Trio (nært beslektet medtersett) betegner oftest etensemble med tre utførende musikere.
Trio brukes også om mellomstykket i en sats på A-B-A-form, men denne artikkelen omhandler begrepet i den første betydningen.
Avgrensingen mellom trio og tersett er ofte tilfeldig, men her er noen ledetråder:
Ikunstmusikken er den vanligste triobesetningenpianotrioen medfiolin ogcello. De mest kjente verkene er skrevet avLudwig van Beethoven,Johannes Brahms,Antonín Dvořák,Felix Mendelssohn Bartholdy,Wolfgang Amadeus Mozart ogRobert Schumann. OgsåJoseph Haydn skrev sent i karrieren betydelige trioverk, og alleredeJohann Sebastian Bach føyde enbassgambestemme til fiolin og cembalo.
Stryketrioen er også vanlig, oftest med fiolin, bratsj og cello.Ludwig van Beethoven ogWolfgang Amadeus Mozart skrev kjente stryketrioer ogAntonín Dvořák skrev en «tersett» for to fioliner og bratsj.
Det finnes mange andre triobesetninger. Kjente eksempler er Beethoven og Brahms som begge skrev en trio for klaver, fiolin ogWaldhorn og MozartsKegelstatt-trio for klaver, bratsj og klarinett. Det ble skrevet viktige verk for uvanlige besetninger, men de er bare unntak.
Etter navnet å dømme hørerbarokkmusikkenstriosonate i denne kategorien, men her dreier begrepettrio seg om antall stemmer. Siden en klaverspiller kan spille alle tre stemmene alene, ellergeneralbass-stemmen kan utføres av flere musikere kan en triosonate framføres av færre eller flere enn tre musikere.
Ijazzmusikken finnes det tallrike eksempler på trioer som spiller i de forskjelligste besetninger. Noen eksempler er: