USA har et areal på 9 526 517 kvadratkilometer. Det gjør USA til verdens tredje største land, etterRussland, ogCanada.[Note 1][7] USA har rundt 335 millioner innbyggere pr. 2023, noe som også gjør landet til verdens tredje mest folkerike, kun forbigått avIndia ogKina.
Føderasjonen bestod opprinnelig avtretten kolonier somløsrev seg fraStorbritannia i 1776. I løpet av 1800-tallet ekspanderte USA kraftig mot vest, samtidig som landet tok imot store mengder innvandrere fra hele Europa. Innvandrerne – som siden 1900-tallet har kommet fra hele verden – har gjort det amerikanske samfunnet demografisk sværtheterogent, og landet består av mange forskjellige etniske og religiøse grupper.
Etterandre verdenskrig ble USA en av verdens to «supermakter» ved siden avSovjetunionen, samtidig som amerikansk film, musikk og annen kultur fikk stor påvirkning på hele verden. Etterden kalde krigens slutt i 1989 har USA vært verdens klart ledende økonomiske og militære makt. Landet huser mange av verdens mest kjente universiteter og forskningsinstitusjoner, og er verdensledende innenfor høyteknologi.
Som forbundsrepublikk erden politiske makten i USA delt mellom de føderale styresmaktene i Washington og delstatene. På føderalt nivå er makten delt mellompresidenten (siden 2025Donald Trump),en kongress med to kamre oghøyesterett. En tilsvarende struktur følges i store trekk i de fleste delstatene, med en politisk valgtguvernør, en delstatskongress og en delstatshøyesterett. De to store og dominerende partiene i USA kallesrepublikanerne ogdemokratene.
På engelsk er formen «the United States» vel så mye brukt som «United States of America»-navnet, og vanlige kortformer er «the U.S.», «US», «USA» eller bare «America».
På norsk brukes mest adjektivet «amerikansk» om forhold som gjelder USA, og en innbygger kalles oftest en «amerikaner», selv om ordet i videre forstand også kan vise til folk fra andre land i verdensdeleneNord-Amerika ogSør-Amerika. På bokmål kan «USA-amerikaner» benyttes om en person fra USA[9] og «USA-amerikansk» om forhold som gjelder USA.[10] Formene ble introdusert i 2001 av Norsk språkråd.[11][12] Betegnelsen «US-amerikansk» benyttes også noen ganger ved behov for tydelig avgrensning, men er verken normert bokmål eller riksmål. «Sambandsstatene» er også blitt brukt om landet.
USA er kjent for store variasjoner iklima, og mange steder har raske vekslinger i været. Mesteparten av landet harinnlandsklima, med ofte svært varme somrer, og store temperaturvariasjoner i løpet av døgnet. Vestkysten har etkystklima, med relativt milde vintre. Det er stor forskjell på den nordlige og sørlige delen av vestkysten, der de nordlige delene (Washington,Oregon og det nordligeCalifornia) har et maritimt klima. Disse områdene har ofte mye nedbør, spesielt omhøsten. I det sentrale og sørlige California er det svært lite nedbør, og ofte sol året rundt. Et av verdens varmeste områder,Death Valley, ligger i Sør-California.
Øst forRocky Mountains liggerThe Great Plains. Dette området består av storestepper, med et spesielt klima. Her møtes fuktig luft fraMexicogolfen og kald luft nordfra, noe som fører til svært ustabilt vær. Området er kjent fortornadoer, og har også mange snø- og haglstormer.Midtvesten er kjent for sine korte vårer og høster, og har ofte lange vintre.
I sørstatene langs golfen er klimaet varmt, ofte helt uten ordentlige vintre. Disse områdene plages ofte avorkaner om høsten, noe som kan forårsake store skader. På østkysten og iAppalachene er klimaet mer variert, ofte med mye nedbør. Østkysten er i mindre grad enn vestkysten preget av påvirkning fra havet, og har ofte et typisk innlandsklima. De nordøstlige deler av USA har ofte svært mye snø om vinteren, også langs kysten.
Naturforhold
Topografisk kan det amerikanske fastlandet inndeles i fem soner.[13] Langs kysten avAtlanterhavet stiger en kystslette opp motAppalachene. Kystsletten strekker seg ut i havet, noe som fører til øyer somLong Island. Østkysten har også store elvemunninger, somChesapeake Bay vedVirginia ogMaryland.
Appalachene er en lang og uavbrutt fjellkjede som strekker seg fraAlabama tilCanada. Fjellkjedene er i stor grad dekket av løvskog, og har store kullforekomster. De østre delene av Appalachene kallesBlue Ridge Mountains, og er geologisk eldre enn resten av Appalachene. Appalachene har også flere større daler, somShenandoah Valley.
Midtvesten går over i Rocky Mountains. Overgangen er temmelig brå iNew Mexico ogColorado, og noe mer gradvis lenger nord. «The Rockies» er kjent for flott natur, og har blant annet nasjonalparkeneYellowstone ogGrand Canyon. Et annen spesiell del av Rocky Mountains er den store saltsjøen iUtah,Store Saltsjø.
Tongass National Forest i sørøstreAlaska er landets største nasjonalskog. Den har mange dyre- og plantearter som er svært sjeldne og utrydningstruede.
I det fjellrike vest finnes det store barskoger og alpin vegetasjon. Det sørvestlige USA er svært tørt, med ørkenvegetasjon. Det er likevel et rikt planteliv i ørkenen, på tross av hva mange kanskje tror. California er kjent for sinemamuttrær, som kan bli hele 3000 år gamle. Hoveddelen av disse finnes iRedwood nasjonalpark.Prærien i Midtvesten er godt jordbruksland, men praktisk talt uten trær. Prærien er dekket av kort steppegress. Østkysten har i hovedsak bartrær. Disse har kommet til de siste par hundre årene, og i kolonitiden var det løvskog som dominerte landskapet.
Europeernes ankomst til USA førte til store omveltninger i dyrelivet i USA. Europeerne brakte med seghester,sauer ogkyr, samt flere fuglearter. Samtidig blebison ogprærieantilopen praktisk talt utryddet gjennom nybyggernes ekspansjon vestover på attenhundretallet. Både disse ogpumaen er utrydningstruet og fredet.Hvithodehavørnen var også lenge utrydningstruet, men bestanden har i de senere år tatt seg betraktlig opp.
Demografi
USA er en nasjon bygd på immigrasjon. Her visesbøhmiske sigarmakere iNew York på slutten av attenhundretallet, i et fotografi av den dansk-amerikanske sosiale reformatorenJacob Riis. New York er spesielt kjent som kulturell smeltedigel.
Det anslås at USAs befolkning er på 336 673 595 (april 2024).[15] Dette inkluderer illegale immigranter, som i 2012 ble anslått til 11,4 millioner.[16] Den amerikanske befolkningen har nesten blitt firedoblet i løpet av det 20. århundre, fra rundt 76 millioner mennesker i 1900. USA er den tredje mest folkerike nasjonen i verden, etter Kina og India.
