sammen i små reservater slik at hvite bønder og ranch-eiere kunne ta over deres land, og overgrepsaktig industriell praksis førte til opprettelsen avfagforeningsbevegelser i USA.
I denne perioden ble USA også en internasjonal spiller i kappløpet om eiendommer over sjøen. Iden filippinsk-amerikanske krig (1899–1913) for å erobreFilippinene ble mer enn en million mennesker, for det meste filippinere, drept. USAs sene inngang i denførste verdenskrig på siden til de allierte maktene, endret balansen i krigen, og gjorde USA til et betydelig militærmakt i tillegg til den økonomiske makten.
Mellomkrigstidens USA og andre verdenskrig (1918–1945)
De allierte maktene la tunge økonomiske straffer påTyskland iVersaillestraktaten. Til tross for presidentWoodrow Wilsons oppfordring til fornuftige betingelser, ble det økonomiske resultatet av reparasjonene som traktaten la til grunn alvorlige. Elendigheten de produserte i Tyskland hjalpAdolf Hitler til å ta makten i Tyskland i1933. Det amerikanske senatet ratifiserte ikke Versaillestraktaten. Isteden signerte USA en separat fredsavtale med Tyskland og dets allierte.
Desillusjonert av at krigen ikke klarte å føre til høyere idealer foreslått av president Wilson, valgte det amerikanske folketisolasjonisme. De vendte sin oppmerksomhet innover, vekk fra internasjonale relasjoner og kun mot innenrikspolitikk.
USA opplevde en periode med ubalansert økonomisk vekst gjennom det meste av 1920-årene. Prisene for landbruksvarer og lønn falt på slutten av krigen mens nye industrier (radio,film,biler ogkjemikalier) blomstret. Den ujevne fordelingen var også geografisk. Levestandarden i landbruksområdene sakket akterut bak de urbane og suburbane områdene som så dramatiske forbedringer i hus og byplanlegging. De gode tidene ble reflektert av utvidelse av kreditt i farlig grad, inkludertbørsen, som steg til farlige inflasjonsnivå.
Fremstilling, salg, import og eksport av alkohol ble forbudt i1920 av ettillegg tilgrunnloven for å fjerne forskjellige sosial problemer. Den ble gjennomført gjennom Volstead-programmet.Forbudstiden endte i1933 av et annet tillegg til grunnloven. Den ble regnet som mislykket av de fleste, alkohol-konsumet gikk ikke merkbart ned, mens den organiserte kriminaliteten ble styrket. Men den representerte det første tilfellet av et grunnlovstillegg som gikk direkte på sosial aktivitet. Det da 18. tillegget representerte styrkingen av staten tidlig i det 20. århundre.
Børskrakket i 1929 og den påfølgende økonomiskedepresjonen har blitt debatert i det uendelige, ofte langs ideologiske linjer. Den begrensede mengden med sikker økonomisk informasjon antyder at konstruksjon og husbygging stagnerte etter1926 og sluttet seg til nedgangen ilandbruk,gruvedrift ogpetroleums-industriene. I alle disse dro overproduksjon ned prisene og overskuddet. Lønn steg ikke raskt nok til å la konsumentene kjøpe alle de nye husene og hjemmeproduktene som var tilgjengelige. Utenlandshandelen var begrenset av økendeproteksjonisme i den industrialiserte verden. Børskrakket fjernet resterende tiltro fra konsumentene og, viktigere, tiltroen til de finansielle institusjonene. De var ekstremt forsiktige med å investere. Dermed sank økonomien i en alvorlig depresjon som ble markert med alvorlige grader av arbeidsløshet, neglisjerte investeringer og fallende priser og lønninger.
