Köppens skjema deler klimaet inn i fem klimasoner i tillegg til flere klimatyper og klimaundertyper. Hvert enkelt klima blir representert ved en bokstavkode på to til fire bokstaver.
Tropiskregnklima (Af): Alle tolv månedene har en nedbørnormal på minst 60 mm. En finner vanligvis dette klimaet innenfor 5–10º fra ekvator, men i Mellom-Amerika kan de strekke seg så langt som 25º fra ekvator. Dette klimaet er dominert avden intertropiske konvergenssonen året rundt, og har lite årtidsvariasjon.Regnskogene i verden har tropisk regnklima.
Enkelte av områdene som har dette klimaet har jevnt fordelt nedbør gjennom hele året (f.eks. stillehavskysten av nordvestligeSør- ogSentral-Amerika fraEcuador tilCosta Rica), men i mange tilfeller er perioden da sola står høyest og dagene er lengst den våteste (som iIndonesia). Andre områder (somMalaysia) er våtest når sola står lavest og dagene er kortest.
Enkelte områder med dette klimaet finner man i ytterkanten avtropene, og nesten bare på den sørlige halvkulen. Et sted erSantos iBrasil.
Merk at en kan ha visse klimatiske variasjoner gjennom året også i den tropiske sonen, men en har bare små forskjeller i tallet på timer meddagslys og i månedlige (eller daglige) temperaturvariasjoner gjennom året. De klimatiske variasjonene er mindre tydelige enn i den tempererte sonen, og det er stort sett nedbørsfordelingen gjennom året som varierer.
Tropiskmonsunklima (Am): Denne typen klima er mest vanlig i Sør-Asia og Vest-Afrika og kommer som et resultat avmonsunen. Monsunvinden endrer retning med årstiden. Steder med dette klimaet får mindre enn 60 mm i den tørreste måneden, men mer enn (100 – (total årlig nedbør {mm}/25)).
Enkelte andre områder passer også inn i denne kategorien, og disse blir kaltpassatvind littoralklima fordi østlige vinder fører med seg nok nedbør i «vintermånedene» til at klimaet ikke blir tropisk savanneklima.Jakarta iIndonesia ogNassau påBahamas er slike steder.
Tropisksavanneklima (Aw): Denne typen klima har tydelige tørkeperioder, der de tørreste månedene har mindre enn 60 mm nedbør og i tillegg mindre enn (100 – (total årlig nedbør {mm}/25)).
De fleste områdene med slikt klima finner man i de ytre områdene av den tropiske sonen, men av og til også innenfor tropene (somSan Marcos iColombia).
Av og til blirAs brukt istedenforAw hvis tørketiden oppstår mens solen står høyt på himmelen og dagene er lange. Dette er tilfelle i deler avHawaii, Øst-Afrika (Mombasa,Kenya) ogSri Lanka (Trincomalee).
For å finne grenseverdien for nedbøren (i millimeter) kan en multiplisere den årlige middeltemperaturen i ℃ med 20, så legge til 280 om 70 % eller mer av den totale nedbøren kommer i det halvåret sola står høyest på himmelen (april-september på nordlige halvkule, oktober-mars på sørlige), eller legge til 140 om 30–70 % av den totale nedbøren kommer i denne perioden, eller 0 om mindre enn 30 % av den totale nedbøren kommer i denne perioden.
Hvis den totale nedbøren er mindre enn halvparten av grenseverdien for gruppe B, blir klimaet klassifisert somBW (ørkenklima). Hvis den totale nedbøren er mindre enn grenseverdien, men mer enn halvparten av grenseverdien blir klimaet klassifisert somBS (steppeklima).
En kan legge til en tredje bokstav for å indikere temperaturen. Tidligere betegneth klima på lave breddegrader (årlig middeltemperatur over 18 ℃),k klima betegnet midlere breddegrader (årlig middeltemperatur under 18 ℃). I dag er det derimot vanlig å brukeh når den kaldeste måneden har middeltemperatur over 0 ℃, ogk blir brukt når minst en av månedene har middeltemperatur under 0 ℃.
Enkelte ørkenområde på vestkystsiden av tropiske eller nær-tropiske område har lavere temperaturer enn andre område på samme breddegrad (på grunn av kalde havstrømmer nær kysten). Desse områdene har oftetåke og laveskyer, selv om disse områdene er blant de tørreste på jorda med omsyn på nedbørmengdene de får. Dette klimaet blir av og til merkaBWn og sted på dette finner en iLima,Peru ogWalvis Bay,Namibia.
