| Tupolev Tu-142 | |||
|---|---|---|---|
 Tu-142MR | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Anti-ubåtfly /maritimt patruljefly | ||
| Produsent | Tupolev | ||
| Første flyvning | 1968 | ||
| Introdusert | 1972 | ||
| Status | Operativ | ||
| Brukt av | Russlands marine Den sovjetiske marine | ||
| Produsert | 1968-1994 | ||
| Antall produsert | 100 | ||
| Utviklet fra | Tupolev Tu-95 | ||
Tupolev Tu-142 (NATO-kallenavn:«Bear F og Bear J» ) er etmaritimt rekognoseringsfly basert påbombeflyetTupolev Tu-95. Tu-142 ble produsert forSovjetunionens marine fra1970, og inkluderte en rekke endringer i forhold til Tu-95. Blant de viktigste var en forsterket vinge med nye dobbeltspaltedeflaps og et 1,78 m forlenget skrog, i tillegg til nyavionikk og kommunikasjons- og radarutstyr relevant for flyets nye rolle. Tu-142 er også utstyrt medsonarer, anti-ubåttorpedoer ogsynkeminer for jakt på ubåter, og redningsutstyr. Flyets spesielle 8-bladete, kontraroterende propeller er kjent for å produsere kraftig støy.
Tu-142 («Bear-F» ) ble produsert fra 1970, før det ble erstattet avTu-142A som introduserte noen mindre endringer. Større endringer ble introdusert medTu-142M, blant annet ble skroget ytterligere forlenget med 23 cm og førerkabinen ble modernisert. Ytterligere oppgraderte varianter erTu-142M2, som ble operativ i1982, ogTu-142M3. Åtte Tu-142M har også blitt solgt til denindiske marine.
Tu-142MR («Bear-J» ) er et flyvende kommunikasjonssenter som har som hovedoppgave å opprettholde kommunikasjon mellom kommandosentraler og strategiske ubåter. Den er lett gjenkjennelig med sine mange antenner (se bilde), og er blant annet utstyrt med en vinsj med en flere kilometer lang antenne.
| Dimensjoner | Tu-142M |
|---|---|
| Vingespenn | 51,10 m |
| Lengde | 49,50 m |
| Høyde | 12,12 m |
| Vingeareale | 311,10 m² |
| Ytelser | |
| Topphastighet | 925 km/t |
| Maksimal lastet vekt | 185 000 kg |
| Operativ rekkevidde | 6 400 km |
| Annet | |
| Motor | 4× KKBM NK-12MVturbopropmotorer (11 033 kW hver) |