USA har en svært mangfoldig befolkning. Hvite amerikanere er den største etniske gruppen, hvor tysk-amerikanere (17,1 %), irsk-amerikanere (11,9 %) og engelsk amerikanere (9,0 %) utgjør de største gruppene.[trenger referanse] Amerikanere av afrikansk avstamning er landets største minoritet. Amerikanere av asiatisk avstamning er den nest største minoriteten. De to største asiatiske gruppene erkinesiske- filippinske amerikanere.[trenger referanse]
Befolkningsveksten av spanske og latinamerikanske amerikanere (begrepene er offisielt utskiftbare) er en stor demografisk trend. 50,5 millioner amerikanere av er av latinamerikansk avstamning.[trenger referanse] 64 % latinamerikanere er av meksikansk avstamning.[trenger referanse] Mellom 2000 og 2010 økte landets latinamerikanske befolkning med 43 %, mens resten av befolkningen økte med 4,9 %.[trenger referanse] Mye av denne veksten er på grunn av innvandring fra Sør-Amerika. 12,6 % av den amerikanske befolkningen var utenlandskfødte, med 54 % av dette tallet var født i Latin-Amerika.[trenger referanse]
Fruktbarhet er også en viktig faktor der i 2010 gjennomsnittlig kvinne av latinamerikansk bakgrunn (uansett rase) fødte 2,35 barn i sin levetid, sammenlignet med 1,97 for ikke-spanske svarte kvinner og 1,79 for ikke-spanske hvite kvinner (både under erstatningsraten på 2,1).[trenger referanse] Minoriteter (definert som ikke-spanske hvite) utgjorde 36,3 % av befolkningen i 2010, og rundt 46 % av barn under ett år.[trenger referanse] Denne gruppen er anslått å utgjøre majoriteten i 2042.[trenger referanse]
Rase
Prosent
kaukasoide-amerikanere
72,4 (ikke-spanske hvite 63,7)
Afroamerikanere
12,6
Asiatisk
4,8
Innfødte fra Hawaii og stillehavsøyene
0,9
Amerikanske innfødte og innfødte i Alaska
0,9
Andre
6,2
Multietniske (to eller flere raser)
2,9
Latinamerikanere (uansett rase)
16,3
Ikke-latinamerikansk (uansett rase)
83,7
Språk
USA har inntil 2025 ikke hatt noeoffisielt språk på føderalt nivå, menengelsk harde facto vært det nasjonale språket. 1. mars 2025 besluttet presidentDonald Trump at engelsk skal være nasjonens offisielle språk.[17] USAs grunnlov er skrevet på engelsk og nevner ikke noe offisielt språk for republikken. Det kreves en test i engelskkunnskaper for utlendinger som søker om amerikansk statsborgerskap. 30 delstater har vedtatt at engelsk skal være delstatens offisielle språk. Før 1980 hadde 5 delstater lovbestemt engelsk som offisielt språk. Enkelte byer og fylker har lokale bestemmelser om språk blant annet om språk på skilt. Flere lovforslag om å gjøre engelsk til offisielt språk har blitt lagt frem for kongressen uten å bli vedtatt. Da USA ble grunnlagt var engelsk dominerende og grunnlovsfedrene fant det trolig unødvendig å lovfeste det opplagte. Samtidig ønsket ikke grunnlovsfedrene å støte fra seg minoritetsspråklige innbyggere (hvorav mange hadde støttet uavhengigheten) ved å erklære engelsk som offisielt språk. Innenfor de 13 koloniene som grunnla var fransk, nederlandsk og tysk (Pennsylvania hadde mange tyskspråklige innbyggere) samt innfødte språk utbredt (det fantes også et mindre antall som snakket svensk og polsk), i tillegg til engelsk.[18][19][20][21][22]
Etter etableringen av USA ble det gjort flere forsøk på å standardisere det engelske språket der. Den første vesentlige politiske bevegelse for å gjøre engelsk til offisielt språk begynte i 1981. SenatorS.I. Hayakawa la i 1981 frem et forslag til endring (amendment) av USAs grunnlov for å gjøre engelsk til offisielt språk, uten at dette ble vedtatt. Flere politiske grupperinger har arbeidet for engelsk som offisielt språk, både føderalt og lokalt nivå. I 1996 erklærterepresentantenes hus at engelsk er offisielt språk; vedtaket ble ikke fulgt opp av senatet.[23][24] Tre delstater har i tillegg andre språk som offisielle:Hawaiisk påHawaii,fransk iLouisiana ogspansk iNew Mexico.Pennsylvaniatysk snakkes av over 200 000 i Pennsylvania,[trenger referanse] men er ikke et offisielt språk i delstaten.
Flertallet av amerikanere tror USA har et offisielt språk.[25] Omtrent 82 % av befolkningen snakker kun engelsk hjemme.[26] Engelsk er det vanligste språket utenfor hjemmet også blant de som ikke har engelsk som morsmål. Av andre språk er spansk det klart vanligste. Spansk er også det mest populære fremmedspråket i skolen. Tidligere ble det snakket en del andre språk blant europeiske immigrantgrupper, som blant annetitaliensk,tysk ogpolsk. Bruken av fremmedspråk blant immigranter forsvinner imidlertid etter en generasjon eller to, og disse språkene er derfor i liten utstrekning i bruk i dag.
Forskjelligeindianergrupper har beholdt sine opprinnelige språk.Navajo er det mest utbredte, og brukes av 178 000 personer.[trenger referanse] Andre språk erdakota,yupik ogcherokee.The Native American Languages Act som trådte i kraft i 1992 har som mål å bevare og beskytte indianerspråk.[27]
På begynnelsen av 1900-tallet var tysk et utbredt språk i USA, blant annet i Ohio, Wisconsin og Minnesota. I forbindelse med første verdenskrig var det en anti-tysk stemning i USA og tysk språk ble forbudt i 23 stater.USAs høyesterett opphevet i 1923 disse lovene som trolig medvirket til at det ble mindre opplæring i fremmedspråk i USA.[28]
Religion
På tross av skillet mellom kirke og stat har religion alltid vært viktig i amerikansk politikk, og religiøse ledere spiller en sentral rolle i samfunnslivet. Bildet viser baptistpastorenMartin Luther King jr. (1929–1968), en ledende skikkelse i afrikansk-amerikaneres kamp for fulleborgerrettigheter.
Religion er en viktig del av dagliglivet for mange i USA, og samfunnet er ikke likesekularisert som iVest-Europa. Seks av ti amerikanere mener at tro er en svært viktig del av tilværelsen.[29]
Kreasjonisme er svært utbredt i kristne miljøer i USA. Rundt 50 prosent av befolkningen tror at verden ble skapt for noen tusen år siden, mens kun 11 prosent av befolkningen iNorge ikke tror på at det idyreriket har foregåttevolusjon.[31]
Det er et skarpt skille mellom kirke og stat i De forente stater, noe som garanteres avgrunnloven. Likevel brukes mye religiøs symbolikk, blant annet omtales USA som «én nasjon under Gud» iPledge of Allegiance. Dessuten har landets pengesedler nasjonalmottoet «In God We Trust» påtrykket.
Religion er også en viktig del av amerikansk politikk og kandidaters tro er ofte et viktig spørsmål i valgkamper. Alle presidenter gjennom landets historie har kommet fra en protestantisk bakgrunn, med unntak avJohn F. Kennedy ogJoe Biden som var katolikker. Tilhengerne avDet republikanske parti har som regel en mer uttalt tilknytning tilkristenkonservative miljøer enn tilhengerne avDet demokratiske parti.
Religion i Nord-Amerika i 2010 og frem mot år 2050
Tabellen under viser en prognose for den religiøse demografien i Nord-Amerika (USA og Canada), slik den forventes å være i 2050. Tabellen viser blant annet at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende vil øke forholdsvis mye. Tallene er basert på en studie som amerikanskePew Research Center publiserte i 2015.[32]
På samme måte som i Europa vil andelen kristne gå ned en del frem mot 2050, mens andelen ikke-troende vil øke forholdsvis mye. Hovedårsaken til endringen mellom de to gruppene vil forventes å komme på bakgrunn av konvertering.
De kristne vil, tross tilbakegang, fremdeles utgjøre den suverent største gruppen (66 %). Disse to gruppene vil utgjøre over 91 % av befolkningen i Nord-Amerika i 2050 (mot 94,5 % i 2010). Konvertering vil også ha en viss betydning for økningen hos gruppen andre religioner. De andre gruppene berøres bare i liten grad av dette.
Antallet muslimer vil forventes å øke fra 3,5 til 10,4 millioner i 2050, og deres andel av befolkningen vil da utgjøre 2,4 % (mot 1 % i 2010). Gruppen hinduer, andre religioner, buddhister og folkereligioner vil også forventes å øke mye, mens jøder vil forventes å ha en svak tilbakegang. Økningen hos disse gruppene kommer i hovedsak på bakgrunn av migrasjon og en i en viss grad på bakgrunn av en høyere fødselsrate enn gjennomsnittet. Til tross for økningen vil disse gruppene samlet sett likevel ikke utgjøre mer en knapt 9 % av befolkningen i 2050 (mot 5,5 % i 2010)
Familiestruktur
Per 2007 var 58 prosent av USAs befolkning over 18 år gift, seks prosent var enker/enkemenn, ti prosent skilt, og 25 prosent hadde aldri vært gift.[33] De fleste kvinner i USA arbeider nå utenfor hjemmet, og majoriteten av amerikanere som mottar en bachelor-grad, er kvinner.[34]
De første menneskene som bosatte seg iNord-Amerika kom antagelig overBeringstredet fraSibir i istiden for ca. 10 000 til 30 000 år siden.[36] Disse ble forfedrene til folkegruppen som senere ble kjent somindianere (ellerinnfødte amerikanere). Indianerne var på ingen måte ett ensartet folkeslag, og det var stor variasjon mellom de forskjelligeførkolumbiske indianergruppenes kultur og levesett. Enkelte indianerfolkegrupper levde som halvnomadiske jegere og sankere, og inkludererirokesere,sioux,apasjer,huroner ogcherokeer. Andre grupper var igjen fastboende og levde av jordbruk, slik somMississippi-kulturen ogpuebloindianere.
Storbritannias seier iden franske og indianske krig 1754–1763 gjorde at britene overtok nye landområder i Nord-Amerika langt utoverDe opprinnelige tretten koloniene. De nye områdene ble direkte underlagt den britiske kronen, men for å prøve å få tilbake de store krigskostnadene forsøkte britene å øke skattene i de allerede eksisterende koloniene. IBoston ble det reist krav om «ingen skattlegging uten representasjon», og motstanden mot det britiske styret økte.[36] Uroen i de tretten koloniene førte tilden amerikanske uavhengighetskrigen (eller «revolusjonskrigen») 1775–1781. Koloniene gikk sammen iDen kontinentale kongress og etablerteen hær underGeorge Washingtons ledelse, og i 1776 erklærte de tretten koloniene seg som uavhengige. Datoen foruavhengighetserklæringen, 4. juli 1776, har senere blitt USAs nasjonaldag. I 1777 samlet delstatene seg i et løst forbund gjennom de såkalteKonføderasjonsartiklene.
Etternederlaget ved Yorktown gav Storbritannia opp krigen og anerkjente USAs uavhengighet. Den nye konføderasjonen fikk samtidig kontroll over alt land øst for Mississippi. I 1787 kom en grunnlovsforsamling sammen iPhiladelphia, og samme høst bleUSAs grunnlov undertegnet. Den nye grunnloven førte med seg en langt sterkere sentralmakt enn i den opprinnelige konføderasjonen, og i 1789 ble George Washington den nye republikkensførste president. Samtidig møttesSenatet ogRepresentantenes hus for første gang. De første grunnlovstilleggene, kaltBill of Rights, bleratifisert i 1791 og garanterte innbyggerne blant annetreligionsfrihet,ytringsfrihet ogrettssikkerhet.
I løpet av 1800-tallet ekspanderte den unge nasjonen vestover, og perioden ble preget avstadige indianerkriger.Louisiana-kjøpet under presidentThomas Jefferson i 1803 nær doblet USAs størrelse, og i 1819 måtte Spania avstå Florida. I 1845 annekterte De forente staterRepublikken Texas, og året etter bleOregonterritoriet amerikansk etter en avtale med britene. USAs seier iden meksikansk-amerikanske krigen endte med atMexico måtte avståCalifornia og det som ble det sørvestlige USA.Gullrushet i California 1848–1849 i kombinasjon med jernbaneutbygging bidro til en storstilt folkeforflytning vestover, noe som ledet til nye konflikter med indianerne. Sentral i konflikten var nybyggernes nedslakting av store mengderbison, noe som ødela prærieindianernes livsgrunnlag.
Inn i 1850-årene økte motsetningene mellom de forskjellige delstatene og mellom nord og sør. De to delene av landet hadde grunnleggende forskjellige økonomiske systemer, med en plantasjeøkonomi basert på slavearbeid i sør og en mer moderne industriellkapitalisme i nord. Det var også strid om hvorvidt slaveriet skulle innføres i de nye delstatene som ble tatt opp i unionen, samt en prinsipiell uenighet om maktfordelingen mellom den føderale regjeringen og delstatsregjeringene.Det republikanske partiet var blitt grunnlagt i 1854, og var i stor grad basert på motstand mot slaveriet. Da republikanerenAbraham Lincoln ble valgt til president i 1860 svarte syv av sørstatene med å forlate unionen og danneAmerikas konfødererte stater.Bombardementet av Fort Sumter utløsteden amerikanske borgerkrigen, og snart gikk fire nye slavedelstater over på Konføderasjonens side. Etter fire år med blodig krigføring vant nordstatene krigen i 1865. Allerede i 1863 hadde Lincoln opphevet slaveriet i utbryterdelstatene, og nordstatenes seier gav fire millioner[39] afrikansk-amerikanske slaver sin frihet.
Etter borgerkrigen nådde tilstrømmingen av immigranter til landet nye høyder, noe som var med på å fremskynde industrialiseringen. Sammen med høye tollmurer, investeringer i infrastrukturen og statlige reguleringer av bankvesenet la dette grunnlaget for USAs utvikling til en industriell og politisk stormakt. I 25-årsperioden frem mot 1890 ble USA det landet i verden med størst produksjon av industrivarer, etter å ha gått forbi bådeStorbritannia,Frankrike ogTyskland i industriell størrelse.[40] Landets voksende makt gjorde det også mulig å overta nye territorier, slik som anneksjonen avPuerto Rico ogFilippinene etterden spansk-amerikanske krig i 1898.
Årene fra ca. 1890 til ca. 1920 kalles ofte «den progressive epoken».[41] En oppblomstring i journalistikken sattekorrupsjon i det offentlige på dagsordenen, samtidig som mange nye sosiale og politiske bevegelser ble dannet. Dette førte blant annet frem tilkvinnelig stemmerett (1920), reformer av skolesystemet, innføring av direkte valg på senatorer (1913), de førsteprimærvalgene (Oregon var først i 1910), en profesjonalisering av helsevesenet og forbud mot tilvirkning, omsetning og konsumpsjon avalkoholholdig drikke (The Volstead act, 1919).Forbudstiden kom til å vare frem til 1933, og førte til en kraftig oppblomstring avmafiavirksomhet og annenorganisert kriminalitet.
USA valgte å forholde seg nøytrale daførste verdenskrig brøt ut i 1914. I 1917 gikk imidlertid landet med påententemaktenes side, blant annet på grunn av den tyske senkingen av passasjerskipet«Lusitania». På tross av at den amerikanske presidentenWoodrow Wilson søkte en aktiv rolle i internasjonal politikk (blant annet med sine14 punkter) etter krigens slutt gikk USA raskt iisolasjonistisk retning, og da det amerikanske senatet ikke ratifiserteVersaillestraktaten ble USA stående utenforFolkeforbundet.
1920-årene var preget av økonomisk fremgang, med et stadig økende overskudd i industrien. På tross av dette falt imidlertid inntjeningen i landbruket. Et opphetet aksjemarked gikk over ende på«Black Tuesday» i 1929, noe som ble startskuddet tilden store depresjonen. RegjeringenHoover lyktes ikke å snu den økonomiske trenden, og i 1933 bleFranklin D. Roosevelt valgt til president. Roosevelt innførte snart sin «New Deal»-politikk for å hanskes med depresjonen, noe som medførte en kraftig økning i den offentlige styringen av økonomien.
Fra «marsjen mot Washington» i 1963, der 250 000 mennesker demonstrerte mot manglendeborgerrettigheter for afrikansk-amerikanere.
Ved den andre verdenskrigs slutt i 1945 ble Europa delt mellom envestlig, demokratisk del og enøstlig sovjetiskkontrollert,kommunistisk del. Denne situasjonen ble kjent somden kalde krigen. Fra 1947 finansierte USA gjenoppbygningen av Vest-Europa gjennomMarshallplanen, og to år senere gikk USA og de fleste demokratiske landene i Europa sammen i forsvarsalliansenNATO. UnderKoreakrigen fra 1950 til 1953 intervenerte USA påSør-Koreas side, og i 1962 var verden på randen av atomkrig underCubakrisen. Perioden var også preget av antikommunisme internt i USA, blant annet gjennom den såkaltemccarthyismen.
Den massive industrioppbygningen under andre verdenskrig fikk også USA ut av depresjonen, og de første tiårene i etterkrigstiden var preget av stor økonomisk fremgang. Privatbilismen eksploderte, samtidig som folk fikk økt tilgang på forbruksvarer og husholdningsartikler slik somkjøleskap,vaskemaskiner ogfjernsynsapparater. Folketallet i USA økte også kraftig i perioden, og de store barnekullene gav navn til «Babyboom-generasjonen». Etterkrigstiden bar også preg av at barnefamilier i stor grad flyttet fra sentrumsnærestrøk i byene og ut iforstedene.
Den nyvunnede rikdommen var imidlertid ikke jevnt fordelt, og spesielt afrikansk-amerikanerne slet med å komme ut av fattigdom. Samtidig ble svarte nektet politisk deltagelse igjennom såkalteJim Crow-lover, noe som bidro til fremveksten avBorgerrettighetsbevegelsen. Sentralt for Borgerrettighetsbevegelsen var politiske rettigheter for den svarte befolkningen, en slutt på diskriminering i boligmarkedet, og desegregering av skoler og offentlig transport i sørstatene (se artikleneBrown mot skolestyret,de ni fra Little Rock ogbussboikotten i Montgomery). Etterattentatet mot John F. Kennedy i 1963 overtokLyndon B. Johnson som president, og i henholdsvis 1964, 1965 og 1968 fikk Johnson igjennomthe Civil Rights Act,the Voting Rights Act ogthe Fair Housing Act. Disse lovene forbød raseskiller og diskriminerende valgordninger og boliglover. Blant de mest sentrale svarte borgerrettighetsforkjemperne varW. E. B. DuBois,Malcolm X,Rosa Parks ogMartin Luther King jr.
Romkappløpet, Vietnamkrigen og den kalde krigens slutt
Den amerikanskeApollo 11-ekspedisjonen i 1969 var første gang mennesket reiste tilmånen.
Romkappløpet begynte i 1957 da sovjeterne skjøt opp verdens førstekunstige satellittSputnik 1. I 1961, 57 dager etter russerenJurij Gagarin, bleAlan Shepard den første amerikaneren i verdensrommet. Samme år lovet presidentJohn F. Kennedy at USA «skulle forplikte seg til, innen utgangen av tiåret, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden».[42] Kennedys løfte ledet tilApollo-programmet, som medApollo 11 i 1969 sendte de første menneskene til månen. Romteknologien fikk også militære anvendelser, og både USA og Sovjetunionen utvikletInterkontinentale ballistiske missiler til å bærekjernefysiske våpen. Det kjernefysiske kappløpet roet seg noe etterSALT-avtalene, men begge sider i den kalde krigen hadde uansett nok våpen til å utrydde menneskeheten og mange dyrearter (livet under havet og noen dyr på land hadde overlevd).
Fra midten av 1960-årene deltok USA påSør-Vietnams side underVietnamkrigen. På tross av en massiv militærkampanje lyktes ikke amerikanerne å vinne krigen, og i 1973 trakk de seg ut av landet. USAs involvering i Vietnam hadde ført til sterk motstand både i opinionen innenriks og fra andre land, og den manglende evnen til å vinne krigen ble et stort prestisjenederlag i den kalde krigen.
I 1974 måtte presidentRichard Nixon gå av etterWatergate-skandalen. Etter presidentperiodene tilGerald Ford ogJimmy Carter overtokRonald Reagan presidentposten i 1981. Reagan sørget for massive kutt i skatter og offentlige reguleringer (såkaltReaganomi/Reaganomics), samtidig som han eskalerte den kalde krigen. Mot slutten av 1980-årene ble det klart at Sovjetunionen ikke klarte å henge med hverken militært eller økonomisk, og i 1989 faltBerlinmuren. I 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning, og USA stod igjen som verdens eneste supermakt.
I 1993 bleBill Clinton valgt til president. 1990-årene var preget av økonomisk fremgang, mensDot com-boblen ved årtusenskiftet førte til noen år med dårlige økonomiske tider. På 2000-tallet merket amerikansk økonomi effektene avglobaliseringen, idet mange ufaglærte arbeidsplasser forsvant til land med lavere lønninger. De siste årene avGeorge W. Bushs tid som president (2000–2008) ble preget av nye økonomiske problemer med den såkaltefinanskrisen, med fallende boligpriser, økende arbeidsledighet, uro i bank- og finanssektoren og dårlige tider i aksjemarkedet.
Perioden fra ca. 1990 til i dag har også vært preget av en markant nedgang i kriminaliteten. I 2009 registrerteFBI ca. 1 318 000 tilfeller av voldskriminalitet, noe som er en nedgang på 31 % fra 1991.[44] Likevel har USA i perioden sett en rekke grove voldsepisoder som har sjokkert nasjonen, slik som raseopptøyene iLos Angeles i 1992 etterRodney King-saken,Columbine-massakren i 1999 ogVirginia Tech-massakren i 2007.
Det er tre eller fire forvaltningsnivåer i USA. Det føderale nivået står øverst, mendelstatene har svært stor makt. Delstatene er inndelt ifylker (i de fleste delstater kalt «counties»; kalt «boroughs» i Alaska og «parishes» i Louisiana). Fylkenes oppgaver varierer fra delstat til delstat. Mange steder har en også kommune- og/eller bystyre som et fjerde nivå, mens enkelte tettsteder ikke har noe slikt nivå og ligger direkte under fylket.
De føderale myndigheter
De føderale myndigheter følgermaktfordelingsprinsippet, og er inndelt i tre deler. Denne inndelingen kalleschecks and balances på amerikansk, da inndelingen er ment å sørge for at ingen av delene blir for sterke i forhold til de andre.
Denpolitiske forsamlingen erKongressen. Denne er delt i to deler,Senatet ogRepresentantenes hus. I Senatet er alle delstater representert med to senatorer, mens antallet representanter i «Huset» bestemmes av folketallet i delstatene, noe som justeres av den landsomfattende folketellingen hvert tiende år. Valgene til Representantenes hus foregår i enmannskretser. Kongressen erlovgivende makt, og har ansvaret for føderale budsjetter. Det er også Kongressen som har myndighet til åerklære krig, samt myndighet til å godkjenne internasjonale traktater.
Denutøvende makt ledes avpresidenten. Presidenten utpeker regjeringsmedlemmene, som også må godkjennes av Senatet. Presidenten har svært vide fullmakter utenrikspolitisk, og er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Presidenten kan også nedleggeveto mot lov- og budsjettvedtak i Kongressen. Det kreves2⁄3 flertall i begge kamre av Kongressen for å oppheve et veto.