Av og til blir det lagt til en fjerde bokstav for å indikere om det er en markert forskjell i nedbørmengde mellom vinter og sommer. Den våteste måneden skal da ha minst 60 mm normalnedbør hvis alle tolv månedstemperaturene er over 18 ℃, eller 30 mm hvis ikke. I tillegg må de ha minst 70 % av den totale nedbøren i samme halvår. Bokstaven som blir brukt indikerer imidlertid når den «tørre» tiden oppstår, ikke den «våte». Dette fører til et skille slik atKhartoum,Sudan harBWhw,Niamey,NigerBShw,El Arish,EgyptBWhs,Asbi'ah,LibyaBShs,Umnugobi,MongoliaBWkw, ogXining,KinaBSkw.BWks ogBSks eksisterer ikke hvis en har under 0 °C i den kaldeste måneden. Om kravene forw ellers ikke er oppfylt, legges det ikke til en fjerde bokstav.
Dette klimaet har en middeltemperatur over 10 ℃ i de varmeste månedene, og de kaldeste månedene en middeltemperatur mellom −3 og 18 ℃.
Den andre bokstaven indikerer nedbørmønsteret.w indikerer tørre vintre. Den tørreste vintermåneden har en normalnedbør som er mindre enn en tidel av den våteste sommermånedens nedbørmengde. En variant stiller krav om at også at den tørreste vintermåneden skal ha en nedbørnormal mindre enn 30 mm.s indikerer tørre sommere. Den tørreste sommermåneden skal ha en nedbørnormal mindre enn 30 mm eller en tredel av den våteste vintermånedens nedbørmengde.f blir brukt når nedbøren er så jevnt fordelt over året at ingen av vilkårene forw ogs er oppfylt.
En tredje bokstav indikerer hvor varm sommeren er.a indikerer at den varmeste måneden har en middeltemperatur over 22 ℃.b indikerer en middeltemperatur under 22 ℃ der minst fire av månedene har en middeltemperatur over 10 ℃.c tyder at tre eller mindre av månedene har en middeltemperatur over 10 ℃.
Middelhavsklima (Csa,Csb): Et temperert, subtropisk klima. Denne typen klima har en vanligvis på vestsiden av et kontinent mellom 30º og 45º, og er typisk forMiddelhavsområdet samt kystene avCalifornia,Chile ogAustralia. Disse klimasonene ligger ipolarfrontområde om vinteren og har dermed moderate temperaturer og ustabilt vær medregn. Somrene er varme og tørre på grunn av subtropiskehøytrykk,[1][2] med unntak av områder ved kystområder som får milde somre, der kalde havstrømmer kan føre til tåke, men motvirke regn. For å klassifisere til middelhavsklima må stedet ha mindre enn 40 mm nedbør i tre sommermåneder.[trenger referanse]
Fuktig subtropisk klima (Cfa,Cwa): Dette klimaet opptrer i indre strøk og ut mot østkystene av Nord-Amerika, Sør-Amerika og Kina. I motsetning til middelhavsklima er somrene fuktige med ustabile tropiske luftmasser eller pålandspassatvind. I Øst-Asia kan vintrene være tørre (og kjøligere enn andre steder på samme breddegrad) under påvirkning avSibirhøytrykket og somrene våte under påvirkning avmonsunen.
Maritimt klima (Cfb,Cwb):Cfb-klima har en på vestsiden av kontinent mellom 45º og 55º, vanligvis like ved polsiden av middelhavsklima, men i Australia finner en dette klimaet sør for det fuktige subtropiske klimaet og på noe lavere breddegrader. I Vest-Europa finner en dette klimaet opp til 63ºN (som inkluderer store deler av kysten langsNorge). Dette klimaet blir påvirka avpolarfronten hele året, med tilhørende ustabilt og ofte skyet vær. Somrene er forholdsvis kjølige på grunn av skydekket, mens vinterne er mildere enn i andre klimasoner på samme bredder.
Cfb klima har en også i høyere strøk i visse tropiske områder der klimaet ellers ville ha vært tropisk regnklima om dette ikke hadde vært for høyden.Bogotá,Colombia er kanskje det beste stedet.
Cwb har en bare i høyere strøk der klimaet ellers ville ha vært tropisk savanneklima.
Maritimt Subarktisk klima (Cfc): Dette klimaet har en på polsiden av det maritime tempererte klimaet, og bare i en smal kyststripe på vestsiden av kontinent som ligger nær polene. På nordlige halvkule gjelder det også øyene som ligger utenfor kysten langt mot nord.
Dette er klima med de varmeste månedenes middeltemperatur over 10 ℃, og den kaldeste måneden under −3 ℃. Disse sonene er vanlig i de indre områdene avEurasia ogNord-Amerika og påSveriges og USAs østkyst 40–60°N. På sørlige halvkule er denne typen klima svært sjelden på grunn av mindre landmasser og svært små landmasser sør for 40ºS. Unntaket er høyere områder avNew Zealand.
