Tyana ellerTyanna (gammelgresk:Τύανα;hettitisk:Tuwanuwa) var en oldtidsby i denanatoliske provinsenKappadokia, i dagenstyrkiskeKemerhisar,Niğde-provinsen. Byen var hovedstaden til etluvisktalendenyhettittiske kongerike i det 1. årtusen f.Kr.
Tyana er den byen som ble referert til ihettittiske arkiver som Tuwanuwa. I løpet av den hettittiske perioden rundt 1500 f.Kr. var Tuwanuwa blant de fremste bosetningene i regionen sammen med Hupisna, Landa, Sahasara, Huwassana og Kuniyawanni.[1] Den sørsentrale regionen i Anatolia ble omtalt som «nedre land» i hettittiske kilder og dens befolkningen var hovedsakelig luvisktalende.[2]
Som følge av at det hettittiske riket kollapset ble Tuwanuwa/Tuwana en betydningsfull by i de uavhengige nyhettittiske kongerikene. Det er usikkert om det var underlagtTabalriket lengre nord, men det er sikkert at ved slutten av 700-tallet f.Kr. var det et uavhengig kongerike under en hersker som het Warpalawa (iassyriske kilder omtalt som Urballa).[3] Han figurer i flerehieroglyfiskeluviske inskripsjoner som er avdekket i regionen, inkludert et uthogd monument i fjellet vedIvriz.[4] Warpalawa er også nevnt i assyriske tekster under navnet Urballa som den første i en liste av de som har betalt tributt til den assyriske kongeTiglat-Pileser III og senere i et brev fraSargon II.[3] Warpalawa ble antagelig etterfulgt av sin sønn Muwaharani. Hans navn figurer i et annet monument funnet iNiğde.[5]
Igresklegende ble byen først kalt for Thoana ettersom Thoas, entrakisk konge, var dens grunnlegger.[6] Den var lokalisert iKappadokia ved foten avTaurusfjellene og i nærheten avde kilikiske portene.[7]
Xenofon nevner den i sin bokAnabasis under navnet Dana som en stor og framgangsrik by. Den omliggende sletten var kjent som Tyanitis. Byen var det påståtte fødestedet til den kjente filosofenApollonios fra Tyana fra100-tallet e.Kr. Denromerske poetenOvid plasserte fortellingen omFilemon og Baukis i dens nærhet.[8]
I henhold tilStrabon var byen også kjent som «Eusebeia ved Taurus». Under den romerske keiserenCaracalla ble byenAntoniana colonia Tyana. Etter å ha alliert seg med dronningZenobia avPalmyra, ble den angrepet og erobret avAurelianus i272, men han ville ikke at hans soldater plyndret den, etter sigende for at nevnte Apollonios kom til ham og tryglet for at byen ble spart.
I372 delte keiserValens provinsen Kappadokia i to, og Tyana ble hovedstaden ogmetropolis forCappadocia Secunda. Isenantikken var byen også kjent som Christoupolis (gresk: Χριστούπολις, «Kristusbyen»).[9]
Som følge av demuslimske erobringene og etableringen av en grense mellomDet bysantinske riket og deislamske områdene langs Taurusfjellene, ble Tyana viktig som en militær base grunnet dens strategiske posisjon ved veien tilKilikia ogSyria viade kilikiske portene, som lå rundt 30 km sør for byen.[9] Av den grunn ble byen stadig utsatt fra muslimske angrep. Byen ble først herjet avumajjadene etteren langvarig beleiring i708,[9][10] og forble forlatt for en del tid før den ble gjenoppbygd. Den ble deretter angrepet av muslimene på nytt og okkupert av denabbasidiske kalifenHarun al-Rashid i 806. Han begynte å ombygge byen til en militær, muslimsk base og bygget også enmoské der, men evakuerte den etter at den bysantinske keiserNikeforos I kjøpte seg en fred.[11]
Det forhindret ikke at byen igjen ble angrepet, erobret og rasert av abbasidene underAl-Abbas ibn al-Ma'mun i 831.[12] Abbas gjenoppbygget stedet tre år senere som militær befestning som forberedelse av kalifal-Ma'muns planlagte angrep motDet bysantinske riket, men etter Ma'muns plutselige død i august833 ble angrepet oppgitt av hans etterfølgeral-Mu'tasim og den halvt oppbygde byen ble rasert på nytt.[13]
Byen forfalt i tiden etter933 til tross for at den muslimske trussel ble mindre.[9]Ruinene av Tyana er lokalisert ved dagens Kemerhisar, nær 5 km sør forNiğde.[9] Der finnes levninger av en romerskakvedukt og flere gravgrotter.
Som nevnt over opprettet keiser Valens i 372 provinsenCappadocia Secunda hvor Tyana ble densmetropolis. Det førte til voldelig stridigheter mellom Anthimos, biskop av Tyana, ogBasilios av Cæsarea (senere helgenkåret). De begge ville ha så mange underbispedømmer som mulig. En gang rundt640 hadde Tyana tre av disse, og det var det samme antall på900-tallet.[14] Den franske kirkehistorikerenMichel Le Quien har listet 28 biskoper fra Tyana,[15] blant disse var:
I mai 1359 var Tyana fortsatt en metropolis,[16] men i 1360 haddeCæsarea sikret seg administrasjonen av den.[17] Fra da av var dets bispedømme kun titulært.