Dendømmende makt består av et system med føderale domstoler, medhøyesterett på toppen. Høyesterett har stor makt, og kan erklære lover forfatningsstridige.
Grunnloven ligger til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer de fleste forhold mellom de føderale myndigheter og folket. Delstatene har sine egne grunnlover, som imidlertid ikke kan overstyre den føderale grunnloven. Den føderale grunnloven kan endres på to måter, og begge måtene krever at tre fjerdedeler av delstatene godkjenner tillegget. Grunnlovstillegg kallesamendments i USA. Det har vært 27 grunnlovstillegg, derBill of Rights (ratifisert i 1791) er det mest kjente. De garanterer grunnleggende demokratiske rettigheter somytringsfrihet,religionsfrihet ogpressefrihet, i tillegg til ting som retten til å bærevåpen. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettende som opphevetslaveriet, og det nittende som gav kvinnerstemmerett.
Valg
På alle nivåer velges politikere direkte av velgerne i hemmeligeflertallsvalg, med unntak avpresidenten ogvisepresidenten som velges avvalgmannskollegiet som består av valgmenn valgt i de enkelte delstater og i Washington, D.C. På føderalt nivå og i de aller fleste tilfeller på delstats- og lokalpolitisk nivå velger velgerne lederen forden utøvende makt (president, guvernører, byrådsledere o.l.), mens disse igjen utpeker medlemmene av regjeringen. Det er ikkeparlamentarisme i USA, og regjeringsmedlemmer står i hovedsak ansvarlig kun overfor presidenten. Mange steder velges også dommere, men i de fleste delstater utpekes disse av guvernøren. Det er svært mange embetsmenn og råd/styrer som velges direkte av folket i USA, slik som for eksempel lokale skolestyrer.
I USA omfatter valgordningen ogsåtilbakekallingsvalg.Recall election er en form for folkeavstemning der innbyggerne kan stemme over om en valgt politiker eller embetsperson skal miste jobben.
For at et slikt valg skal holdes må, et visst antall av innbyggerne ønske det, noe som oftest fremkommer gjennom underskriftskampanjer.[45][46]
Millioner av amerikanere nektes stemmerett. Tidligere straffedømte og innvandrere som har levd i landet i mange tiår er blant gruppene som ikke får stemme. En av grunnene er fordi de ikke har råd til å betale et rettsgebyr som ville ha gitt dem stemmeretten tilbake.[47]
Politiske partier
Amerikansk politikk domineres av to partier,Det republikanske parti ogDet demokratiske parti. Disse to partiene deler de aller fleste posisjoner mellom seg, selv om uavhengige kandidater er vanligere på lokalt nivå. Generelt sett er republikanernekonservative og demokratene det som i amerikansk språkbruk omtales som «liberale» (sentrum-venstreorienterte), men begge partiene rommer et vidt spekter av ulike politiske oppfatninger. Av mindre føderale partier kanDet libertarianske parti,Konstitusjonspartiet ogGreen Party nevnes. Siden det 19. århundre har det vært totalt 30 senatorer, 111 representanter iRepresentantenes hus og 28 guvernører som ikke har representert Det demokratiske parti eller Det republikanske parti.
USA består av 50delstater, samt forbundsdistriktetDistrict of Columbia (Washington, D.C.), som er landets hovedstad. 48 av disse ligger i det som kalles «det kontinentale USA», i tillegg kommerAlaska, som skilles fra resten av USA avCanada, ogHawaii, som ligger iStillehavet. Rent formelt heterMassachusetts,Pennsylvania,Kentucky ogVirginia «Commonwealth» i stedet for delstater ("state"), men dette har ingen juridisk eller praktisk betydning – i motsetning til Puerto Rico, som er definert som Commonwealth og derfor ikke har status som delstat. Kun "states" har rett til full representasjon i den føderale Kongressen.
Landet har frivillig tjeneste for menn og kvinner over 18 år med åtte års forpliktelse og to til fem års aktiv tjeneste.[48]
Det amerikanske forsvaret har en mannskapsstyrke på 1,4 millioner i aktiv tjeneste, i tillegg til flere hundre tusen iNasjonalgarden og i reservestyrkene. USA har en profesjonell hær, men verneplikt kan innføres i krigstid.
USAs forsvar er verdens sterkeste, og landet er verdens enestesupermakt. Forsvarsbudsjettet er på fire prosent avBNP, dette utgjør hele 48 % av verdens forsvarsutgifter.[49] Det amerikanske forsvaret har mer enn 700 baser i rundt 80 land,[50] og er operative verden rundt. USA har elleve aktivehangarskip samt en stor flåte strategiskeubåter, noe som gjør landets forsvarsevne svært fleksibel.
USA sin andel av verdensmarkedet for våpeneksport 42 % pr. mars 2024.[51]
Forsvarspolitiske allianser
USA var med på å grunnleggeNATO i 1949. Alliansen har siden vært sentral i amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Blant NATO-landene er båndene tilStorbritannia[52] ogTyrkia[trenger referanse] av de sterkeste, og landene har et tett forsvarssamarbeid.
Da generalsekretæren i NATO la frem årsrapporten for 2023, kom det frem at ferske meningsmålinger viste at 13 prosent av amerikanerne ønsket at USA skulle gå ut av alliansen.[53]
Landet er med iQuad-samarbeidet, et formalisert samtaleforum for fire nasjoner,Australia,India,Japan foruten USA selv,[54] i forbindelse med utenrikspolitikken i Stillehavsregionen
Landet er også med iAUKUS alliansen, en foreløpig trilateral allianse mellom USA, Storbritannia og Australia. I tillegg er USA med i allianen «five eyes», som startet som en avtale mellom USA og Storbritannia. Ved oppstartstidspunktet var Canada, Australia og New Zealand automatisk med i avtalen, men etter hvert som disse tre tidligere britiske dominionene utøvde større suverenitet, begynte Canada (1948) samt Australia og New Zealand (1956) å representere seg selv i etterretningspakten. Senere er alliansen utvidet til «nine eyes» og «fourteen eyes» (SIGINT Seniors Europe (SSEUR))[55]
Sidenandre verdenskrig har USA kontinuerlig vært i krig. Siden 2001 har det meste av amerikansk krigføring funnet sted iMidtøsten.Krigen i Afghanistan, som varte fra 2001 til 2021, var USAs mest langvarige krig i historien, men endte i tap. USA startetIrak-krigen i 2003 og trakk seg ut i 2011, men sendte styrker tilbake til Irak i 2014 i forbindelse medIS sin offensiv, og har fortsatt sitt engasjement der siden.
USA inngikk i april 2016 en avtale om å utveksle informasjon om bankkontoer. Avtalen gjør det lettere for USA å følge med på kontoer i Panama som er satt opp av amerikanere. Hensikten er å fjerne muligheter for skatteunndragelse.[60]
New York Stock Exchange, populært kalt «Wall Street». New York-børsen er verdens største målt i kapitalverdi, med en samlet markedskapitalisering på 12,3billioner dollar pr. september 2010.[61]Romfergen «Columbia», som gikk tapt med hele sitt mannskap i 2003. USA har en godt utviklet høyteknologisk industri, med verdens ledende selskaper både innenfor IT-, fly- og romsektoren.Nedlagt fabrikk nærCleveland iOhio. Det nordøstlige USA hadde tidligere en sterk tungindustri, men har siden 1980-årene i stadig større grad blitt utkonkurrert av utenlandske produsenter. Regionen er nå kjent som «rustbeltet».
Økonomien i De forente stater er basert påkapitalisme, med trekk avblandingsøkonomi. USA er den ledende økonomiske stormakten i verden, og amerikanere har en gjennomgående høy levestandard. Medianinntekten for husholdninger er på cirka 280 000 kroner (ikke justert for kjøpekraft). Rikdommen er imidlertid noe ujevnt fordelt; de øverste 20 % har en husholdningsmedianinntekt på ca. 550 000 kroner, mens de fattigste 20 % har en medianinntekt på 120 000 kroner pr. husholdning (alle tall fra 2005).[62]
Privat sektor står for hoveddelen av den amerikanske økonomien, men offentlig sektor er også stor med 36 %. Statlige reguleringer er noe mindre i USA enn i de fleste andre vestlige land. Arbeidsmarkedet er fleksibelt, og det sosiale sikkerhetsnettet er mindre enn iEuropa. Offentlige trygde- og pensjonsordninger har imidlertid økt mye de siste 20 årene, både med utbygging av de føderale ordningeneMedicare ogMedicaid, og tvungne forsikringsordninger på delstatsnivå. Amerikanere jobber ofte svært mye, og har lite ferie sammenlignet med europeere.[63]
USA var verdens tredje største eksportnasjon i 2009, bakFolkerepublikken Kina ogTyskland. Den samlede verdien på eksporterte varer var 1,06 billioner dollar.[64] I perioden august 2009 til juli 2010 hadde landet et underskudd påhandelsbalansen på 604,7 milliarder dollar.[65]
Dette satellittbildet fraNASA viser jorder iKansas. Den svært flateMidtvesten egner seg godt til jordbruk. De grønne sirklene er vekstområder for brønn-baserte vanningsanlegg med radial vannspredning. Disse er tegn på at overflatevannet er utilstrekkelig, og ofte symptomer på nedtapping av grunnvannsspeilet.
Over halvparten av USAs landområder brukes til landbruksformål.[80] Det har vært en sterk tendens til at landbruket har gått over fra arbeidsintensive småbruk til større, mekaniserte farmer, og det er derfor kun 834 000 personer som arbeider i jordbrukssektoren.[79][81] I1860 var til sammenligning halvparten av landets befolkning sysselsatt i landbruket.[82]
USA har tradisjonelt vært en sterk industrinasjon, og industrien står for en stor del avBNP. Imidlertid har det gått nedover med den tradisjonelle tungindustrien i nordøst, noe som har gjort at regionen har fått tilnavnet «Rustbeltet». Bilindustrien iMichigan har lange tradisjoner, og oppsto medOldsmobile i1897.Henry Ford var en pioner når det gjaldt moderne samlebåndsmetoder i bilindustrien, og var grunnleggeren avFord Motor Company. Senere oppsto også andre bilgiganter somGeneral Motors ogChrysler, alle i Michigan. De siste tiårene har bilindustrien i USA slitt tungt, spesielt med konkurranse fra japanske bilmerker somToyota ogHonda. USA var i 2017 verdens sjette største produsent av personbiler.[85] Mens USA i 1970 produserte 28,2 % av all verdens biler, var andelen i 2006 nede i 16,0 %.[trenger referanse]
Tross sin avanserte industri er USA en stor nettoimportør av både kontormaskiner, elektriske apparater, fjernsyn og video, møbler, sko, klær, maskiner, bildekk og biler. Landet er nettoeksportør av fly, flydeler, forsvarsmateriell, sigaretter og plast.
Samferdsel og infrastruktur
Bilkjøring er en sentral del av «the American way of life». USA har relativt dårlig utbyggetkollektivtransport, men har til gjengjeld et godt veisystem. Her en trafikkmaskin iSan Jose.
USA hadde i 2008 ca. 6,5 millioner kilometer offentlige veier.[86] Ryggraden i det amerikanske veinettet har sin opprinnelse iFederal Aid Highway Act fra 1956, daEisenhower-regjeringen skapteInterstate Highway-systemet. Veinettet i USA eies og vedlikeholdes av de enkelte delstater, selv om en stor del av finansieringen kommer fra de føderale myndigheter. Landet hadde i 2008 ca. 150 millioner registrerte motorkjøretøyer, noe som utgjør 15 % av verdens samlede bilpark.[86]
Med ca. 35 millioner årlige besøkende erTimes Square iNew York USAs mest besøkte turistattraksjon.[89]
Det var 57 millioner utenlandske feriebesøk til USA i 2008, og turismenæringen i landet sysselsatte til samme tid 5,9 millioner mennesker og omsatte for 767 milliarder dollar.[90][91] Flesteparten av de utenlandske turistene kommer fraEuropa, medStorbritannia (4,2 millioner unike reisende),Tyskland (1,3 millioner) ogFrankrike (1 million) som de største avreiselandene (tall for 2007).[92] I 2008 besøkte 214 000 nordmenn USA, en økning på 41 000 fra 2007.[93]
Ansvaret for utdannelsessystemet ligger på delstatene, selv om systemet delvis finansieres av føderale midler. Skoledistriktene har stor frihet til å bestemme pensum selv, og regler for skolegang varier fra delstat til delstat.
Det er skoleplikt i USA, men alderstrinnene der skolegang er obligatorisk varierer fra delstat til delstat. Barn begynner typisk på skolen en gang mellom de er fem og syv år gamle, og går til de er seksten til atten. Grunnskolen («elementary school») består av de første seks til åtte årene. Her har elevene ofte samme læreren i alle fag, de fleste lærere er derfor utdannetallmennlærere.
Mellomskolen («middle school», tidligere også kalt «junior high school») er fra to til fire år, avhengig av delstat. Her introduseres ofte (men ikke alltid) elevene forfremmedspråk, og kan typisk ta ett eller tovalgfag. De siste fire årene av skolegangen er på videregående nivå («high school»). I mange delstater kan elevene slutte når de er 16, men de fleste delstatene krever at alle fullfører skolegangen helt ut. I motsetning til i de fleste andre land er det en liten grad av spesialisering på videregående skole-nivå, og de fleste skoler krever at alle elever tarnaturvitenskap,matematikk ogsamfunnsfag alle årene.
Høyere utdannelse i USA kalles som regel for «college». De fleste grader er fireårige, men det første året tar man som regel et bredt spekter av fag (det er ikke vanlig å søke seg inn på bestemte linjer rett fra videregående). Enkelte typer utdannelser, som medisinstudier og jusstudier, begynner man først på etter at man har enbachelorgrad i noe annet.
USA er kjent for sine mange godeuniversiteter, og studenter fra hele verden reiser til USA for å utdanne seg. De beste universitetene er som regel private og svært kostbare, men det finnes også svært mange offentlige universiteter av høy kvalitet. Skolepengene for et privat universitet er typisk på godt over 100 000 kroner i året, mens de på offentlige universiteter er i størrelsesordenen 30 000 kroner.