I respons til depresjonen gjennomførte kongressen ogHoover-administrasjonen et noe isolasjonistiskSmoot-Hawley tariffprogram og, med sitt offentlige arbeidsprogram, forsøkte å fastsette prisene for bønder og gjennomførte et offentlig arbeidsprogram basert på troen på at den føderale regjeringen var forpliktet til å holde arbeidsledigheten nede. Disse forsøkene var ikke prøvd før, og økonomer i dag har fortsatt ikke blitt enige i hvor riktig denne politikken er. Mens noen føler at disse forsøkene ikke gikk langt nok, og ble overhvelmet av omfanget av depresjonen, tror andre at denne politikken var destruktiv og styrket depresjonen.
Med millioner av arbeidsledige øket politiske tumulter og misnøye kraftig blant arbeidsklassene. En usympatisk eller nedtrykkende respons fra den amerikanske regjeringen kunne like gjerne ha ført til etsosialistisk opprør, men presidentFranklin D. Roosevelt, valgt i1932, innførte et antall program for å hjelpe de fattige og arbeidsledige. Han bidro også til den fremtidige stabiliteten i økonomien ved å innføre nye reguleringer i forretningsdriften, særlig i bankene. I de siste tjue årene, har historikere lagt mindre vekt på den «revolusjonære» lovgivningen til Roosevelt-administrasjonen og ser i stedet en logisk, og til og med konservativ, utvekst av Hoover-administrasjonens politikk.
Gjenoppbyggingen gikk derimot svært sakte. Vendepunktet i den store depresjonen var i1933, men økonomien viste svært liten fremgang gjennom slutten av tiåret, og forble dårlig til den ble dramatisk forandret gjennom USAs involvering iandre verdenskrig.
Isolasjoniststemningen i USA hadde ebbet ut, men USA nektet til å begynne med å gå inn i krigen og begrenset seg til å gi forsyninger og våpen tilStorbritannia,Kina ogSovjetunionen. Den amerikanske følelsen forandret seg dramatisk med det plutseligejapanskeangrepet på Pearl Harbor, og USA sluttet seg raskt til den britisk-sovjetiske alliansen motJapan,Italia ogTyskland, kjent som «aksemaktene». Selv med amerikansk deltagelse tok det nesten fire år å beseire Tyskland og Japan. Selv om Sovjetunionen hadde langt flere drepte og skadde, var USAs aktive involvering viktig for å hindre en eventuell seier for aksemaktene. De eneste europeiske landene USA erklærte krig mot, varBulgaria,Ungarn ogRomania. Tyskland kom dem i forkjøpet selv gjennom Hitlers krigserklæring mot USA 11. desember 1941.
Etter andre verdenskrig opplevde USA en periode med stor økonomisk vekst karakterisert av veksten av suburban husbygging. USA finansierte gjenoppbyggingen av Tyskland og Japan og vendte til slutt de tidligere fiendene til allierte.
Etterkrigstidens epoke i USA ble definert internasjonalt som begynnelsen påden kalde krigen, hvor USA ogSovjetunionen forsøkte å ekspandere sin innflytelse på bekostning av den andre, holdt i sjakk av hverandres atomvåpenarsenal.Trumandoktrinen ble USAs «oppdemmingspolitikk» kalt, og USA støttet vennligsinnede land gjennomMarshallplanen ogMutual Defense Assistance Program. Det var en serie konflikter i denne perioden, inkludertBerlinblokaden (1948–49),Koreakrigen (1950–53),invasjonen i Grisebukta på Cuba i 1961 og den spente situasjonen rundtCubakrisen i 1962. I USA førte den kalde krigen til bekymring rundt kommunistisk innflytelse og resulterte i regjeringens bestrebelser på å oppmuntrematematikk ogvitenskap mot bestrebelser som konkurrering iromfart.
Imens fullførte det amerikanske folket sin store migrasjon fra gårdene til byene, og opplevde en periode med betydelig økonomisk ekspansjon. Samtidig ble institusjonalisertrasisme på tvers av USA, men særlig i sør, utfordret av den voksendeborgerrettsbevegelsen og afroamerikanske ledere som baptistprestenMartin Luther King jr. som både ble Time Magazines«Årets mann» i 1963 og ble tildeltNobels fredspris i 1964. I 1960-årene bleJim Crow-lovene, som legaliserte segregering mellom hvite og svarte, avskaffet. I 1964 skrev president Johnson underCivil Rights Act som forbyr diskriminering bl.a. på grunn av hudfarge.