De andre og tredje bokstavene betegner som for gruppe C nedbørmønsteret og hvor varm sommeren er, mens en tredje bokstav,d, indikerer at tre eller færre måneder har middeltemperatur over 10 °C og en minimumstemperatur under −38 ℃ i den kaldeste måneden.
Fuktig kontinentalklima (Dfa,Dwa,Dsa):Dfa klima har en vanligvis på breddegrader rundt 40º. I Øst-Asia strekkDwa klima seg lenger sør på grunn avSibirhøytrykket, som også fører til tørrere vintrer. Somrene kan derimot være våte på grunn avmonsun.
Dsa har en bare i høyere strøk nær område med middelhavsklima, slik somCambridge,Idaho ogSaqqez iIran.
Kontinentalklima med varme somre eller halvpolere klima (Dfb,Dwb,Dsb):Dfb ogDwb klima finn en vanligvis rundt 50ºN i Nord-Amerika, og rundt 60ºN i Sentral- og Øst-Europa ogRussland, mellom maritimt klima og kontinentalt polarklima.
Dsb har en i høyere strøk, hovedsakelig i Nord-Amerika, der en ellers ville hatt middelhavsklima.
Kontinentaltsubarktisk klima (Dfc,Dwc,Dsc):Dfc ogDwc klima har en på polsiden av de andre gruppe D klimasonene, for det meste rundt 50ºN, selv om det kan strekke seg så lang nord som 70ºN.
Kontinentalt polarklima med svært harde vintre (Dfd,Dwd): Dette klimaet har en bare øst iSibir. Steder somVerkhojansk ogOjmjakon får svært lave temperaturer om vinteren, de laveste på hele nordlige halvkule.
Dette klimaet er karakterisert ved temperaturer under 10 ℃ i alle månedene.
Tundraklima (ET): De varmeste månedene har en middeltemperatur mellom 0 og 10 ℃. En har denne typen klima i de nordligste områdene av Nord-Amerika og Eurasia, og på øyene omkring. Det kan også finnes i ytterkantene avAntarktis, nærliggerende øyer og sørligeChile.
ET har en også i høyere strøk utenfor arktiske områder, særlig over tregrensen som i store deler av fjellstrøkene i Norge.
Permafrostklima (EF): Alle tolv månedene har middeltemperatur under 0 °C. Dette klimaet er dominerende iAntarktis og indre område avGrønland.
Av og til blir det brukt en tredje bokstav tilET hvis sommeren eller vinteren er tydelig tørrere enn den andre halvdelen av året.Qikiqtaruk ellerHerschel Island, utenfor kysten av Canada har derforETw mensPic du Midi de Bigorre i de franskePyreneene harETs.
Hvis nedbøren er jevnt fordelt kan en brukeETf. Her gjelder de samme reglene som for gruppe C og D, men i tillegg må den våteste måneden ha minst 30 mm nedbør (gruppe E kan være like tørr og tørrere enn gruppe B, men fordampinga er mye mindre).
Norge kommer inn under flere av klimasonene i Köppens klimaklassifisering, hovedsakelig innenfor de tempererte og de kontinentale klimasonene. Kyststrøkene fra vestsiden av ytre Oslofjord og helt nord til Troms har maritimt klima (gruppe C). Indre områder av Østlandet, Sørlandet og Trøndelag har kontinentalt klima med varme somre, mens sørlige deler av Finnmark har kontinentalt polarklima (gruppe D). Fjellstrøkene og Svalbard har tilnærmet arktisk klima (gruppe E).
Enkelte klimatologer mener at Köppensystemet kan gjøres bedre, særlig med tanke på gruppe C som mange mener spenner over et for stort område. I 1966 foresloJohn Griffiths ei nysubtropisk klimasone, som har middeltemperatur i de kaldeste månedene mellom 6 og 18 ℃, noe som vil dele gruppe C i to like store deler.
Et annet punkt er gruppe B der en mener at bare to termale underkategorier er for lite. Det er foreslått at en istedenfor en egen gruppe, legger en bokstav til en av de andre gruppene –S forsteppe ellerW (ellerD) forørken.
En tredje idé er å danne enmaritim arktisk ellerEM sone innenfor gruppe E for å skille relativt milde maritime steder (somUshuaia,Argentina eller de ytreAleutene) fra kaldere, kontinentale tundraklima.
McKnight, Tom L; Hess, Darrel (2000): «Climate Zones and Types: Highland Climate (Zone H)» i:Physical Geography: A Landscape Appreciation. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall, s. 237-240.ISBN 0-13-020263-0
Kottek, M., J. Grieser, C. Beck, B. Rudolf, & F. Rubel (2006): «World Map of the Köppen-Geiger climate classification updated» i:Meteorol. Z., 15, 259-263. DOI: 10.1127/0941-2948/2006/0130'