USAs største massemedium erfjernsynet, og i 1999 hadde 98 % av alle amerikanske husholdninger TV. De tre storenettverkeneABC,CBS ogNBC dominerte eteren fra 1950-årene til 1970-årene, men fra 1980-årene har disse møtt stadig sterkere konkurranse frakabel-TV. I 1975 bleHome Box Office det første TV-nettverket som distribuerte oversatellitt, og i 1980 kom verdens første 24-timers nyhetskanal,CNN. Senere kom musikkanalenMTV, som i 1993 hadde 46 millioner seere i USA og 32 andre land. USA har også et offentlig finansiert system med TV- og radiokanaler iPBS, grunnlagt 1969.Fox Broadcasting Company (grunnlagt 1986) har også hatt stor suksess, og utgjør sammen med ABC, CBS og NBC de fire ledende nasjonale fjernsynsnettverkene.[95]
De eldste avisene i USA kom allerede i kolonitiden, men dagsavisen som massemedium skriver seg i hovedsak fra midten av 1800-tallet. Viktige tidlige aviser varNew-York Tribune (1841) ogThe New York Times,Baltimore Sun ogChicago Tribune (alle grunnlagt i 1850-årene). Etterden amerikanske borgerkrigen (1861–1865) fikk USA to store konkurrerende avisimperier underJoseph Pulitzer ogWilliam Randolph Hearst, og de harde konkurransen førte til utbredt sensasjonsjournalistikk – såkaltyellow journalism. På tross av hard konkurranse fra TV klarte avisene seg relativt bra i etterkrigstiden, og i 1999 leste fortsatt mer enn 66 % av voksne amerikanere en avis på en gjennomsnittlig hverdag.[96] Pr. 2010 er de største amerikanske dagsaviseneThe Wall Street Journal (2,1 millioner),USA Today (1,8 millioner),The New York Times (950 000),Los Angeles Times (740 000) ogThe Washington Post (580 000) (avrundede gjennomsnittlige daglige opplagstall hentet fra Audit Bureau of Circulations).[97] Det amerikanske avismarkedet er langt mer lokalisert enn i mange andre land, og lokal- og regionalaviser står for mesteparten av de samlede daglige opplagstallene. Med unntak av i store byer somNew York,Boston ogChicago har lokalavisene i stor grad lokale monopoler.[98]
Konkurransen fraInternett har også rammet avisene hardt, og i perioden 2000–2008 ble inntektene fra annonsesalg halvert.[98] 69 % av amerikanske husholdninger hadde i 2009 Internett-tilgang, men variasjonene er store mellom ulike demografiske grupper.[99]
Helse
Helsevesenet i USA er i hovedsak privat drevet og finansiert. Det er derfor nødvendig medhelseforsikring for de fleste typer behandlinger, og omtrent 85 % av amerikanere har en eller annen form for slike forsikringer. Det vanligste er at helseforsikring dekkes av arbeidsgiver, dette gjelder for omtrent 60 % av befolkningen. Det finnes også offentlige helseforsikringer, slike omfatterMedicare,Medicaid og diverse militær helsehjelp, og omtrent 27 % av befolkningen dekkes av disse ordningene. Ca. 15 % av befolkningen hadde per 2007 ingen form for helseforsikring.[100]
Sent i 2009 ble det igangsatt enhelsereform i USA hvor 45 millioner amerikanere uten forsikring ble omfattet av en offentlig sykeforsikring. Reformen ble vedtatt i mars 2010, og fases gradvis inn frem mot 2014.[101]
USA har noe høyere kriminalitet enn de fleste andrei-land. Spesielt er dødsfall i forbindelse med bruk av skytevåpen svært mye høyere i USA enn i blant annet Europa.[103] Antall drap relativt til folketallet er 14 ganger høyere i USA enn i Italia.[104] I 2019 ble 15 300 mennesker drept og 24 000 begikk selvmord med skytevåpen.[105] En av 100 svarte tenåringer blir skutt og drept før de fyller 30 (opplysninger fra 2024). Washington DC har 7 ganger flere drap enn Boston relativt til folketallet.[104] USA er det landet i verden med flest skytevåpen i privat eie, 113 per 100 innbyggere.[105]
For 2009 registrerteFBI omtrent 1,3 millioner tilfeller av voldskriminalitet, noe som tilsvarer 429 tilfeller pr. 100 000 innbyggere. Kriminaliteten har falt kraftig den siste tyveårsperioden, og i 1991 var det til sammenligning 758 tilfeller pr. 100 000 innbyggere.[106] Fengselsbefolkningen i USA var ved utgangen av 2008 på ca. 1,6 millioner, hvorav omtrent 200 000 sonet i føderale fengsler. Det tilsvarer at 1 av 198 amerikanere til en hver tid sitter i fengsel.[107] 1. januar 2008 satt mer enn 1 av 100 personer over 18 år fengslet i USA.[108]
Chicago kalles «Windy City» eller «Second City», og er kjent for sin spesielle arkitektur.San Jose ligger iSilicon Valley, et av de sterkeste vekstområdene i De forente stater.Detroit har tradisjonelt vært senter for bilindustrien i USA, og kalles «Motown».
USA ble grunnlagt som et utpreget settlersamfunn, basert på bredt og demokratisk jordeierskap på den endeløse prærien. Byene på Østkysten vokste derimot raskt daden industrielle revolusjon skjøt fart også i Amerika, hvor stål- og kullindustri la grunnlag for de første millionbyene. Effektiviseringen av jordbruket ietterkrigstiden skapte en ny bølge av urbanisering over hele USA, og forstadslivet inntok plassen som det kulturelle ideal i hverdagslivet og i populærkulturen. Prærielivets enebolig ble også idealet i byene, som fikk en forstadsbebyggelse som la beslag på enorme arealer - bundet sammen av personbilen. Amerikanske byers tettbebyggelse har enorm utbredelse sammenliknet med europeiske og asiatiske byer av tilsvarende befolkning.
De dominerende verdensbyene i USA erNew York på østkysten ogLos Angeles på vestkysten. Andre viktige byer erSan Francisco i vest,Boston i øst, hovedstadenWashington ogChicago, den største innlandsbyen. Fordi amerikanske byer har vokst svært langt utover de etablerte bygrensene, opererer statistikkbyråetUnited States Census Bureau med en romsligere definisjon kalt primærstatistikkområde, for å rangere storbyområdene. I alt 55 byområder hadde i 2015 mer enn én million innbyggere, mens ytterligere 45 hadde mer enn en halv million. Tabellen nedenfor viser folketall for de største byene regnet både som utvidet storby-konurbasjon medregnet forsteder (Metropolitan Statistical Area), og det strengere definerte byområdet uten forsteder (Census Designated Place, ellerIncorporated Place). Utover dette operer USAs statistikkbyrå og budsjettkontor også med to enda videre storbydefinisjoner -Combined Statistical Area ogCore Based Statistical Area - som regner et større økonomisk omland med til storbyene, men folketall etter disse CSA- og CBSA-metodene er ikke gjengitt i tabellen nedenfor.
Bob Dylan har siden han slo igjennom i 1960-årene hatt en enorm innflytelse på amerikansk musikkliv. Blant sjangerne han har vært innom erfolkrock,rock,blues ogcountryrock.
Svært mange av musikksjangrene som er populære verden rundt har sin opprinnelse i USA. Spesielt sørstatene har stått i førersetet når det gjelder musikalsk innovasjon.
Blues oppsto som arbeidssanger (såkalteshouts) for svarteslaver. Musikkformen bygger på mønstre fra afrikansk musikk, og forteller gjerne om sangerens motgang og ulykke. Etterandre verdenskrig spredde bluesen seg nordover fraMississippideltaet, ogChicago ble bluesens hovedstad. Kjente amerikanske bluesartister er blant annetJohn Lee Hooker ogMuddy Waters.
OgsåRock and roll startet i afrikansk-amerikanske miljøer. Rocken ble en kommersiell verdenssuksess medElvis Presleys gjennombrudd i1956, og førte til at foreldregenerasjonen ble sjokkert av ungdommens (etter datidens standarder) seksualiserte dansing. Eksporten av rock var en viktig faktor i amerikaniseringen av store deler av Vest-Europas kulturliv etter andre verdenskrig. Rocken har holdt seg populær i den vestlige verden helt siden femtitallet, og hver generasjon har utviklet musikkformen videre.Sekstiåtterne haddeJimi Hendrix ogBob Dylan med sine politiske antikrigsbudskap, mens slutten av syttitallet så fremveksten av arbeiderklasserock med blant annetTom Petty ogBruce Springsteen. Med nittitallet komgrungen, med band somNirvana ogSoundgarden.