Den kalde krigen fortsatte gjennom 1960- og 70-årene og USA gikk sterkere inn iVietnamkrigen, hvis voksende upopularitet fyrte opp under allerede eksisterende sosiale bevegelser, inkludert dem blant kvinner, minoriteter og unge mennesker. PresidentLyndon B. Johnsons sosiale programmer,Great Society, og den juridiske aktivismen tilWarren-domstolen som ble lagt til den brede rekkevidden av sosiale reformer i 60- og 70-årene. Perioden så fødselen tilfeminismen og miljøvernbevegelsen som politiske krefter, og fortsatte fremgang for sivile rettigheter. I de tidlige 70-årene gjorde Johnsons etterfølger, presidentRichard Nixon, slutt på Vietnamkrigen da den amerikanskstøttede, sørvietnamesiske regjeringen kollapset. Krigen kostet 58 000 amerikanske soldater livet og mange flere vietnamesere.OPECs oljeembargo og stagnerende økonomisk kjennetegnet slutten av 70-tallet under presidentJimmy Carter. Romstasjoner ble skutt opp så tidlig som1971, og tiden var preget av store fremskritt innenromfart.
I 1980-årene ble presidentRonald Reagan valgt og institusjonaliserte et innenriksprogram som inneholdt skattekutt og en internasjonal politikk som var basert på aggressive anti-sovjetiske operasjoner. Selv om USAs gjeld øket raskt, begynte østblokken å streve med økende økonomisk stress, før den til slutt kollapset dramatisk under administrasjonen til presidentGeorge H.W. Bush.
Etter at den amerikanske selvtilliten fikk flere skudd i baugen på 70-tallet, gikk USA over til å fremdrive sin politikk gjennom lavintensive konflikter i den tredje verden, samtidig som han satset knallhardt for at USA skulle få overtaket ivåpenkappløpet, samtidig som Sovjetunionen fikk sitt «Vietnam» i sin første militære operasjon utenfor østblokkens grenser, iAfghanistan.
Til tross for Sovjets fall var USA fremdeles involvert i militære operasjoner, somGulfkrigen i1990. UnderBill Clintons presidentskapsperiode kom den lengste sammenhengende periode med økonomiske ekspansjon i amerikansk historie, en sideeffekt av dendigitale revolusjonen og nye forretningsmuligheter skapt avinternett.
I begynnelsen av det nye årtusenet ble USA angrepet av islamittisk terrorisme daWorld Trade Center ogPentagon ble angrepetden 11. september. Angrepet var planlagt avOsama bin Laden. Som reaksjon svarte USA under presidentGeorge W. Bush (sammen med militær støtte fraNATO og politisk støtte fra storparten av det internasjonale samfunn) med å invadereAfghanistan og styrteTaliban-regimet som hadde støttet og gitt ly til bin Laden. Mer kontroversielt var det da president Bush fortsatte det han kalte «krigen mot terror» ved å invadereIrak. Denne invasjonen var svært omstridt i det internasjonale samfunn, selv blant USAs gamle allierte somFrankrike ogTyskland, og førte til en bølge av anti-amerikanisme.
Pr 2005 var det politiske klima også fortsatt polarisert på grunn av spørsmål somabort,stamcelle-forskning, skille mellom kirke og stat og samkjønnede ekteskap, i tillegg til den pågående konflikten i Irak.
Melvyn Stokes (red.):The state of U.S.history, Berg Publishers, 2002
Howard ZinnUSA. Folkets historie 1492-i dag oversatt av Morten Hansen 2006ISBN 82-495-0295-7 (originalutgaveA People's History of the United States, 1980)
.svg)
