Turakofamilien ellerturakoer (Musophagidae) er enfamilie med mellomstore til store fargerikegjøklignendetrelevendefugler, som erstedegne forAfrika. Turakofamilien er eneste familie i ordenenturakofugler (Musophagiformes).
INorge har (noen av) disse eksotiske fugleartene også vært kjent under navn sombananetere oghjelmfugler. Det første har nok sammenheng med kostholdet, mens det andre henger sammen med den iøynefallende fjærkammen mange av artene har på hodet.
Turakoene er i hovedsak mellomstore fugler (typisk 40–54 cm og 200–350 g) der kjønnene er ganske like, menkjempeturakoen,Corythaeola cristata, blir omkring70–75 cm stor, og hunnen (822–1 231 g) veier normalt mer enn hannen (857–949 g). Artene har relativ kraftig krummetnebb (av varierende farge) og lang stjert.[2]
Turakoene har en svært spesiellfjærdrakt, i det den har to naturligefargestoffer,turacin (rødt) ogturacoverdin (grønt), som kun eksisterer hos turakoer. Fjærdrakten domineres av blått, blåfiolett, fiolett, grønt, rødt og gult i flere nyanser, ofte sterke farger. Et par av artene er også relativt fargeløse, nærmest grå og grå-hvite. Mange har dessuten en iøynefallende fjærkam på hodet.[2]
Artene er trelevende og trives i nesten alle typerskogkledd landskap og påsavanne med spredt skogvekst, men de foretrekker lavlandsskog med trekronetak og montane skoger.[2]
Turakoene er hovedsakeligstandfugler og ikke spesielt gode flygere og må jobbe iherdig når dem flyr, men de er gode til å ta seg rundt i greinverket på trærne og har god gripeevne med de kraftige føttene.[2]
Turakoene har tradisjonelt blitt regnet tilgjøkfuglene (Cuculiformes), men moderne forskning har avdekket at slektskapet til denne gruppen ikke er så nært som tidligere antatt. Derfor er turakoene nå plassert i sin egen orden, Musophagiformes. Sammen med gjøkefugler ogtrapper (Otidiformes) danner turakoene gruppenOtidimorphae.[2]
Slektskapsforholdet mellom de tre ordenene er imidlertid ikke helt klart. I dag regnes turakoer og trapper somsøstergrupper, men dette har kun 55prosent støtte i datagrunnlaget. Derfor har noen fremmet enhypotese om at turakoer oggjøkefugler kan være søstergrupper, men hypotesen har foreløpig ikke blitt testet skikkelig.[3]
Turakoene deles vanligvis inn i treunderfamilier og består av 23arter, fordelt i tislekter. Inndelingen under følger i hovedsak Veron & Winney (2000)[4] og Njabo & Sorenson (2009),[5] med noen justeringer av Boyd (2015).[3]
Handbook of the Birds of the World Alive regner 24 arter, i detCorythaixoides leopoldi har fått status som selvstendig art.[2] De fleste andre (herunderAvibase medBirdLife International), regner imidlertid denne fuglen som en underart avgråturako,C. concolor.[3], og den blir derfor ikke listet her. Man må uansett regne med endringer i denne gruppen i tiden som kommer, siden den ikke regnes som avklart.
Norske navn følgerNOF, men eventuelle navn i parentes er nødvendigvis ikke offentlige navn.[1]
^abSyvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22).Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008.Norsk Ornitologisk Forening
^Veron, G., and B.J. Winney (2000), Phylogenetic relationships within the turacos (Musophagidae), Ibis 142, 446-456.
^Njabo, K.Y., and M.D. Sorenson (2009), Origin of Bannerman's TuracoTauraco bannermani in relation to historical climate change and the distribution of West African montane forests, Ostrich 80, 1-8.
.jpg)