Rapperen50 Cent. Rap ogHiphop oppsto i det afrikansk-amerikanske miljøet iThe Bronx iNew York på slutten av syttitallet,[118] og har senere fått bred appell i mange ungdomsmiljøer.
Jazzen oppstod iNew Orleans på slutten av attenhundretallet.[120] Musikksjangeren var en blanding av afrikanske rytmer og europeisk musikktradisjon. Sjangeren «ragtime» oppstod først i New Orleans i 1890-årene, og ble senere popularisert avIrving Berlin ogScott Joplin. Fra bydelen Storyville i New Orleans kom også undersjangerenDixieland. På tyvetallet flyttet jazzmiljøet nordover tilChicago, der artister somJoe «King» Oliver ogLouis Armstrong blomstret. Samtidig vokste det frem et spennende musikkmiljø iNew York, der den såkalteHarlem Renaissance førte med seg kulturell nyskapning med basis i de svarte delene av byen. Viktige jazzmusikere med base iHarlem varCount Basie,Fletcher Henderson ogDuke Ellington.
Tidlig amerikansk kunst (syttenhundretallet og første halvdel av attenhundretallet) fokuserte på historie, da den unge nasjonen søkte etter en nasjonal identitet. Artister somJohn Trumbull malte motiver fraden amerikanske uavhengighetskrigen. Fra1820 oppstoHudson River School, en retning innenfor malekunsten som fokuserte på landskapsmalerier. Hudson River-kunstnerne inspirerte senere kunstnere somWinslow Homer ogThomas Eakins.
EkteparetGeorgia O'Keeffe ogAlfred Stieglitz var svært viktig for amerikansk kunst. Stieglitz var en pioner når det gjaldtfotografi som kunstform. O'Keeffe var en viktigmodernistisk maler, og oppnådde rekordsummer for verkene sine på tyvetallet.
Det har vært produsert filmer i USA helt siden slutten av1800-tallet, og helt siden tiden rundt første verdenskrig harHollywood vært symbolet på amerikansk filmindustri. Hollywoods gullalder var fra slutten av 1920-årene (da lydfilmen kom medThe Jazz Singer i 1927) til begynnelsen av 1960-årene da industrien fikk økonomiske problemer.
Pizza er en populær matrett i USA. Bildet viser pizza slik den serveres iChicago, som skiller seg fraNew York-varianten ved den tykke bunnen, og de svært store mengdenekjøtt ogost. Den må i motsetning til andre pizzaer spises med kniv og gaffel.
De forente statersmultikulturelle arv gjør landets kjøkken svært variert. Mange av matrettene som i dag oppfattes som typisk amerikanske er egentlig bragt til landet av innvandrere, og senere tilpasset amerikansk kultur.
Typiske amerikanske matretter omfattersmultringer,eplepai,pølse i brød,hamburger ogpizza. Hamburgere og pizza kommer henholdsvis fraTyskland ogItalia, men har fått endret formen i USA. Typisk så endres gjerne størrelsen på rettene når mat blir «amerikanisert», da amerikanske porsjoner er kjent for å være relativt store.
I de senere år har mat inspirert fraMexico, såkaltTex-Mex, blitt svært populært i USA. Matretter fra Mexico inkluderer blant annettaco ogburrito.
Det er fire store idretter i USA. «De fire store» eramerikansk fotball (NFL),baseball (MLB),basketball (NBA) ogishockey (NHL). Dessuten får collegeidrett svært mye oppmerksomhet, medNCAA-systemet.Super Bowl er det største og mest sette sportsarrangementet i USA.Motorsport er også populært i USA.NASCAR-løp trekker store tilskuermengder, og er spesielt populært i sørstatene.
^En alternativ forklaring er at navnet "Amerika" skriver seg fra waliseren Richard Ameryk, mannen som finansierte John Cabots ekspedisjon til Nord-Amerika i 1497 og 1498.«Davies.PDF ADDRESS: Wales and America, John Davies, University of Wales, Aberystwyth»(PDF).North American Journal of Welsh Studies Volume 1, Number 1-2 (Winter-Summer 2001). North American Journal of Welsh Studies, Vol. 1, 1. 2001. Arkivert fraoriginalen(PDF) 16. desember 2008. Besøkt 30. november 2008.«Arkivert kopi»(PDF). Arkivert fra originalen 16. desember 2008. Besøkt 14. desember 2010.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^Ferguson, C. A., Finegan, E., Heath, S. B., & Rickford, J. R. (red.). (2004).Language in the USA: Themes for the Twenty-first Century. Cambridge University Press.
^Schildkraut, D. J. (2001). Official-English and the states: Influences on declaring English the official language in the United States.Political Research Quarterly, 54(2), 445-457.
^Ray, S. (2007). Politics over official language in the United States: Aspects of constitutional silence on the status of English.International Studies, 44(3), 235-252. DOI: 10.1177/002088170704400303
^Adams, K. L., & Brink, D. T. (Eds.). (2020).Perspectives on official English: The campaign for English as the official language of the USA. Walter de Gruyter.
^Califa, A. J. (1989). Declaring English the official language: Prejudice spoken here.Harv. CR-CLL Rev., 24, 293.
^Warhol, L. (2012). Creating official language policy from local practice: The example of the Native American Languages Act 1990/1992.Language Policy, 11, 235-252. DOI 10.1007/s10993-012-9248-5
^Petter Stålenheim, Damien Fruchart, Wuyi Omitoogun og Catalina Perdomo (2006).«SIPRI Yearbook, 2006. Kapittel 8» (på engelsk). Stockholm International Peace Research Institute. Arkivert fraoriginalen 8. mai 2007. Besøkt 18. mai 2007.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abcd«National Transportation Statistics» (på engelsk). Research and Innovative Technology Administration – U.S. Department of Transportation (US DOT). 2010. Arkivert fraoriginalen 7. oktober 2010. Besøkt 17. oktober 2010.
^abWaterman, David; Han, Sangyong og Ji, Sung Wook (august 2009).«Old Media vs. the Internet in the United States»(PDF).The 7th Annual Asian Media and Communications Forum and Asian City Forum, (på engelsk).CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^«Crime in the United States, 2009» (på engelsk). United States Department of Justice, Federal Bureau of Investigation. september 2010. Besøkt 18. oktober 2010.
^Sabol, William J; West, Heather C og Cooper, Matthew (30. juni 2010).«Prisoners in 2008» (på engelsk). U.S. Department of Justice, Office of Justice Programs, Bureau of Justice Statistics. Arkivert fraoriginalen 28. juli 2011. Besøkt 18. oktober 2010.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
(ingen forfatter oppgitt) (1995).Colleges of agriculture at the land grant universities: a profile. National Research Council, Committee on the Future of the Colleges of Agriculture in the Land Grant University System / National Academies Press.ISBN9780309052955.
Flamming, Douglas (2009).African Americans in the West. ABC-CLIO.ISBN9781598840025.
Maccambridge, Michael (2004).America's Game : The Epic Story of How Pro Football Captured a Nation. Random House.ISBN0-375-50454-0.
Randel, Don Michael, red. (2003).The Harvard dictionary of music. Harvard University Press.ISBN9780674011632.
Stamsø, May Britt og Jakobsen, Ole Skau, red. (1994).Verden i Dag: USA I. Oslo: Bonniers Spesialblader og Bøker.ISBN82-7748-005-9.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Watson, Robert P. (2005). «The Politics and History of Terror». I Lansford, Tom; Watson, Robert P.; Covarrubias, Jack.America's War on Terror. Ashgate Publishing.ISBN9780754677857.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
.svg)
![Kart over De forente stater[1] Sambandsstatene[2]](/mt/?noimg=&dark=on&url=https%3a%2f%2fno.wikipedia.org%2fwiki%2fFil%3aUnited_States_(orthographic_projection).svg)
_(2).jpg)
_(cropped).jpg)
